Merker dere at enkelte blir fullstendig uinteressante når de har vært hjemmeværende over en lengre periode?

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som er hjemme på 5.året. Hun er meget aktiv på facebook (som mange andre). Statusoppdateringene hennes vitner om sviktende sosial intelligens, og jeg setter det i sammenheng med at hun ikke har noe nettverk jobbmessig siden hun ikke jobber. Det kan virke som om hun ikke klarer å snakke om andre ting en seg og sitt, og hun har blitt veldig navlebeskuende. Type: legge ut når hun legger seg, når hun står opp, hva som blir vasket i huset, hva som blir laget til middag (hjemmelaget må vite, det er superviktig for henne å poengtere) gjerne med bilder av middagen eller spikeren hun spikret i en dørlist den dagen. Og uansett hva andre gjør, så gjør hun det både mer/oftere og bedre. Har noen laget noe godt, har hun plutselig laget noe ennå bedre og helst dobbelt så mye, hvis dere skjønner? Og må selvsagt poengtere dette for alle andre på fb.

 

Er det jeg som er teit som legger så godt merke til dette? Egentlig synes jeg litt synd på henne, for hun må vel ha det ganske kjedelig når det mest spennende som skjer i livet hennes for tiden er når hun legger seg, når hun står opp og hva hun lager til middag?

[Anonym bruker]

hehe... Er generelt imot at folk bytter status flere ganger om dagen, og vi trenger virkelig ikke å få vite det hver gang noen slipper en fjert.. hehe

 

Men for å svare deg, så er det vel egentlig ikke så rart? Hvis hun bare går hjemme hele dagen, hver dag, så skjer det jo ikke så mye interessant i løpet av en dag heller. Jeg er sm pga bekkenløsning, barna er i barnehage/skole, og mannen er ikke her lenger. Så det er ikke så mye som skjer som det er verdt å fortelle andre. MEN så legger jeg ikke ut noe på fb heller. Mange tror at verden har stort behov for å vite ALT de gjør, og det er egentlig litt trist å tenke på at noen tenker sånn Dette er vel hennes måte å føle at hun fortsatt eksisterer og får litt oppmerksomhet? Nei, jeg veit ikke

[Anonym bruker]

Jeg syntes det kommer veldig ann på hvem det er snakk om, men de aller fleste blir utrolig slitsomme og kjedelige. Jeg syntes mange som er hjemme over lengre tid og med større barn er slappe. De gjør lite og det de gjør syntes de selv er stort. En jeg kjenner skrøyt av at hun var ute på tur med ungene hver dag og laget alltid middag. Turen med 4 åringen er på 500m-1 km og hun er aldri ute mer enn maks en time uansett vær. Ingen venner med barn. Jeg jobber fulltid og gjør de samme tingene etter jobb som hun gjør likevel ser hun på seg selv som "bedre". Det går ikke ann å prate om noe annet enn hennes sønn, hvilken pannekakeoppskrift som er best ol. Utrolig kjedelig. Jeg har stort behov for å prate om andre ting, hverfall av og til så det blir jo til at jeg prioriterer andre venner som gir meg mere. Jeg syntes også ungene til de som er hjemme lenge blir utrolig sære og vanskelige. Slitsomt å være sammen med slike barn som er mye for seg selv uten å sosialiseres med barn og fullstendig avhengig av voksenkontakt hele tiden.

[Anonym bruker]

Tja jeg er ikke akkurat en spennede person etter å ha gått hjemme i flere år, først nesten et år sykemeldt hvor jeg var hjemme/innlagt, så hjemme 2 år i permisjon (to veldig tette barn) Og deretter ble både alene og uten bhg plass slik at jeg måtte bli hjemme et år til. Så fikk jeg ikke full bhg plass og har derfor ikke fått jobb (selv om jeg prøver) dette året. Heldigvis får barna fullt etter jul.

 

Så 4,5 år med sydom, barn og å være hjemme.

Selv med en skillsmisse, og å ha flyttet i de årene hr jeg jaggu manglet innspill utenfra på den måten jeg hadde før og jeg har ingenting å fortelle folk.

Jeg er klar over det selv da og snakker lite om meg og mitt, mine bestevenner har ikke barn selv om vi er godt opp i 30 årene så jeg ungår å prate for mye om barna. Stort sett blir det at jeg spør dem om deres liv, og nok ungår å snakke om mitt for jeg ikke heller vil vise dem hvor deprimerenes og kjedelig det er for tiden.

