frustrert! Ang å prioritere tid med barnet sitt...

[Anonym bruker]

Når du er helgepappa og har onsdagen i ukedagene med barnet. Hvordan i alle dager har en hjerte til å kutte ned på tiden sammen med barnet? Snart har han barnet sitt kun annen hver helg, og da er det veldig lett å levere til besteforeldrene.... Sier det er pga jobben.... bull!!! Jobben er ikke så avhengig av ham at han ikke kan begynne en time senere en dag i uken om det kan gi et halvt døgn ekstra med barnet.

Tenker og at pappaen her kommer til å få måtte "betale" når barnet blir stort nok å skjønner at pappaen nedprioriterer sitt eget barn. Og det håper jeg skjer, så kan han sitte med skjegget i postkassen og angre på at han ikke tok seg tid til å bli kjent med barnet når han hadde muligheten.

 

(måtte bare lette på trykket)

[Anonym bruker]

Så flott at besteforeldrene også får se banrebarnet sitt tenker jeg:)

For de ser han vel kanskje ikke noe utenom disse onsdagene....

[Anonym bruker]

Jeg blir litt frustrert over de som klager over "halvtimer" slik du gjør, jeg.

 

Tenk heller som så at far faktisk har ungen annenhver helg. Tenk om han ikke hadde hatt det heller.

 

Selv om der ikke er utroooolig tett samvær, så kommer de til å ha et OK forhold når barnet blir eldre Kanskje du tenker at det hadde vært til pass for far at det ikke kom til å skje, men bare vent, så ser du at de kommer til å ha et godt forhold. Om da ikke far blir helt borte etterhvert, eller skuffer barnet konstant(ikke bare av og til).

 

Og besteforeldre også på fars side, er en god ressurs for barnet

[Anonym bruker]

de ser barnet annenhver helg når barnet burde fått vært med pappaen sin. Og når barnet er hos besteforeldrene er ikke pappaen tilstede. Vet ikke hva som er best og verst for barnet jeg men men....

[Anonym bruker]

Slik jeg forstår HI så har ike faren ungen annenhver helg, for det er da han lemper barnet til sine foreldre og finne rpå andre ting selv.

 

Jeg vokste opp med en slik far selv HI, og vi har ikke kontakt i dag.

[Anonym bruker]

"Tenker og at pappaen her kommer til å få måtte "betale" når barnet blir stort nok å skjønner at pappaen nedprioriterer sitt eget barn. Og det håper jeg skjer,"

 

Du håper vel ikke det? Da er du i så fall mer opptatt av å få tatt "hevn" over pappaen fordi han i dine øyne prioriterte feil, enn om barnet faktisk kan få et godt forhold til sin far - for sin egen skyld. Håper du klarer å sette barnet i fokus og tenke på barnets beste, uansett og du er sint på pappaen eller ikke. Selv om han ikke gjør det riktige i dine øyne, så bør du faktisk gjøre noe med holdningene dine sånn at de to får et godt forhold allikevel.

[Anonym bruker]

Takk! Var noen som klarte å lese hele innelggene mine før de svarte. Jeg er ikke mor til barnet her, men sitter på sidelinjen som tante å ser at barnet blir mer og mer nedprioritert av pappaen sin, og synes det er vondt å se på for BARNET SIN DEL. Prøvd å si noe til min bror, men hjelpe meg hvor mange unnskyldninger, stakkars, han må jo få leve livet sitt han også. Hva med å gjøre det de helgene barnet er hos moren?

Var kanskje feil å skrive at jeg håper pappaen "må betale" senere, men seriøst... hvor godt forhold kan en få til en pappa som tydeligvis ikke "har tid" til deg når du var liten og som du ikke får tilbringe nok tid med til å bli kjent med?

 

hi

[Anonym bruker]

Nå skriver jo Hi at faren leverer barna hos besteforeldrene og ikke er tilstede selv,jo bra at barnet får kontakt med besteforeldre (så lenge de er oppegående mennesker) men det er jo pappan sin barnet trenger å ha kontakt med.

 

jeg skjønner frustrasjonen din HI, mine barn har en far som ser de 2 ganger i året. Hans valg. Barna vet knapt hvem han er og får jo ikke utviklet noe bånd med han i hele tatt. i lengden er det han som kommer til å tape på dette.

barna mine har heldigvis en onkel i nabohuset som tar stor del i deres liv, slik at de har en posetiv mannsfigur å se opp til også.

 

Til å begynne med prøvde jeg å kjempe for at exen skulle ta del i livet til de barna som vi faktisk planla og jobbet hard for å få. Men jeg har innsett at det er værre med en pappa som bryter løfter og ikke kommer når han skal en en de ikke har noe forhold til. Så han får komme på besøk når det passer han da.

De har samme forhold til han som de har til broren hans, en slektning som kommer på besøkk en sjelden gang og kan være moro å leke med.

Men han får ikke lov (av barna) å stelle de,legge de eller trøste når de slår seg. De har ikke noen tilitt til han så det funker ikke. Ser han blir såret når de avviser han men det er hans egen feil som har trekt seg ut av livet deres. Enhver gutt kan bli pappa, men det kreves en mann for å være en foreldre.

 

[Sweet Amber]

Jeg tipper ungen har det fint hos besteforeldrene sine, jeg:) Unger flest synes jo det er koselig. Skjønner at det ikke er lett, men her har du ingen mulighet til å gjøre noe med det, få forsøk å ikke la det irritere deg.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at HI reagerer. Og ja, barn har godt av tid med besteforeldrene, men annenhver helg?

Om barnas mor er i full jobb ser hun jaggu ikke barna mye selv, og jeg som mor hadde syns det var sårende at tiden jeg selv kunne tenkt meg ha med barna fikk besteforeldrene.

 

Og nei, jeg mener som sagt ikke at det er synd i barna. Jeg mener bare at annenhver ehlg hos besteforeldre er for mye! Da kunne de heller fått vært hjemme litt mer.

[Anonym bruker]

Det handler vel mer om hva man kan/ikke kan gjøre noe med. Andres personlighet og personlige prioriteringer er som kjent svært vanskelig å forandre. Selv om det er aldri så trist.

 

Da er det bedre å gjøre det beste ut av situasjonen. La barnet få et best mulig forhold til faren sin, som den han er. Ikke en optimal pappa å få utdelt, men lite å gjøre noe med. Og la heller besteforeldrene bli et ekstra pluss i livet til denne ungen, sin barnet er så heldig å så engasjerte besteforeldre.

 

Det viktigste for ethvert barn er å vokse opp med trygge, stablie personer som bryr seg. Det gjør mora og det gjør besteforeldrene. Og tydeligvis også tanta! :-)

[Anonym bruker]

Kommer jo helt an på hva slags pappa han er når han er med barnet det? Er han engasjert og tilstede de timene han har barnet?

Jeg er vokst opp med en fantastisk pappa, men som pga jobb måtte pendle. Og derfor så vi ikke stort til han. Begge søsknene har vel gått noen runder med litt sinne og bitterhet for det, men her var han i det minste verdens beste far når han var til stede, og det har nok reddet forholdet vårt. Jeg tror det er viktigere enn timeantallet, selv om det og selvfølgelig er viktig.