Noen med små barn med aspergers?

[Anonym bruker]

Hvordan er de?

 

Takk for svar

[Anonym bruker]

Hvordan var de fra de var året. Hvordan merket dere det. Hvordan har de vært i barnehagen.

[Anonym bruker]

Store søvnproblemer, sov aldri mer enn noen timer sammenhengende. Trengte minimalt med søvn, sovnet stort sett aldri før 22-23 om kvelden, var våken fra 05-05.30-tida og sov minimalt om dagen.

 

Gråt ekstremt mye og var fullstendig utrøstelig. Fantes ingen måte man kunne trøste eller roe på.

 

Likte ikke å sitte på fanget/kose.

 

Snakket perfekt språk veldig tidlig, setninger fra 1 1/2 års alder.

 

Lekte ikke med leker på vanlig måte, stilte figurer/leker på rekke eller i ring. Gjentok samme lekesekvenser gang på gang som en rutine. (litt eldre enn et år da)

 

Vanskelig å få kontakt med, svarte nesten aldri på spørsmål, gjorde ikke som h*n ble bedt om. Var usikker på om h*n hadde dårlig hørsel, siden vi ikke fikk kontakt.

 

Reagerte ekstremt sterkt på rare detaljer, rutinebrudd, endringer i planer. Fikk store raserianfall som varte i timevis med fysisk utagering (litt eldre enn et år).

 

spiseproblemer

 

Umulig å sette grenser for, reagerte ikke på nei, belønning eller konsekvenser. Skulle på død og liv gjøre det h*n ikke fikk lov til gang på gang.

 

Hodedunking, selvskading, framprovoserte oppkast.

 

Dårlig kulde- og varmefølelse

 

Ekstremt sensitiv i forhold til om klær godtas, mange klær gjør vondt.

 

Uvanlig smerteoppfatning - reagerte ikke på det som for andre gir sterke smerter, men småting kunne være grusomt.

 

lekte dårlig med andre barn, måtte bestemme alt - ellers raserianfall/forlot leken

 

Barnehagen så/skjønte aldri noe av dette, og maste og maste om at vi og barnehagen måtte ha de samme reglene - og mente at det var oss som foreldre det måtte være noe galt med, noe som selvsagt var en enorm ekstrapåkjenning for oss. Barnet vårt fikk forøvrig diagnosen som 6 åring, etter mange års utredning... (Begynte hos bup som 1 1/2 åring pga spiseproblemer).

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Det hjalp mye. Håper tross alt det går bra med barnet deres nå!

[Anonym bruker]

Lurer du på om ditt barn har aspergers?

[Anonym bruker]

Jeg nøyer meg med å skrive "signerer". Vi har hatt lite selvskading, men noe. Også sover vårt barn godt om natten og lenge på morgenen. Derimot bruker han lang tid på å sovne. Ellers er alt en beskrivelse av vår gutt.

[Anonym bruker]

Dette er i nær relasjon med meg. Det stemmer på mange måter.

[Anonym bruker]

Hvordan utartet spiseproblemene seg?

 

 

[Anonym bruker]

Det lurer jeg også på.

 

HI

[Anonym bruker]

21.28 her.

 

Min sønn har ikke alvorlige spiseforstyrrelser, men han har alltid spist veldig lite og vært generelt uinteressert i mat. Han har ingen sultfølelse heller. Sønnen har sine favoritter i en periode, og da spiser han virkelig bare den favoritten - helt til han går lei og ikke liker det mer. Allerede da han var baby var det slik. Da han var fem mnd nektet han å drikke mer mme, og fikk ikke i seg væske annet enn gjennom grøt på mange mnd.

Nå kan jeg feks lage hans favoritt til middag for å få høre at han ikke liker det mer. Man vet aldri om han liker maten eller ikke. Og det er ikke bare påfunn, for han klarer virkelig ikke spise mat han har gått lei av. Han spiser også ekstremt lite. Kanskje fem-seks biter til middag, 1-2 knekkebrød på skolen, 1 brødskive til frokost og muligens litt frokostblanding til kvelden.

[Anonym bruker]

Jeg har en datter på 8 år med Aspergers. Hun fikk diagnosen når hun var 6 1/2.

Hun leker mest med gutter, "skjønner" ikke jenters lek. Hun har problemer med sosiale situasjoner. Gutters lek er lettere for henne å ta del i, fotball, politi og røver etc er leker med klare regler.

Hun er ekstremt følsom for lukter, hun brekker seg hvis hun oppfatter lukter ubehagelig. Vi kan feks ikke ha enkelte oster på frokost bordet da hun finner lukten uutholdelig... Hun er også overfølsom for høye lyder, hun kan gråte hvis noen snakker for høyt.

Hun er meget sær i matveien. God apetitt, men enkelte retter klarer hun ikke konsistensen/lukten på.

Hun er følsom for hvilke klær hun kan bruke, hvis ting strammer, eller sokker har sømmer...

Hun blir hysterisk hvis ting ikke går som planlagt, det nytter IKKE å snakke henne til fornuft. Hun må ha faste rutiner, og hun må vite hva som skal skje, hvem som skal hente på sfo osv.

Hun kan gråte i timesvis over filleting.

 

Ellers er hun en morsom og aktiv jente, god i sport, aktiv og flink på skolen.

[Anonym bruker]

21:49 her igjen

Hun har aldri hatt problemer med soving. Sovet hele natten fra hun var et par måneder.

Det var først når hun begynte på skolen at vi skjønte at det var noe mer med henne enn at hun bare var litt "sær".

[Anonym bruker]

De snakker om det på NRK 1 nå...

[Anonym bruker]

Hei, vil bare takke dere for at dere tok dere tid til å svare. Fikk ikke sett de siste svarene før i dag:)

[Anonym bruker]

Vår sønn på 5 skal til utredning nå. Gruer meg litt, men skal bli godt å få svar. Han snakket tidlig, grovmotorisk klumsete, og finmotorisk forran de fleste på samme alder i barnehagen. stiller opp lekene i bestemte mønster, har hele leken planlagt i hodet, men er ikke så god til å komunisere dette, og blir derfor sint om noen bryter med hans plan, eller ikke følger hans strategi. Leker ofte ved side av de andre, fordi han ikke klarer henge med når leken i en gruppe endrer seg.

Har aldri hatt sove problemer, sov natta rundt fra han var 2 mnder, har aldri hatt vansker relatert til mat/kosthold. Har høy smerteterskel, er vanskelig å få kontakt med når han er engasjert i sin egen lek. I forsøk på å kommunisere med ham, svarer han ikke, så det er vanskelig å få en bekreftese på om han har fått med seg det som er sakt eller ikke. Sporer av hele tiden oom han får en handlingsrekke han skal forholde seg til....

Det er mange nyanser innen det som er normalt, og det er mange nyanser innen det som er sykt. Gutten vår har vansker og vi er redde for at han får problemer når han begynner på skolen. Vi hat allerede vært i kontakt med BUP, og sønnen vår får ekstra støtte i bhg allerede nå. En diagnose eller ikke er sånn sett ikke så viktig, så lenge han får den hjelpen som kreves utfra de vanskene han har.

Alikevell.. det skal bli godt å få et svar, og det kan bli lettere å forstå ham, om det er en diagnose som ligger til grunn... vi får se hva som skjer....

[Anonym bruker]

En diagnose kan være viktig fordi en diagnose utløser rettigheter; rett til behandling, div tiltak og økonomi avhengig av lidelse. Har du ingen diagnose, kan du heller ikke få behandling/tiltak.