Minsten her har lakenskrekk og jeg blir gal snart!! :((( Hva i alle dager kan vi gjøre?

[Anonym bruker]

Ja, han har rett og slett lakenskrekk, og vi begynner å bli ganske frustrerte nå. Han er nå 7,5 mnd og siden han ble født har han hatt et stort nærhetsbehov. Som nyfødt så måtte han ligge i fanget å sove, hvis ikke ble det hylgrining og null søvn. 2,5 mnd lærte han å sove i vugge og vogn, og vi fikk endelig tid til å gjøre noe annet. Da var det ganske bra i 2 mnd, sov for det meste andre plasser enn i fanget vårt. LItt over 4 mnd begynte nattevåken, hylskreik og var helt utrøstelig hver eneste natt. Fant ut at han gikk ned i vekt så vi begynte med grøt, ble litt bedre etter det, men er fortsatt våken 20 ganger om natta, minst. Må bysses, eller aller helst ligge imellom oss, slik at han kan kose med hår og ansiktet vårt. Ja, nå er han altså 7,5 mnd, må bysses til alle dupper og kveld, våkner X antall mange ganger iløpet av kveld og natt. Har ofte ikke rukket å sette oss ned i sofaen før han er våken igjen, så vi løper opp og ned hver sin gang. Og på natta er han ofte utrøstelig. Nå har jeg bukt 3 kvarter på å legge han til første duppen, fordi jeg har nekta å byssa, han må da sovne i vogna når jeg står å triller og rister og synger... JEG ER SÅ SLITEN... vet ikke om innlegget her har noen sammenheng eller om det er forståelig. Jeg er bare så himla sliten av nattevåk, av å løpe opp og ned for å bysse han i søvn om kveldene. I 7, 5 mnd har jeg lagt meg sammen med lilleprinsen her, ikke mannen min. Han har jeg ikke hatt nærkontakt med siden han ble født. Ja, dvs også si sex... Hvorfor er han sånn?

Jeg vet av ferbermetode, men er helt imot, så hva i alle dager kan vi gjøre???? Får pupp 2 ganger om natta enda, har akkurat gått fra 3 til 2 måltider. Kan jo kutte en pupp når han gråter likevell. Skal veie han imorgen for å se om han trenger mer mat, selv om han faktisk får ganske mye.

Er dette virkelig vanlig? Jeg blir snart gal jeg!

MEGA syteinnlegg etter en vanskelig natt og en vanskelig legging til førsteduppen... HUFF, beklager!

Han er forresten blid og fornøyd så lenge han ikke trenger å sove....

[Anonym bruker]

Ferber er du imot, og det er uansett for tidlig.

 

Det du kan prøve hvis du takler litt gråt, og stoler på at han ikke blir redd når du er der, er å legge ham i sengen på rommet sitt. Og så sitter du ved grindsengen, helt inntil, men uten å se på ham. Han ser da at du er der, men uten at han får oppmerksomhet. Så sitter du der, og gradvis kan du trekke deg litt og litt unna. Kan sikkert ta sin tid i begynnelsen. Til slutt klarer du å trekke deg helt ut av rommet, han lærer at han blir jo ikke tatt opp likevel, samtidig som han vet at du er der, og derfor føler seg trygg. All gråt er ikke lidelse fra barnets side.

 

Det er ikke greit for barnet heller, å skulle kjempe for å få viljen sin hele tiden. Når han lærer at det ikke nytter uansett, vil han selv kunne slappe av, og får mye bedre netter. Gjør det samme når han våkner om natten, gå opp og si at mamma er her, og sett deg ved sengen på samme måte, men uten å fysisk ta ham opp av sengen.

 

Kanskje kan det også hjelpe å legge en t-skjorte under ham, som lukter av deg. Og varmeflaske i sengen før du legger ham.

 

Spiser han greit med grøt osv? Hadde jo vært en fordel om du kunne slippe å amme så mange ganger om natten, det høres ikke greit ut i det hele tatt. Du må jo være utmattet. Og jeg ville mistenkt at det er kos han er ute etter mer enn mat.

