Fortvilet over en "venninne", trenger noen tips! :(

[Anonym bruker]

Har ei venninne som alltid har vært der. Vi har periodevis vært mye sammen og i andre perioder vært mindre sammen, men man har alltid uansett visst at man er der for hverandre og hun har også vært min forlover. De siste årene har ting dog forrandret seg og jeg lurer på om kanskje tiden er inne for bare å "ta hintet" og holde meg unna. Hva tror dere?

- Jeg kontakter alltid henne først

- Hun gjør dog alltid avtaler og møter opp på mitt initatv og er full av forklaringer på hvorfor det er så lenge siden sist

- De er alltid en selvfølge her om vi lager fest, vi blir aldri invitert til de. Heller ikke i dåp, der andre venner av de var invitert.

- Siste nå er at hun tydeligvis har opprettet facebook profil og hun er venn med både min bror og mor...

Og det er mye mer...

 

Kjenner jeg blir lei meg av slikt jeg! Sikkert barnslig, men jeg klarer aldri helt å fri meg fra tanken om at hun egentlig ønsker meg dit pepperen gror, men ikke tør si det. Hva tror du?

[Anonym bruker]

Om hun ikke ringer deg bør du kanskje ta hintet ja.

Jeg har flere venninner jeg har vokst fra som maser om møte. Jeg sier ja pga min dårlige samvittighet og enda dårlige bortforklaringer og unnskyldninger. Er nok på tide å gå et steg videre.

Man trenger ikke bli uvenner for å vokse fra hverandre.

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok bare latt være å kontakte henne, la henne ta neste intiativ, og la det bli som det blir. Noen vennskapsforhold fases bare ut, men taes kanskje opp igjen senere i livet. Kanskje dere bare trenger en pause fra hverandre? Betyr ikke at man er uvenner Men vondt, det er det, i alle fall når det kjennes ut som at en blir "dumpa".

[Anonym bruker]

Det kan gjør vondt ja, nesten som en form for "kjærlighetssorg"

Men det er kun 1 ting du bør gjøre, ikke kontakt henne mer. La hun kontakte deg. enkelt og greit

det gjør jeg om jeg er usikker på en person

[Anonym bruker]

Det virker som om hun ikke ser på deg som en spesielt nær venninne. Kanskje dere var det en gang i tiden, men ting har tydligvis forandret seg.

 

Kanskje har du også forandret deg. Se litt på deg selv og spør om du har oppført deg på en slik måte som gjør at hun ikke lenger ser på deg som en spesielt god eller nær venninne.

[Anonym bruker]

Jeg har også en slik venninne, som ble sånn etter hun fikk seg ny kjæreste for noen år siden. Nå er det som om at jeg ikke er bra nok for henne lengere, og hun har alltid andre vennepar enten på fest eller på middagsbesøk hos seg og samboeren. Vi har vært venner i over 20 år, hun var forloveren min og jeg var den som kom ilende når hun hadde det tungt og gråt når hun valgte å gå ifra sin forrige samboer. Men nå er jeg ikke bra nok lengere. Vi treffes kanskje 5-6 ganger i året og bor 800 m unna hverandre. Synes det er veldig trist, men noen ganger så vokser venner fra hverandre. Hun har en idè om hvordan det perfekte livet er, det involverer 2,5 barn, fint hus, campingvogn og fjell-liv, og har tydeligvis ikke rom for meg lengere. Alt hun skal gjøre skal gjøres som par, jeg elsker mannen min, men ønsker også å ha venninner som jeg kan treffe uten av samboerne våre skal være med. Tro det eller ei, jeg er faktisk ikke bitter :-) Ser at med henne stort sett ute av livet mitt har jeg fått rom for nye venninner, og det er ikke verst det heller :-)

[Anonym bruker]

Jeg har også en slik venninne, som ble sånn etter hun fikk seg ny kjæreste for noen år siden. Nå er det som om at jeg ikke er bra nok for henne lengere, og hun har alltid andre vennepar enten på fest eller på middagsbesøk hos seg og samboeren. Vi har vært venner i over 20 år, hun var forloveren min og jeg var den som kom ilende når hun hadde det tungt og gråt når hun valgte å gå ifra sin forrige samboer. Men nå er jeg ikke bra nok lengere. Vi treffes kanskje 5-6 ganger i året og bor 800 m unna hverandre. Synes det er veldig trist, men noen ganger så vokser venner fra hverandre. Hun har en idè om hvordan det perfekte livet er, det involverer 2,5 barn, fint hus, campingvogn og fjell-liv, og har tydeligvis ikke rom for meg lengere. Alt hun skal gjøre skal gjøres som par, jeg elsker mannen min, men ønsker også å ha venninner som jeg kan treffe uten av samboerne våre skal være med. Tro det eller ei, jeg er faktisk ikke bitter :-) Ser at med henne stort sett ute av livet mitt har jeg fått rom for nye venninner, og det er ikke verst det heller :-)

[Anonym bruker]

ta et hint, hun vil ikke være venninnen din lenger. synes det er rimelig innlysende utifra det du skriver