burde jeg kontakte barnevernet? få hjelp?

[Anonym bruker]

barnet er syv måneder, og sover kanskje i 30 min om gangen, det har vært sånn ganske lenge.

 

i stad var jeg så sliten av å vugge henne i søvn, hun ville ikke bli holdt, ikke vulle hun ha smokk, eller pupp, eller ligge i senga. eller være med ut i stua. eller ha kos. ingenting hjalp. hun bare sutra og grein. uansett hva jeg gjorde!

 

i ett øyeblikk så tenkte at jeg hadde lyst å skrike høyt til henne at hun måtte skjerpe seg og legge seg til å sove. jeg vet jo at hun ikke forstår dette. jeg begynte å grine. jeg er så sliten.

er det et tegn på at jeg kommer til å "skade" barnet mitt? kommer jeg til å skrike til henne i framtiden hvis dette ikke blir bedre?

jeg er så redd. jeg vil ikke klikke. men som jeg skrev, i ett øyeblikk hadde jeg så lyst å kjefte på ho.

 

Hjelp .(

[Anonym bruker]

Kontakt helsestasjonen, få en time hos barnelegen, fortell hvor sliten du er!

 

Ville også prøvd kiropraktor til barnet, kanskje hun har en stiv nakke e.l. som gjør det vondt for henne å ligge i samme stilling lenge av gangen?

 

[Anonym bruker]

Ganske vanlig å ha lyst å slenge ungen ut vinduet når slikt står på. Trodde jeg hadde mistet vettet selv når det sto på som verst, og jeg grein og grein og følte meg helt hjelpesløs. (Var alene i tillegg)

Det er mest sannsynlig tennene som kommer..'

Du får bare bite det i deg og holde ut. Det GÅR over:)

 

[Anonym bruker]

Du er nok bare sliten, trøtt og litt lei. Og det er lov å bli sliten, trøtt og litt lei. Skjønner deg godt, jeg!

 

Har du noen som kan hjelpe deg litt og som kan avlaste deg slik at du kan få sovet litt og hentet deg inn igjen? Familie eller venner som kan passe henne en ettermiddag eller to?

 

Om du ikke har noen eller føler at du trenger avlastning på mer permanent basis så kan du kontakte barnevernet slik at de kan hjelpe med avlastningshjem.

 

Håper det løser seg for dere og at det går seg til med søvnen. Lykke til!

[Anonym bruker]

Nå har jeg 3 barn og kan med hånda på hjertet si at jeg tviler på at det er unormalt å føle det sånn innimellom. Men om du føler det er en reell fare for at du kan skade barnet, da er det klart du må ta tak i det. Men jeg håper og tror det heller var et øyeblikk av frustrasjon, eller? Det første som slo meg, var at kanskje hun får tenner? Noen reagerer veldig på det. Og noen reagerer på visse tenner, f.eks fortenner, jeksler o.l..

[Anonym bruker]

Nei, man trenger ikke barnevernet fordi man er så sliten at man ØNSKER å skrike til barnet. Man trenger heller ikke barnevernet hvis man faktisk skriker fordi man er potte sliten. Du kan vurdere barnevernet om du begynner å bli fysisk mot barnet, og gjør det vondt.

 

Det er normalt å være sliten, og det å ville skrike til noen som "ikke hører" er helt vanlig reaksjon. Det at du ikke gjorde det viser også at du er helt vanlig!

 

Hilsen hun som sov tilsammen 1 time hver natt i 15 mnd'r....

[Anonym bruker]

HELDIGVIS er det for normale friske mennesker langt mellom å tenke slike tanker når man er sliten og faktisk gjøre noe med det!

 

MEN jeg vil anbefale deg å få hjelp. Du er sliten, og det samme er nok barnet ditt om hun ikke sover skikkelig. Hvordan er natta?

 

Jeg ville nok ikke begynt med barnevernet, men de er jo til for å hjelpe... Men ta kontakt med helsestasjonen eller sjekk om http://www.home-start-norge.no har noen som kan hjelpe deg. Med å få barnet ditt til å sove bedre. Om du ikke får hjelp relativt snart, få ei venninne/nabo el til å ta ungen noen timer for deg en dag eller to i uka slik at du kan få sove!

[Anonym bruker]

snakk med helsestasjonen, ring de.

De har noe som heter lavterskeltilbud. Du får time hos psykolog.

 

Jeg har en jente på 2 år hvor jeg slet slik du beskriver. Jeg ble sint og det forverret seg...

Men jeg går nå og til psykolog for å prate om problemene mine.

 

Og jeg tror og det er normalt å bli veldig sliten av gråt.

 

Men det er veldig godt å få prate ut med noen om det, det er mer normalt enn du tror. Ikke alle reagerer slik. Men det hjelper å prate ut, og få tips og råd.

