svigemor problemer

[Anonym bruker]

Hjelp, jeg har en svigemor som alt for ivrig med å være bestemor, som for meg til å føle seg helt utafor. Har fått mitt første barn for. ca 6,5 mnd. side. Den første og eneste barnebarn til svigemor. Fra dag en kun kommet på besøk hos oss 1 gang i uken for åtreffe barnebarn. Det er helt greit. Men når hun kommer på besøk så blir hun på en måte alt for ivrig med barna. Hver eneste gang hun tar i armene barna fra meg så sier til banet: (moren din er ikke god, ikke se på henne, bestemor er best), eller (du trenger ikke moren du har det bra med meg) eller sist var det du trenger ikke moren vi snu ryggen til henne og går vi fra. Så går hun med ungen inn på rommet og prøver å gjøre alt at han skal ikke se i meg, hun blir missunlig.

Sist helg jeg sa i fra til henne at dette er ikke pent å si sånt til barnet, det kommer å gi dårlig inntrykk fremover i oppveksten til barna.

Hun mener at hun bare tuller og det er vanlig.

Men jeg sa at kan ikke tulle men noe sånt: barn forstår ikke humor, barn lærer seg det som bli sagt. Jeg vil ikke at barnet mitt skal vokse ved å tro at det er riktig at svigemor sier sånt til mama.

Mannen min forstår ikke hvorfor jeg reagerer, og selv om han litt enig med meg at moren skal ikke si noe sånt så tør han ikke å diskutere med henne. Jeg blir froster og begynner å tro at det er noe galt med meg at jeg overreegerer.

Etter denne helgen svigemor er misfornøyd overfor meg og har sendt ut følgene sms til mannen min: vi synes at vi skal forandre på oppleget dere tar med seg vesla på ettermiddagen hos oss også går dere på tur i mellomtiden.

Mannen min mente at denne sms var ikke noe hyggelig, det synes jeg også. Med det svigemor mener at fremover vi kommer med barna forlater den hos henne og vi går på grunn at hun tåler ikke meg til stede, barnet blir for mye distrert.

Hallllooooooooooo: den tanken er sykt

Hjelp hvordan jeg skal få ovebevise svigemoren min og manne at jeg er ikke alne iverden som likker ikke å bli sankke ufint når barnet mitt til stede.

[Anonym bruker]

hm.. jeg tolket ikke det av mld. jeg tolken: dere går dere en tur, så får vi ungen alene..

 

Er du flink og lar henne slippe til med ungen? lar du henne få lov å holde på? hvis det er slik at hun er på besøk og du holder ungen nesten hele tiden kan jeg skjønne hun blir frustert. Men virker ikke som om du gjør det.

 

Uansett så er det ikke akseptabelt at hun sier slike ting! Det er ikke lov. Jeg har ikke møt noen som gjør det, så det er ikke vanlig!! Hadde du for eksempel sagt slik om mannen din hvis dere var skilt(altså sagt stygge ting om eksen" hadde ikke din svigermor likt det. uansett om du hadde tullet. man sier ikke til ungen"vi klarer oss uten pappa vi, han er bare teit osv".. du kan jo sette det i den sammenhengen og spørre hva hun syntes om du hadde gjort det. eller om du sa det om henne.

Du kan jo ta igjen og si" stakkars bestemor som tror du er mere glad i henne enn mammaen din. for noe tull. vi vet begge to at du hadde glemt hun på 3 uker ja!"

[Anonym bruker]

Høres ut som dere overkjøres. Besteforeldre har ingen rett til å kreve å ha barnebarnet alene, så at dem ikke er fornøyd med "opplegget" er vel strengt tatt ikke ditt og din manns problem.

 

Tror dere kanskje trenger litt pause fra å treffe disse personene. De respekterer ikke deg og mannen din når de holder på slik. Så dere får gi beskjed at "opplegget" overhodet ikke skal gå på dems primisser, og at før de slutter å oppføre seg slik og begynner å respektere dere så vil dere ikke treffe dem.

 

Så enkelt er det, besteforeldre har ingen rettigheter overhodet. Og ville dere godtatt slik oppførsel fra noen andre? Tror ikke det, men det er litt vanskeligere når det er nær familie fordi det er ikke like lett å kutte dem ut. Så det er vel på sin plass at dem blir satt på plass nå.

