Jeg og eksen glemmer ikke hverandre..

[Anonym bruker]

For ca 7-8 år siden var jeg en kort tid sammen med en gutt. Vi var ikke sammen lenge,og jeg fikk et barn kort tid etter det (uplanlagt og med en annen). Jeg har nå samboer og to barn, han har knapt vært sammen med noen etter meg.

Hele denne tiden har vi gått og tenkt på hverandre. Venninna mi treffer han ofte (de er venner) og jeg får stadig høre at han beklager seg over at det ikke ble oss, og at vi kunne levd sammen nå blabla. Jeg drømmer stadig om han. Iblant er det deilig å drømme seg bort, iblant er det kjempetrist at det bare er drømming..

 

Flere som har det slik?

 

Jeg elsker jo samboeren min, men føler meg ikke skikkelig tent av han. Han er en kosete type som er ganske femi og elsker romantiske komedier. Jeg er ikke så glad i kos i seg, og begynner å bli møkkalei av slike filmer og alle de elendige smørsangene han hører på. Eksen er en rocketype.

 

Å.. Om man bare kunne gå tilbake i tid.

[Anonym bruker]

Har "elsket" en på den måten i ...18 år. ..og det er gjensidig.

Men vi elsker enda mer de partnerne vi faktisk har, og vi elsker barna våre, så vi kommer aldri til å gjøre noe av denne kjærligheten mer. Kunne aldri drømt om å såre mannen min.

Har bare en liten plass til ham i hjertet mitt og i drømmene mine - og ett og annet varm blikk en gang iblant. Men det er en liten sorg der også.

Vi er omgangsvenner.