 

Man blir ikke dømt og så lenge du søker hjelp og får dette er dette til det aller beste for deg og ditt barn.

 

Jeg har blitt mye fllinkere til å håndtere datteren min nå, det er spesielt når jenten min gråter og jeg blir stresset at jeg har håndtert situsjonenen dårlig. Har kjeftet og tatt hardt i henne noen ganger. Og det er ikke slik jeg vil reagere.

 

Lykke til!

Du er ikke alene, vit det. Men vit og at det er hjelp å få. Det er nok sikkert ikke mye hjelp man trenger, eller å gå mange ganger. Det er kanskje nok bare det å få luftet problemet.

 

 

[Gjest ->>-]

Først og fremst: Det er absolutt ikke uvanlig å ha vært så sliten at man har lyst til å skrike til ungene sine at de er noen fordømte møkkaunger som skal holde kjeft og sove. Problemet oppstår først om man begynner å faktisk gjøre det, men det går absolutt en grense der for de fleste.

 

...men om du er alene med barnet og har lite nettverk som kan avlaste deg, kan det godt tenkes barneverntjenesten kan være til hjelp for deg. Det er generelt ikke særlig bra for barn at foreldrene deres er så utslitte at de knapt står på beina, og det finnes forskjellige avlastningstilbud som kan være til hjelp.

[Anonym bruker]

Jeg ville snakka med helsestajonen om de kunne finne ut av hva som gjør at lille ikke sover skikkelig. Om det er noen medisisnke årsaker til problemet.

[Anonym bruker]

Nå ble jeg litt glad, tusen takk alle sammen. Det hjalp å høre hva dere synes. Jeg løper inn og ut mellom rommet til babyen og stua, derfor lang tid på å svare.

 

Jeg skal lese nøye gjennom alle svarene n¨å-

takk skakl dere ha,.

 

 

HI

[Anonym bruker]

Kjære deg,

 

I mine øyne er disse tankene nesten "normale". Jeg er en av dem som faktisk har blitt så frustrert at jeg har skreket hold kjeft til ungen min (noe som kun resulterte i at jeg fikk så dårlig samvittighet at jeg også begynte å gråte*s*).

Vi slet fryktelig med å få dattern vår til å sove. Først var det kolikk, så var det slik at hun ALDRI sov mer enn 30 min. Du kunne stille klokken etter henne.

Jeg hatet når folk sa dette til meg, men sier det allikevel; det blir bedre. Så mye bedre. Datteren min er fortsatt dårlig til å sove på dagtid, men sover nå hele natten (ca 12 timer). Så hold ut!!!

 

Vi kontaktet forresten helsestasjonen i et håp om hjelp, og de koblet oss opp mot spedbarns-teamet i kommunen. Disse skulle observere litt samspill mellom foreldre og barn, men må ærlig innrømme at etter tre møter var vi ikke klokere. De var litt sånn at de ikke "turte" å komme med råd, og det vanlige svaret på spørsmålene våre var alltid "Ja men hva føler dere er riktig".

 

Sender deg en god klem, og håper det snart løser seg!

(hvis ikke gå ut i 30 sekunder og skrik alt du klarer, så får du ihvertfall det ut av verden*s*)

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke at du skal ringe barnevernet. Da lager du bare problemer for deg selv. Ta heller kontakt med helsestasjonen i bydelen/byen din. De er jo der for å hjelpe deg.

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg har ei veldig god venninne som slet med det samme. Hun tok kontakt med helsestasjon. Når det ikke hjalp tok hun kontakt med en manuellterapeut. En manuellterapeut er en fysioterapeut med ekstra utdannelse. Ungen hennes hadde skjev rygg/nakke. Han rettet opp i det. Kom med masse råd og tips og trening som burde gjøres.

Ungen har blitt bedre. Han sover fortsatt lite, men litt lettere for mor og far fordi de har fått noen råd og følge.

 

Lykke til!

 

Og jeg synes ikke du skal kontakte barnevernet.

 

[Anonym bruker]

dette kommer til å gå bra. og det kommer til å gå over, husk det.

men hvis du er så sliten og ikke har noen form for avlastning kan du be helsesøster kontakte akutthjelpen. fortelle henne akkurat det du skrev her. ta kommer det noen og hjelper deg litt slik at du får hvilt ut litt.

anbefales!

lykke til

[Anonym bruker]

Slik holdt vi også på. Hun skrek døgnet rundt, jeg hadde lyst og riste henne. Derfor vil jeg spørre deg: hvordan er avføringen hennes? Allmenntilstand ellers? Vi endte med å reise til lege og ble (etter en lang historie kort) innlagt på sykehuset i flere uker. Hun tålte ikke mat.

 

MEN det kan jo være tenner og annet uskyldig. Lykke til!! Og håper det går bedre snart.