farlige følelser....

[Anonym bruker]

var på byen forrige helg, og traff en utrolig søt og grei mann. han hadde noe helt eget over seg, en helt spesiell sjarm, og jeg falt hodestups for han, men problemet er bare at jeg er gift!

burde selvfølgelig bare unngått all kontakt og fortsatt mitt vanlige liv som om ingenting har skjedd, men får aldeles ikke denne mannen ut av hodet. tenker på ham konstant, drømmer om ham, klarer nesten ikke å sove om nettene.

bruker kveldene på å smugchatte med ham på nettet, og å fundere på hvordan jeg kan få møtt ham igjen. prøver å samle meg, og å bestemme meg for å kutte ham ut, men det er så €$$£!! vanskelig!!

 

har jo allerede den beste mannen i verden, et lite barn å ta vare på, og ting er alt i alt veldig bra! denne "nye" mannen er et fantastisk menneske, men tror ikke vi hadde fungert sammen i hverdagen i det hele tatt. har i tillegg altfor lite felles til at eg evt forhold kunne hatt sjangs, så det er nok bare spenningen og nyhetens interesse som trigger meg.

 

prøver å ta meg sammen, å si til meg selv at dette er galskap, men det hjelper liksom ikke. hele greia er kun basert på følelser, og null fornuft!!

prøver å la være å gi etter, la være å treffe han igjen, men aner ikke om jeg klarer. samtidig har jeg forferdelig dårlig samvittighet ovenfor familien min, og er livredd for å risikere det livet jeg har fra før.

 

måtte bare tømme hodet litt, det er veldig mye der akkurat nå.

[Anonym bruker]

hører vel egentlig ikke helt hjemme på dette forumet, med mindre mannen finner ut hva som foregår mellom ørene mine.....

[Anonym bruker]

Det går over... hehe.

 

Det er hardt å unngå slike følelser når man er i lange forhold. Men man må bare huske at gresset ikke er grønnere. Hvis man gjør noe med det, er man nesten pliktig å fortelle partner om det og da kan man risikere å miste alt man har sammen.

 

Man kan jo selvfølgelig prate med andre, og ikke gjøre noe mer enn det. Etterhvert vil forelskelsen gå over og man er tilbake til normalen igjen. Men det kan jo ta tid. Husk at kanskje mannen din har følt det samme om noen, uten at du vet det. Hva ville du følt om han gjorde noe mer med det?

 

Det er ikke lett nei, har vært der selv. Jeg gjorde noe mer, jeg var utro. Jeg var forelsket... trodde jeg iallfall. Det var utrolig spennende. Men sliter enda med det, og jeg har ikke fortalt noen om det. Men en dag kommer det nok fram, og da sliter jeg. Men der og da klarte jeg ikke la være, tenkte ikke i det hele tatt. Ville bare følge hjertet mitt.

 

En annen ting som er viktig å ha i bakhodet er at det kan ha alvorlige konsekvenser hvis man er riktig uheldig. Jeg har ei vennine som nesten var utro med en annen, men trakk seg i siste liten. Noen få uker etterpå fant hun ut at hun var gravid, selv om hun gikk på prevansjon. Hadde hun gjort det, ville hun ikke visst hvem som var faren ;O Skummelt!!

 

Lykke til Håper du finner ut av følelsene dine og klarer å finne ut hva du egentlig vil. Kanskje er det noe helt annet enn det du tror selv...

 

 

[Anonym bruker]

Er litt i samme situsjon som deg.

E i et forhold med en mann som er fantastisk på alle områder.

Det eneste skår i hvrdagen er at han har vært utro, og løyet til med flere ganger.

 

Nå vet jeg ikke hva jeg føler lenger, og er usikker på mine følelser.

 

Nå har jeg møtt en mann, han er utrolog kjekk og spennende og vi har hatt mye kontakt siste tiden ( dårlig timing)

Vi har ikke hatt sex, bare nesten

Jeg tenker på han hele tiden, finner unnskyldninger for å møte han hele tiden.

Vet ikke om jeg er forelsket eller om det bare er en søken om trøst eller hva.......

Men for min del er jeg litt der at jeg driter i det...og tenker han får "smake sin egen medisin".

Det får gå som det går.