uff skal jeg gjøre:(

[Anonym bruker]

For 4 år siden hadde jeg og min far en kjempe krangel,

jeg tok endelig et valg som jeg burde ha tatt for maaaange år siden å kutte han ut.

Han er ikke alkohol eller rusmisbruker altså, men av og til hadde dette nesten vært lettere å forklare hvorfor han ikke er i livet til mine barn.

 

Han og min stemor ser bare seg selv og ikke mine eller ikke minst mine barn sine behov, men nå som vi har fått en liten til så synes jeg det er dumt at de ikke har bestefar selv jeg har det bedre om å ikke måte ta hensyn til de heile tiden.

 

Litt vansklig å forklare men nå er jeg så usikker på om jeg skal krype å si unnskyld eller om jeg bare skal la de evt komme til oss.??????

 

Jeg har ikke gjordt noe galt altså bare at jeg var lei av og holde to selskaper osv blant annet pga av min mor og stemor siden min stemor ikke tåler tryne på min mor osv osv.

 

Tenk om han dør å jeg aldri får snakket ut med han.

 

noen som har en ide, vet det er litt rotete skrivd osv men det er så mye som har skjedd å er vansklig å få skrivd ned alt.

[Anonym bruker]

Det er godt mulig at det er han som er synderen. Men uansett, så tror jeg du blir lykkelig om du tilgir, og at du svelger et par kameler... bedre enn å være i konflikt med nær familie. utrolig energikrevende greier...

[Anonym bruker]

Problemet er at jeg har svelget så mange kamler i alle åra etter at mor og far blei skilt at det topp seg opp for 4 år siden.

 

Er så lei av å være den som altid sier unnskyld (enda jeg ikke har gjort noe i det heile tatt)

 

Blei ikke invitert i 60 år dagen til min egen far en gang

 

HI

[Anonym bruker]

Du kan jo snakke med han, tilgi er en ting men har du ikke gjort noe galt skal du heller ikke si unskyld.

 

Du kan jo si at du synes det er trist at det ble slik det ble og du er åpen for kontakt om han ønsker det og håper at han gjør det slik at han blir kjent med barnebarnet.

 

Men du trenger ikke holde to selskaper bare for å holde de i familien din. Inviter de alle til det ene om noen velger å ikke komme så får det være du har ikke stengt noen ute, de har valgt det selv og kan ikke bli sur på deg for det

[Anonym bruker]

Ja kanskje det, saken er at ang dette med selskapene så blir de sure hvis jeg ikke lager samme kake til de når de kommer.

 

det var dette som startet denne kranglen her.

 

hi

[Anonym bruker]

Vel da syntes jeg du skal si at du gjerne vil ha de i livet til barnet ditt og ditt men gi de regler å forholde seg til. Man skal ikke ha kontakt samme hva det koster en. Du må sette grenser på hva du kan leve med og være klar på at de gjerne er velkommen i ditt liv om de kan forholde seg til disse reglene/normal folkeskikk

[moota m storebror&lillebror]

Jeg har også litt sånne udefinerte problemer med hun som var/er min mor. Etter mange år med å gå på tærne, unngå konflikter og legge ting til rette for dem, bare sluttet jeg å ta kontakt. Det endte i 2 års usikkerhet og nesten ikke kontakt. Barna mine vet knapt hvem hun er (kun storesøster som husker henne).

Og nå for et par mnder siden så hadde hun fortalt min søster at hun ikke ville vite av henne, og at hun kunne hilse og si det samme til meg.

 

Jeg vil ikke utsette barna mine for slike folk og derfor vil jeg ikke prøve å gjenoppta kontakten.

 

Har dessverre ikke så mange gode råd, men tenk deg godt om det er verdt det og om barna dine vinner på det.

 

[Anonym bruker]

Ja det er akkurat det, er det verd det, jeg vil jo ikke at mine barn skal måte gå på tå for bestefar og besta , det er jo de som er voksne å etter min mening ta hensyn til barna.

 

Min mann sier at jeg ser bedre ut altså ikke så sliten, hissig osv etter at jeg kutta kontakten med de.

 

Det rare er jo at de sender gaver til barnebarna, til jul og bursdager enda de ikke vil ha kontakt med oss.

 

trur jeg skal sende et julekort til de i år iallefal men venter med å ta den telfonen.

 

Føler ikke at jeg har gjordt noe galt.