 

Gleder meg til over Jul og håper virkelig jeg finner noe å gjøre fort, er så drit lei av å gå hjemme.

[Anonym bruker]

Ganske enig selv om jeg selv var hjemme med barn i over 4 år, merker det er godt å være ute og bruke hodet til andre ting.. har flere i familien som har vært hjemmeværende hele livet, og samtalene dreier seg stort sett om hus og hjem, matlaging, hvem de traff på butikken den dagen osv. De reiser aldri noen plass og lever i sin egen boble.

[Anonym bruker]

Ja jeg ser den, det skjer jo ikke så mye annet i livet når man er hjemmeværende. Men MÅ man da oppdatere alt som faktisk skjer hver dag? Spesielt når det er det samme dag ut og dag inn? Og konkurrere med alle andre uansett hva andre legger ut på fb? *lei*

 

HI

[Anonym bruker]

La nå denne stakkars damen få lov til å skrive hva hun vil på facebook siden sin da!!! herregud!

[Anonym bruker]

Hvor står det at hun ikke får lov til å skrive hva hun vil?

[Anonym bruker]

Jeg skal ikke sette alle under en kam, for jeg tror ikke alle blir kjedelige. Noen er flink til å være sosiale og engasjerer seg for litt dugnadsarbeid/frivillig arbeid.

 

Men av de jeg vet om så blir de nok kanskje litt kjedelige ja, for meg. De selv synes sikkert de har et fint liv hvor de syns at det å være hjemme og sysle er helt perfekt for dem. Men det virker nærmest som det har blitt en trend å være mest mulig husmor for tiden. Jeg har ikke sett makan til statusoppdateringer og bilder om strikking, kakebaking, brødbaking, perfekte familiebilder hvor man sitter rundt et bord og klipper i filt. Det er jo selvsagt bare bilder, og hverdagen består av mer enn bare det.

 

Jeg har nå vært hjemmeværende i over ett år, og blir det ett år til. Jeg føler meg allerede fantastisk kjedelig, selv om barna er hjemme for det meste. Man bruker mye tid på barna, og da er det godt å bare ha litt fred og ro og slappe av for seg selv med et eller annet. Jeg er omsvermet av lyder og ståk hele dagen og jeg har ikke noe stort behov for å være sosial. Heldigvis har de fleste venninnene mine barn selv, og jeg er den som er flinkest til å dra på besøk. Da har vi noe felles å snakke om. Jeg pleier å også å dra i åpen barnehage.

 

Ellers var jeg den partyjenta før. Var kjent i alle kretser for å være den som skapte liv og stemning på fest. Reiste hit og dit og kjørte bil land og strand for å besøke venninner, dra på shopping, kafeliv og denslags.

Jeg savner den tiden, men akkurat nå prioriterer jeg hjem og barn. Jeg kan ærlig innrømme at jeg syns det blir stusslig til tider, men jeg har ikke energi og overskudd til så mye mer dessverre.

[Anonym bruker]

hmmz.. Jeg er hjemmeværende nettopp fordi mannen min har såppas god inntenkt at vi klarer oss med den, så vi bestemte at det var like greit at jeg var hjemme med barn om jeg ville det sånn og situasjonen ikke snudde seg...

 

Har FB profil jeg å som de fleste andre, men jeg oppdaterer kanskje stasusen en gang i uka eller no, hehe Og jeg skriver sjeldent hva jeg lager til middag, ikke legger jeg ofte ut bilder, bruker som regel legge ut litt feriebilder fra sommeren å sånn..

Har en sønn på snart 2 og føler jeg ikke hat tid til å sitte på fb heletiden, han tar jo all min tid og energi, har flere venninner å menge meg, har jo et sosialt nettverk selv om jeg er hjemmeværende og masse å gjøre.. føler at når jeg er ferdig med en ting så er bare å begynne på nytt med det neste .. Jeg skjønner ikke hva ho gjør med barna sine hvis ho er hjemme med de ?? Stakkars unger, jeg bruker å fly ute med min for å aktivisere han og slite han ut litt..

Sier dette fordi du ikke må slå alle under en kam liksom, ikke alle er tomhua lathanser..

Men skjønner hva du mener, har ei bekjent som har vært hjemme i 8år nå, ho er sånn som du sier, skriver maange statuser om dagen, når ho står opp og nå er det middag, nå er det ut på tur, har shoppet det, nå er det kvelden, så natta FB !

