Hvordan takler man noen som blir fornærma hele tiden?

[Anonym bruker]

Jeg har ei søster som stadig blir fornærma for noe. Gjerne for ting hun ikke har noe med. Nå er det fordi pappa har rund bursdag og vi skal lage selskap for han. Han har spesifikke ønsker for maten, og det synes de fleste av oss at han skal få, men ikke hun. HUN hadde tenkt noe annet, og er nå fornærma for at det ble hans ønske som ble gjeldende og at vi støtter han.

 

Hadde hun enda gått og vært fornærma for seg selv så hadde jeg blåst en lang marsj i det, men hun er langsur og blir krass, vrang osv...og hun er over 40 så å tro at hun skal vokse det av seg...vel, det toget har nok gått!

 

Det virker som hun tar alt personlig, selv ting som ikke handler om henne! Er det noen som har noen gode måter å takle dette på? Lure ting å si?

[Anonym bruker]

har desverre ingen gode råd.jeg har minimalt med tålmodighet med slike barnslige folk,de er energistjelere delux og har et kjedelig liv om de absolutt må irritere seg over alt og alle hele tiden.

 

du får si det rett ut til henne:det er pappas bursdag og hans ønsker teller mye mer enn dine ønsker,så cool it!

[Anonym bruker]

Hadde hun vært min søster så ville jeg bedt henne om å slutte å være så jævla selvsentrert!

[Anonym bruker]

Har en svigerinne som er akkurat slik-blir fornærmet for hver minste lille ting. Alt og ingenting kan få henne til å furte, og da får de rundt svi...løper på byen og forteller overdrevne historier og direkte løgner. Vi har vært nødt til å kutte kontakten.

Har snakket med noen som kjente henne da hun var liten: Hun har i følge dem alltid vært slik...."stikker seg på alt"

Utrolig slitsomt...

[Anonym bruker]

Vi har en sånn i familien. Jeg fikk til slutt nok ved et tilfelle og sa rett ut hva jeg syntes om oppførselen hennes da og ved tidligere anledninger.

 

Ba henne ta en kikk på seg selv og hvor selvsentrert hun var og hvor utfattelig barnslig jeg syntes hun var. Sa at jeg kanskje kunne forstått en 5 åring som trasset og ville være i sentrum for oppmerksomheten, men en 37 åring ble bare for dumt.

 

Jeg gjorde meg skikkelig hard for det kom både tårer og argumenter, men alle ble slått tilbake med respons til hvor egoistisk hun er/var.

 

Ingen var glad i henne og tok hensyn til henne bla bla bla. Neida, ingen tar hensyn til deg. Det er derfor moren din ble hjemme i stedet for å reise på hurtigrutetur med sønnen og svigerdatteren sin. Fordi du laget så helvete over at det ikke passet DEG å bli med akkurat da. Det er derfor faren din måtte feire 70 års dagen sin på et spa-hotell i stedet for hjemme som han ønsket.

 

Jeg har gått og irritert meg i flere år om hvordan hun trosser igjennom viljen sin i alt og det hjelper ikke at folk unnskylder henne med at hun alltid har vært sånn. Eller, bare gi henne viljen sin så slipper vi alt det maset og gnålet.

 

Jeg var ikke sinna eller det minste slem. Bare ganske bestemt og lot meg ikke vippe av pinnen. Og det var SÅÅÅÅ deilig å endelig ha sagt i fra. Og det utrolig er at hun faktisk har skjerpet seg.

 

Jeg tror så lenge man lar de få viljen sin så vil de bare fortsette. De ser jo at de funker. Hvorfor i all verden skal man gå på tåhev bare fordi de blir sure. Da får de bare bli det har blitt min mening de senere årene.