[Anonym bruker]

Hun kommer hos oss en gang i uken for å se på barnebarn, og vi planlegger slik at i den tiden barnet skal være mest opplagt at bestemor for litt tid til å tulle med hun. Barnet ligger og leker eller bestemor tar opp henne i fangen. Så hun får holde ungen. Men svigemoren er ikke helt fornøyd at jeg er til stede på grunn at barnet vil se på meg helle tide, og det liker ikke hun. Men det er jo hennes problem, man kan ikke fortelle til barn hvor den skal se.

Jeg har prøvd å fortelle til henne at man sier ikke sånt men hun kjønner ikke hvorfor. Hun mener at det er bare jeg i helle verden som overreagerer. Jeg har snakke mye med mannen min om dette, har gitt eksempler: hvordan hadde sett ut om jeg hadde snakket dårlig om henne til barnet. Han forstår at moren hans har gått for langt. Men det blir krevende for han å ta opp dette med moren. Det skylder mye at kan begynne å grinne, og det liker ikke han.

Vi for se hvordan det utvikler seg. Det kommer en helg snart, jeg groer meg til det.

Men takk for svar

[Anonym bruker]

Mannen min er enebarn. Svigemor er vant til å styre livet til mannen og sønnen sinn. Hun blander seg alt for mye i privat livet. Hun må vite alt hva som skjer, hva som hadde skjedd også videre. Når jeg og mannen min har kjøp seg et hus så begynnte det. Jeg har tatt opp med henne en gang før at hun prøver å styre livet vårt for mye. Jeg vet at hun er sint på meg for mange ting når det gjelder barnet. Før barnet var født jeg har sagt til henne at det er bare meg og mannen som skal bestemme over oppdragelsen til barnet. Hun ble så sur at hun gikk ut av rommet, og har sagt til sønnen sin : tror du kona di kommer å ha ansvaret for barnet alene, ikke aktuelt.

Jeg reagerte veldig på det ordet '' opplegget''. Vi har ingen opplegget hvem skal ha barnet, og når den skal være. Det er ikke aktuelt at hun skal bestemme dagen min.

Det er noen besteforeldre som ovedriver eller heller ikke vet hvilket rolle spiller de i barnets liv. De kan stille opp når vi trenger dem og om de kan, men ikke bestemme hvordan skal vi fordelle barnet.

Det er totalt uakseptabelt.

[laracroft]

ÅÅ kjenner meg igjen i det du HI og de andre skriver her!! Fellesnevneren her er egoistiske og utspekulerte svigermødre som bruker alle overtalelses kunster for å få igjennom viljen sin. Men min svigermor er i tillegg DUM, hun får det aldri inn i hodet at vi ikke ombestemmer oss, og hun tror at det er et EVIG diskusjonstema. Beste råd er IGNORER så mye du/dere klarer, og gjenta med "hakk i plata" : nei , nei og nei. Minst mulig forklaring.

 

Jeg og mannen min er på "tiltalebenken" hver gang vi har kontakt med svigermor, så vi må bare være rake i ryggen og også være forberedt på en aldri så liten klagesang...

 

OK, så en søndag nå nylig var vi der. Dem snakket jo kun om seg selv og huset som var nyoppusset, dem ville ha masse skryt og beundring...

Middag ferdig, barna og mann og mannen hennes var i 2.etasje, og JODA da måtte hun jo angripe meg, det er jo hobbyen hennes, og faktisk tror virker det som om hun får litt kick av det, ekkelt....

 

Jeg tok det hele med ro, og svarte akkurat det samme som jeg og mannen min er enige om og har gjort hele tiden. Jeg kunne ha hentet han men tenkte at dette klarer jeg. Han vet alt nå selvfølgelig, så vi har ikke noe valg, vi må bare fortsette å ha lite kontakt. Hun ødelegger så godt hun kan.

 

Sånne meldinger som det du fikk har mannen min fått maange av, og dere svarer kort og presist, og blir det mer etter det, så må ingen av dere svare på slikt.

 

Hun kan ikke være sammen med dere i det hele tatt, når hun snakker slik om deg til ditt barn. Det må klart frem.