 

[Anonym bruker]

Takk for svar og råd. Vi har en til på 2,5 år så vi gjode det du skrev i innlegget for å lære han å sovne selv i senga. Forskjellen her var bare at han gråt ikke. Han lå å prata og kosa seg til vi sovna. Gikk vi derimot, så gråt han. Bukte litt tid, men det fungerte uansett veldig godt. Jeg gikk lengre og lengre unna senga, osv, alt det du skrev her. Vips så lærte han seg til å sovne i senga selv, uten gråt Men denne lille prinsen.. uff, ja har prøvd det samme på minsten også.. Men når det ha gått to-tre timer og vi sitter der enda, så har vi bare gitt opp.. Men burde kanskje prøve det igjen nå.. er kanskje en mnd, halvannen siden vi satt i timesvis atme senga hans.. Om natta, ja da er vi egentlig så utslitt at ingen av oss orker noe annet enn å bysse, for så å legge han sammen med oss. da roer han seg. blir fort lettvinte løsninger når man er trøtt vet du han spiser grøt 2 ganger daglig, pluss at vi har et fruktmåltid og har akkurat begynt å introdusere middag.. vet ikke om han trenger det, men vi skal veie og se imorgen.

kjenner jeg savner sammenhengende søvn nå og koooos med mannen! har vell ikke sovet lengre enn to timer sammenhengende søvn siden han var helt fersk og faktisk sov 3-4 timer i slengen

[Anonym bruker]

t skjorte skal også prøves desperat.no hehe..

[Anonym bruker]

uffa ikke greit det der. har hatt en liten slik en jeg og. da han var 11 mnd hadde vi prøvd alt bortsett fra ferber. jeg var i mot den jeg å. men fikk information hos hs og det var ikke slik jeg trodde. så vi valgte å forsøke og vet du det gikk kunn tre netter og jeg økte ikke "gråte" tiden i det hele tatt vi holdt oss på 3 min jeg hadde ikke samvittighet til mer.

 

før dette hadde hs gitt oss "sovemedisin" til gutten dette virket ikke slik det skulle.

 

vi hadde vært hos heeler det hadde gjort det litt bedre men fortsat en hysterisk gutt om natten.

 

vi hadde altid faste leggerutiner så der trengte vi ikke gjøre noe med.

 

snakk med hs de har gjerne noen forslag og alternativer. og de tvinger deg ikke til ferber. eller noe annet.

[Anonym bruker]

uff, jeg får mageknipe av å tenke på at dette skal fortsette i flere måneder til... kan ikke helt fatte dette jeg. Han er verdens blideste på dagtid. Gråter aldri med minde han skal ha mat. Alle påpeker det, og hvis det hadde vært noe med han, så måtte vell det ha gitt utslag på dagtid også??? Så hovedmistanken er kos, ja, men hvorfor tar det så lang tid før han roer seg når vi bysser da?? kanskje han er overtrøtt og sliten han å, kanskje det er det som gjør det? et par timer søvn om gangen,er jo lite for han også. Han burde jo ha sovet hele natten gjennom etter boka,så ser den.. Hmm... Det er bare så ubeskrivelig frustrerende!!

[Anonym bruker]

Har dere sjekket at det ikke er noe galt med nakke/rygg? Vet om en lite gutt som hadde det på samme måte, ville ikke sove, og våknet mange ganger i løpet av natten. Da foreslo en jordmor at de skulle sjekke om det var noe en kiropraktor kunne gjøre med det.... Er verdt å sjekke ut i alle fall!

[Anonym bruker]

Har vært inne på tanken.. siden han heller ikke liker noe spesielt å ligge på magen.. kort utholdenhet... men burde han ikke vært sutrete på dagtid også? hvis det var noe i veien mener jeg..? da e han jo smøøørblid....

 

pussig denne siden her forresten, står at mange har svart, men får bare opp 3 svar jeg..

[Anonym bruker]

Jeg skrev et laangt svar nylig. Uten å kopiere teksten før jeg postet. Håper det dukker opp snart. Handler om high need babies, dr. Sears...

[Anonym bruker]

har ikke kommet opp noe, men har vært å lest litt. noe stemmer jo, men så gjør jeg det riktige ifølge dem også. Jeg gjør det ikke interessant for han å våkne, det blir ingen mammakos og prating og dulling, ja, sett bort fra at jeg holder han da. og det er vell noe med det da... at vi må slutte med det...