Min mor var utro mot min far da jeg var liten

[Anonym bruker]

Jeg vistte ingenting om det. Jeg vokste opp i en helt vanlig familie. Min mor og min far var alltid der for oss. Vi hadde en fin og god barndom.

 

 

Som voksen fikk jeg deiset i trynet at min far hadde vært utro mot min mor. Det hadde skjedd en gang da vi var små. Det var en av mine venninner som betrodde meg det en gang i fylla. Hun hadde overhørt sine foreldre snakke om det. Og i fylla fortalte hun meg at hun visste det.

 

Jeg ble helt satt ut, drakk meg dritings og havnet på sykehuset den kvelden. Måtte pumpes. Jeg var 21 år gammel, og hele min verden falt i grus der og da.

 

Nå noen år etter har jeg fått det mer på avstand. Men det tok tid. den første tiden etter slet jeg kraftig med vonde tanker. Jeg holdt det for meg selv. Jeg turte ikke fortelle noen hjemme om det. Jeg turte ikke spørre min far om sannheten. Jeg var livredd for å ødelegge mine foreldres forhold. Det var en vond tid for meg.

 

Men så en dag nådde jeg grensen. Jeg var sliten av alle de vonde tankene, og bestemte meg for at jeg måtte få vite. Vite om det stemte, sånn at jeg kunne komme meg videre.

 

Jeg konfronterte så en dag min far. Jeg håpte at han ville si det var oppspinn. Men det gjorde han ikke. Han fortalte meg at det hadde skjedd en gang. Han hadde vært på en firmafest, og han hadde vært utro i fylla. Ung og dum som han sa. Ingen hadde sett de, men hun han var utro med hadde betrodd det til en venninne, som igjen betrodde seg til noen. Og nå flere år etter hadde ryktet spredd seg til meg. Min far tok det veldig tungt at jeg hadde fått vite det på denne måten, og han ble helt knust. Heldigvis hadde han den gang fortalt det til min mor, og de hadde jobbet seg sammen gjennom det.

 

Etter dette ble jeg endelig letta, og jeg har klart å komme meg hel gjennom det. Men klart det er arr på sjelen min, og i hjertet mitt. Jeg synes det er ubehagelig å tenke på hvem som vet om dette, og hva folk sier. Jeg synes det er pinlig at min venninne vet det. Jeg skulle ønske hun aldri hadde fortalt meg det, og at jeg fortsatt var uviten. Men vi vet jo alle at sannheten alltid kommer for en dag.

 

Min venninne var veldig lei seg for at hun hadde fortalt meg det, og at hun hadde gjort det i fylla. Men jeg klandrer henne ikke for det. Jeg forstår at sånt er vondt å vite om andre. spesielt om ens venninner og andre nære.

[Anonym bruker]

oops feil i overskriften. Det var min far som var utro mot min mor

[Anonym bruker]

ja sånn er livet. ikke annet å si noen ganger blir vi overasket og andre ganger er det virelig sårende. men livet går som regel videre.

[Anonym bruker]

Vondt. Men tross alt, du kan være glad for at de fremdeles er gift. Mange av dem som snakker om dere har nok foreldre som er skilt, eller er skilt selv.

[Anonym bruker]

Ja, jeg er heldig som fortsatt har gifte foreldre, og som elsker hverandre høyt. Og jeg er glad for at jeg endelig har funnet roen. Men det er ekkelt å tenke på at ens egen far har vært utro. At han har ligget med en annen kvinne, og at andre vet om det. Jeg er enda redd for at han skal være det igjen. Enda jeg nå er voksen likssom. Det er vanskelig. Folk som ikke har opplevd dette selv, kan ikke forstå hvor ubehagelig det er.

 

 

Jeg vet at min far har respekt for min mor, og at han aldri deltar på fester eller arrangementer alene lenger. Men den ekle redselen er der allikevel. Den slipper aldri taket. Kan bare forestille meg hvordan det må være for de som blir bedratt. Uff det er grusomt. Håper jeg aldri opplever det.

 

Skulle ønske de som vurderer å være utro, noen sekunder så barna sine for seg. Hadde bare visst hva det kan gjøre med dem. Tror nok ikke de ville gjort det da.

[Anonym bruker]

Huff, så fælt at du fikk vite det på denne måten. Har du snakket med din mor om dette da ? Hvordan klarte de å komme seg videre.

[Anonym bruker]

Ja jeg har snakket med min mor om det. Hun tok det opp med meg, for å forklare sin side av saken.

 

Hun fortalte at hun slet med det i mange år, og at det er der enda den dag i dag. De gikk sammen til en terpeut, og fikk proffesjonell hjelp sammen. Denne terapeuten la all skyld på min far, og henvendte seg mest mot han. Han jobbet mest med å få han til å forstå at ansvaret var ene og alene hans, og at det var han som måtte jobbe for å få det til å fungere. At han måtte godta at min mor alltid ville slite med mistro og usikkerhet, og at han bare måtte godta at hun trengte tid, og at hun måtte få stille krav til han.

 

Kravene hun stilte var bl.a at han ikke fikk gå alene på fester eller på byen o.l Og at de skal ha tilgang på hverandres mobiltelefoner, pc og post o.l. Hun fortalte meg at han selv ønsket dette, for han var livredd for at hun noen gang skulle komme til å tvile på ham. Med andre ord så har han lagt seg lanhflat for henne. Han er faktisk livredd for å miste henne.

 

Ellers har de vært flinke til å pleie forholdet. De reiser mye alene, og de koser seg ekstra mye sammen. På denne måten har det styrket forholdet sånn generelt sett. De tilbringer omtrent all sin tid sammen, og de trives begge med det.

 

Nå var jo denne utroskapen en engangshendelse, så det har nok vært litt lettere enn om han hadde vært utro flere ganger, eller hatt et forhold over tid.

 

Men jeg må jo innrømme at det preger meg også den dag i dag. Når jeg vet at min far kunne være utro en gang, er jeg ikke 100% sikker på at det aldri kan skje min mann. Det er vondt å tenke på synes jeg.

 

Hi

[Anonym bruker]

Jeg syns kanskje du overreagerer litt jeg da. Du kan ikke helt seriøst mene at noe din far gjorde for mange år siden, preger deg som voksent menneske i dag?

 

Jaja, det er jo forsåvidt godt at noen folk ikke opplever så mye motgang, så sånne ting kan svi så forferdelig...