Jeg er så lei meg !! Hvordan fikse dette?

[Anonym bruker]

Har vært sammen med en herlig mann i 8 mnd. Jeg har en sønn fra før, og vi har vært veldig forsiktige med å inkludere han siden vi ville være helt sikre først.

Men på søndag ville han ha en prat med meg og fortalte det at han ikke er klar til et liv med barn enda. Han er veldig glad i meg og gråt da han fortalte det. Han vil ikke gjøre det slutt,, vil ikke miste meg, men han er ikke klar.

Synes jo faktisk litt synd i han, for han sliter virkelig med dette.

Jeg vil ikke miste han, for vi er virkelig perfekte for hverandre og jeg tror jeg elsker han.

Trodde endelig at jeg hadde funnet den rette :-(

Jeg kan ikke gjør så mye fra eller til, for sønnen min har jeg uansett, og han er den viktigste i livet mitt.

Hva gjør jeg? Hva skal jeg si til han?

[Anonym bruker]

Umoden mann = ikke en skikkelig mann. Dumpe ham, gå videre.

[Anonym bruker]

Ja, hver gang en mann bestemmer seg for å ikke fortsette i et forhold er han umoden. Haha, skikkelig modne de damene som hevder det:)

 

Til HI, han var hvertfall ærlig. Da er det bare å fortsette livet som før du traff ham og vit at det alltid er vondt å bli avvist/dumpet men det slutter å gjøre vondt med tiden.

[Anonym bruker]

Ja, jeg synes ihvertfall han er umoden fordi han avslutter et svært godt forhold fordi hun har et barn. Hadde han vært en skikkelig mann så hadde ikke det vært et problem. Litt rart å komme med det 8 måneder inn i forholdet.

 

Nei, tror jeg melder meg litt ut her nå jeg. Det er jo bare dårlige vibber å få her.

[Anonym bruker]

Kanskje han bruker det som en unnskyldning.. for at det ikke føles helt rett for ham...

[Anonym bruker]

Ja, det kan jo være.

Men han har vært ærlig med meg hele tiden og senest i går kveld ringte han meg og sa at han vil ikke miste meg, men han vet ikke hva han kan gjøre.

Men klart, det kan være det ikke er de rette følelsene, men om det ikke er det tror jeg han hadde dumpet meg med en gang.

[Anonym bruker]

Om han ikke vil miste deg, så anbefaler jeg deg å gi han litt tid.

Kanskje dere kan ta en pause fra hverandre og la han kjenne på om han vil være uten deg?:-)

Det er jo tydelig at han er veldig glad i deg, så jeg ville nok holdt ut litt til.

Det er ikke bare bare å omstille hele livet sitt, spesielt med barn. De krever mye og forholdet blir jo med ett mye mer seriøst og kompilsert.

Om han virkleig er glad i deg, tenker han seg godt om og "tar deg tilbake".

Men jeg ville sett det an og ikke presse han, gi han litt tid.

Vet om flere som har hatt samme problemstillingen og det ordner seg stort sett om dere er ment to be .

Lykke til!:-)

[Anonym bruker]

Jeg brukte 9 måneder på å venne meg til at jeg skulle ha barn og 8 måneder etter fødsel synes jeg fortsatt det er rart og en omstilling å være mor.

 

Så 8 mnd. er ikke lang tid og det tar tid å venne seg til og bli komfortabel med det å ha barn og være forelder. Kanskje han bare trenger mer tid? Eller kanskje han ikke er klar for barn / vil ha barn? Og det er en ærlig sak og all respekt til ham som faktisk forteller deg dette og er ærlig mot deg.

[Anonym bruker]

Fortell han det du sreiv her vel Sønnen din går fremfor alt, det er barnet ditt og det viktigste i verden, og om ikke han er klar for å delta i deres liv sånn så er det faktisk hans tap... Selvfølgelig er det ikke noegøy når du føler sånn som du gjør, men hvis dere virkelig elsker hverandre så blir det veldig teit, og feil, av han å si at han ikke kan være sammen med deg fordi du har en sønn, og det er ikke han klar for. Han må jo skjønne at med deg så kommer det en familiepakke, han kan ikke bare velge deg! Dessuten lærer han nok å bli like glad i sønnen din som han er i deg, de trenger nok bare litt tid sammen Man blir utrolig fort klar når man må, eller når man virkelig går inn for det! sønnen din har sikkert godt av en guttekompis også, hehe Det er utrolig hva man får til så lenge man legger godviljen til!

[Anonym bruker]

Synes faktisk de var veldig fint av han å være ærlig om dette jeg da. I stede for å bare kutte deg ut, som mange andre gjør.

Kanskje du kan gi ha litt tid til, og hvis han da fortsatt ikke er klar, så er det nok best at dere går hver til dere.

[Anonym bruker]

Takk for svar!

Skal gi han litt tid, og håpe på det beste. Han er ikke en umoden mann, men er litt redd for det med familie. Men håper det går seg til :-)

[Anonym bruker]

Han er ærlig med deg og det er bra! Det er nok ikke lett for en mann og gå inn i et forhold med "full pakke". Han visste vel om at du hadde et barn og han har vel sikkert bare fått litt panikk.

Synes det er en ærlig sak og det gjør han ikke umoden i det hele tatt.

Nå vet jeg ikke hvor gamle dere er eller om han har barn fra før (det regner jeg ikke med? :-) ), men slike ting kan nok virke skremmende på hvem som helst.

Jeg ble sammen med mannen min for 4 år siden og han hadde da to barn fra før, jeg hadde ingen.

Jeg ble stormforelsket , men syntes også det var skremmende å plutselig få barn i livet mitt. Jeg gikk mange runder med meg selv, men fant til slutt ut at jeg ikke vil leve videre uten han i mitt liv.

Det har til tider vært litt tøft, men nå har vi det veldig bra sammen og har en datter sammen på snart 1 år :-)

 

Håper det ordner seg for dere, dere er jo veldig glad i hverandre og det er jo en god begynnelse ;-)

[Anonym bruker]

Jeg støtter de som sier ; gi han litt tid!

Synes ikke det er umodent av han, tvert i mot! Han tar jo dette seriøst og tar hensyn til dere alle tre.

Skjønner du er såret, men han kunne jo hoppet inn i det og SÅ blitt redd..det hadde vært mye værre. Du vet jo om han finner ut at han ønsker dette er det nøye gjennomtenkt :-)

[Anonym bruker]

Uff, du kommer til å bli SÅ dumpa!!

Bare å forberede seg, for dette lukter "uærlig mann" laaaaaang vei!

Good luck!

[Anonym bruker]

Mange menn får jo helt angst av tanken på familieliv.... så kanskje ikke så rart at han er usikker. Gi han litt tid, men samtidig kan du pushe litt. Hvor langt tid vil du gi han liksom....

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lenger små barn, og kjenner godt på det med å eventuelt møte en mann med små barn. Jeg vet helt ærlig ikke om jeg vil takle det særlig godt. Det er ikke lett når det ikke er ens egne barn.

 

Så jeg forstår kjæresten din godt, og forstår at det virker skummelt. Han ser jo ansvaret og "mangelen" på frihet, slik han er vant til. Det er ikke bare enkelt å skulle hoppe inn i et slikt ansvar, eller sammen med noen som har det ansvaret det er å ha barn.

 

Tror du skal være glad for at han er ærlig, og så får du ta tiden til hjelp. Kanskje han har fått det som heter "kalde føtter"? At realiteten er blitt klar for ham, og at han er redd?