 

Min mening

 

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg skjønner godt at du er frustrert og jeg synes din svigermor oppfører seg ufint. Men etter min mening dreier dette seg først og fremst om relasjonen mellom deg og din svigermor.

Du trenger ikke være redd for at din svigermor skal ta barnet ditt fra deg. Du er mamma, det vet barnet meget godt. Uansett hva slags tullete ting din svigermor finner på å si, så er du mammaen. Fortsett å være den gode mammaen du er og ta hånd om barnet ditt slik du mener er best. Når barnet blir større kommer det til å fnyse av slike tåpelige utsagn fra svigermor.

 

Men din svigermor bør få beskjed om at det er sårende for deg når hun kommer med disse tullete utsagnene sine. Dette handler om hvordan din svigermor behandler deg, og her synes jeg du og din man kan si fra på en rolig og tydelig måte.

 

Jeg tror ikke du trenger å være redd for å la svigermor være alene med barnebarnet sitt. Du skriver ingenting om uansvarlighet eller omsorgssvikt fra din svigermor. Jeg synes det høres ut som en god ide å la svigermor få være litt alene med barnebarnet sitt og bli ordentlig kjent med det. Du kommer helt sikkert til å få høre fra henne at hun gjør ting på sin måte. De rådene du er enig i tar du til deg, resten gir du blaffen i.

 

Det er også godt mulig at svigermor kommer til å bestride dine måter å gjøre ting på. Prøv å gi blaffen, og tenk at du kjenner barnet ditt best.

 

Det skader heller ikke å rose svigermor litt iblant for ting du oppriktig mener hun gjør som er bra. Hvis du er voksen nok til å rose svigermor så kan hun heller ikke ta avstand fra deg eller si til barnet ditt "ikke hør på hva mamma sier".

Ta styringen før svigermor gjør det, og ikke bli noe offer.

 

 

Det er heller ikke lurt å bruke barnet som en brikke i et maktspill. Barnet ditt skal i fremtiden ha egne relasjoner med en hel gruppe mennesker, og du skal være glad for de gode relasjonene barnet ditt har.

 

Dette er selvfølgelig med det forbeholdet at din svigermor er psykisk frisk og ikke til skade. Ingenting av det du skriver tyder på annet enn at din svigermor muligens er litt klumpete og gjerne skulle hatt litt mer makt og innflytelse enn det hun strengt talt burde ha som svigermor, Men det er dessverre ikke unormalt for svigermødre.

 

Noen i dette forumet beskriver kvinner som virker psykisk ustabile, og da gjelder noe helt annet.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Enig og unig. For kanskje svigermor har godt av å bli pleid litt med ros for å se om det endrer saken. Men hun har ingen rett til å kreve å ha samvær alene med den lille. det har hun ingen rett til. Og i tillegg når hun oppfører seg sånn så kan jeg godt forstå om du ikke stoler på henne nok til å la henne være alene med barnet. Jeg klarte ikke det, fordi jeg ikke stolte på svigrmor. Og det hadde ingenting med maktspill å gjøre. Når hun oppførte seg som hun gjorde (mot meg og mannen) så hadde jeg kun en ekkel følelse med at hun skulle passe baby. Jeg klarte ikke å slappe av med det rett og slett. Jeg stolte ikke på henne og det at hun ikke respekterer meg gjør ikke saken bedre. Hun ville så veldig passe men det hjelper ikke når jeg følte det slik. Så oppførselen hennes har nok ødelagt mer for henne enn hun skjønner selv.

 

Min svigerinne hadde også problemer med svigrmor og hun sa klart ifra til mannen sin at "før svigermoren begynte å behandle henne skikkelig så kunne hun glemme å passe barnebarnet"

Du hadde ikke latt andre som oppførte seg sånn mot deg ha babyen alene, så hvorfor skal svigermor her bli forskjellsbehandlet? Nei!

 

Så selfølgelig skal du ha noe du skulle ha sakt når det kommer til hvem skom skal ha den lille og når. Ikke alle er klare til å ha barnevakt eller være borte fra den lille. Og når man er klar synes jeg er opp til hver enkelt, det finnes ingen fasitsvar.

