HATER å være alene hjemme

[Anonym bruker]

Er skikkelig husredd. Nå har jeg nesten ikke sovet i hele natt. Bare ligger og lytter etter lyder. Mannen min jobber bort 3 uker i strekk, så jeg er mye alene.

 

Noen som har noen gode råd før det klikker helt for meg? Kjenner at jeg har lettere for å kjefte på ungene også. Har denne angst følelsen i meg og da blir jeg så lett oppfarende. Igår kjeftet jeg på datteren min da hun ikke ville legge seg. Skikkelig unødvendig. Endte med tårer og dårlig samvittighet.

[Anonym bruker]

Er du redd ditt eget hjem? Hva er du redd for da? Lyder?!!

Synst du høres ut som en 7-åring........

 

Om du får angst for å være uten en mann bør du oppsøke hjelp.

Dette er da ikke normalt!

 

Kan forstå at noen savner mannen når han er borte, men redd????

Nei, her er jeg ikke med.

[Anonym bruker]

Ha TV'en på, selvom du ikke nødvendigvis ser på den..Ikke la det bli heeelt stilt i huset, for da blir du bare liggende å lytte etter lyder;)

[Anonym bruker]

Jeg er redd for ran o.l. Det har vært endel ekle ran i nabolaget. Jeg var aldri redd før jeg fikk barn, men nå kjenner jeg bare på meg at jeg er "beskytteren" og får ikke sove. Alltid på vakt.

[Anonym bruker]

Så få deg en alarmknapp da. Jeg har en slik som ligger på nattbordet.

Da kommer et vaktselskap på besøk:)

 

 

[Anonym bruker]

Det har jeg...uten det hadde det vært totalt krise

[Anonym bruker]

Er vell ganske normalt og kjenne på den følelsen. Jeg har også en mann som jobber 14 dager ute i strekk. Og jeg hater de nettene. Jeg er ikke husredd, men får liksom ikke til og sove. Ligger og lytter og hører etter ukjente lyder.

Jeg har begynt å snakke med meg selv når jeg legger meg og forteller meg selv høyt at her i huset er det ingen, dørene er låst og jeg er trygg. Sier også til de harmløse spøkelsene at de må bare være i huset, men være stille og ikke skremme meg og barna... hehe Men funker faktisk.

 

Har også alarm som hjelper veldig på tryggheten!

 

[Anonym bruker]

oi - da skulle jeg hatt store problemer ettersom jeg er MYE alene hjemme!

 

tror det er lurt å finne årsaken, og se hvordan du kan manipulere deg selv til å kutte ut redselen. - eller ev fjerne årsaken om det går.

[Anonym bruker]

Vel, jeg er bare redd for ting som i praksis kan skje. Ikke overtroiske ting, men det er er klart at det ikke skjer så mange. Jeg er vel pessimisstisk av natur, tenker at det skjer sikkert meg. Samtidig vet jeg at jeg ikke kan forsvare meg eller ungene hvis noe virkelig skjer. Forferdelig er det iallefall. og jeg er helt utslitt.

[Anonym bruker]

dytter