Jeg å ei nær venninne, har pratet om dette og lurer på hvor ho gjør av ungene sine og hvordan ho får gjort all husarbeid ?? hehe

Når jeg logger meg på så ser jeg jo at det ikke er lange tida mellom hver av statusene hennes.. Skriver ofte at ho baker kaker Men ho legger faktisk sjeldent ut bilder av noe, men passer på å fortelle alt ho gjør...

Er ei som ALLTID forteller når ho drar på jobb og hver gang når ho er hjemme igjen

[Anonym bruker]

Det tror jeg har mer med personlighet å gjøre, enn hva det har med å være hjemmeværende.

 

Jeg har vært hjemmeværende i kanskje 15 år tilsammen, og legger da ikke ut slike oppdateringer. Følger med i samfunnet gjør jeg også

 

Men når det er sagt, så er det ikke så sikkert at din venninnne har det kjedelig. Kanskje hun har funnet sin hylle i livet?

[Anonym bruker]

Trist at du har det sånn da, håper du får orden på det etterhvert

Jeg har en dag i uke der jeg er ikke mamma eller hva jeg skal si, mannen ser etter barna, mens jeg er på kafe runder med venninner og er ute på et par pils og bare er ei JENTE.. veldig deilig, setter stor pris på å komme hjem igjen etter det og få kos av kjæresten, samma med han, han får sin dag ei uke til en guttekveld..

Var partyjente selv jeg til det fulle, men jeg savner det ikke på den måten, syns det er fint at det er ei stund imollom, ekstra morro føler jeg at det ikke er så ofte.. men det er meg da.. Føler jeg har festa ifra meg.

 

Kanskje ho jenta der bare er aaavhengig av fb og kommentarer ho får på bilda sine ?? Vet om flere som er over gjennomsnittet interesert i fb, hehe..

De jeg kjenner som er i jobb, har ikke stort mer enn meg å fortelle, samma huspratet og skal dit på ferie, vært på besøk der og vi reiste dit å gjorde det, vært på jobb, off er så sliten nå blir godt å komme hjem, det har de å fortelle meg da... Forteller om det samma og at jeg er sliten av det og det og skal bli godt å finne senga

Ikke hudflekk meg nå da dere som jobber, jeg mener ikke alle, skriver om de jeg kjenner.. Må bare si det, er så mange som plutselig tar av for ingenting her inne på bim..

[Anonym bruker]

Hun har det helt sikkert topp hjemme og kjeder seg ikke. Det forhindrer ikke at det muligens er litt kjedelig å snakke med henne når alt består av hvilke boller hun har bakt, hvilken dørlist hun har hamret, hvilken vegg hun har malt i dag, hvilken hjemmelagde middag som står på bordet den dagen osv osv;-) Jeg tror det er noe i det en over her nevnte, at hun har blitt avhengig av å få respons på fb siden hun ikke har noe særlig sosialt liv utenom. Alt dreier seg om ferier og helgene, selv om hun har hatt "helg og ferie" hver dag i mange mange år.

 

Klart hun må få skrive hva hun enn ønsker på sin egen fb, men det forhindrer ikke at jeg finner henne mindre interessant nå en før. Vi har ikke så mye å snakke om lenger når det bare er husmorprat og hva hun har shoppet og laget som står på listen over samtaleemner. Det hjelper heller ikke at hvis jeg har gjort noe kjekt så skal eller har hun gjøre/gjort noe myyyye kjekkere. Det er tydeligvis veldig viktig å virke bedre en alle andre, og spesielt meg. "Se hvor flink jeg er", hvis dere skjønner hva jeg mener?

 

HI

[Anonym bruker]

Søsteren min har vært hjemme i 16 år nå og er på den måten. Jeg måtte til slutt skjule statusoppdateringene hennes fordi jeg ikke fikk med meg hva andre skrev. Der var det minst 5-6 oppdateringer hver dag, og alle av den typen som du nevner. Har også ei venninne som er hjemmeværende som er på samme måten. Føler hun og søsteren min ligner hverandre litt i personlighet.

 

Har andre venner som er hjemmeværende uten at de nødvendigvis bor på fb og må fortelle oss andre om hver minste lille ting de gjør, men de vil jeg si er av en helt annen type.

 

Jeg har kuttet ut hele fb for en periode og må si at det fatisk har vært litt deilig ;-)