 

Hva er det neste hun da vil kreve om hun får viljen sin nå? Overnatting fordi hun vil det? Uten å tenke på om ungen er klar eller ikke. Nei, tror om dere lar de få viljen sin nå, så vil det komme mange flere krav framover. Krav der hun først å fremst tenker på seg selv.

 

Og en ting til HI, jeg reagerte også på ordet "opplegget" i meldingen. Så de bør nok jekkes ned noen hakk.

[Anonym bruker]

Takk for svar til dere. Håper på sitt beste at denne saken blir løst etter dagens tur til svigers. Få se hvordan besøket blir da. Utover det kan jeg finne en løsning på problemmene. Er enig i at man kan prøve å være hygellig med svigers men med ensvis grense. Det går ikke an å være helle tiden hygellig å lar seg undertrykke når svigemor er ikke villi å forstå og respektere svigedøtrene. Man kan skape en finn forhold om svigers hadde forholds seg med besteforeldre rollen uten å overdrive. Besteforeldres rolle kan være at de kan stille opp for hjelp når de blir spurt om og hvis det er mulig. Men ikke bestemme når de skal stille opp og hva som skal skje uten å bli spurt om. De kan gi et tilbud men da må di godta Nei som et Nei, å ikke være sur for det.

Det høres ut at det er natrurlig vanskelig forhold mellom svigers, men for håpe at tidene skal forandres:)

[Anonym bruker]

Dette synes jeg er svært lite konstruktivt. Men OK, jeg har ikke en svigermor som er så ille.

 

Det jeg synes er totalt fraværende i denne diskusjonen er at barnet så sant det er mulig, har rett til å utvikle en relasjon med besteforeldrene. Barna deres skal da ikke vokse opp uten å treffe besteforeldrene alene?

 

Det høres ut som om dere vil drive hundedressur på svigermor, og det kommer aldri til å gå.

 

Kan det være en løsning å ta kontakt med helsestasjon eller familievernkontor for å få litt hjelp?

 

Jeg kan garantere at å sitte og vente på at svigermor plutselig skal bli snill og grei og forstå sin håpløse oppførsel ikke har noe for seg.

 

Da kan dere like gjerne grave dere ned i skyttergravene deres og fortsette "krigen".

 

 

Bare husk at den som blir allermest rammet er barnet...

[Anonym bruker]

Det vær overdrevet reaksjon og litt for strek uttalelse. Jeg har aldri sagt eller hatt noe mening at barnet skal aldri for møte sine besteforeldre alene. De skal for møte men ikke nå. Jenta mi er bare 7mnd. og siden jeg er i permisjonen min, så det er min kosetid med barna. De har ingen rett til å kreve å få være alene med barna hele dagen eller noen timer i dagen. Når permisjonen er over så kan de ha en kosestund alene. Og for det andre jeg kan ikke forlate barnet mitt som har aldri spurt å bli bedre kjent med barnet, kjenne hverdagen til barnet. Man overlater ikke barnet for hvem som helst med tro at de finner ut selv hva barnet liker å spise, når den legger seg også videre. Man må være mer involvert eller ha ønske å finne seg til rette til barnets beste ikke bare gi ''for graunded'' . Det er ikke noe krig, det finnes forskjellige forhold i hvert enkelt familie. Jeg overhodet har ikke tenkt å spørre om dette helsestasjon eller familevernkontor. Det er livet mitt og det er opp til meg å rydde opp, uten å involvere andre. Barnet blir på ingen måte skadet på grunn av det. Du bommer litt på poenget mitt jeg har skrevet om. Ikke bekymre deg for mye, det er helt vanlig å sette et falsk smill å si at alt er bra.

[Anonym bruker]

Du overleverer barnet ditt til de du er trygg på! Ferdig bom basta. Stå på ditt, din svigermor blir nødt å følge din pipe her, hun blir nødt å respektere deg, så kan du respektere hun. Barnet er lite, og etterhvert som tiden går vil et forhold til besteforeldre bli helt naturlig.

Synes du høres ut som en meget oppegående person.

De har ingen rett til å kreve samvær, det er noe som burde komme av tillit og et inderlig ønske om å støtte og gjøre godt for barnet og foreldre. Hva er ellers vits med besteforeldre?

Go sister!