Irriterende kos!!! Er det jeg som er rar?

[Anonym bruker]

Hei. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal lufte denne frustrasjonen, men dette har blitt litt vondt.Samboeren min er veldig snill og omsorgsfull. Han har en datter på 7 fra før som jeg går godt ilag med. Det som jeg reagerer på, det er godt mulig det er jeg som er problemet men jeg håper ikke på krasse tilbakemeldinger. Datteren hans kryper på fanget og koser med pappaen, og ja dette er normalt men det blir så mye. Og han stryker på hode og hendene hennes og hun sutrer av alt og han godsnakker og koser med henne. Jeg føler dette blir unormalt mye og rett og slett irriterende. Jeg har ikke sakt noe for jeg er redd jeg ødelegger noe.

Er det sjalusi jeg føler? Jeg er sikkert hormonell, er i uke 18 men jeg reagerte før jeg ble gravid også. Er det normalt at 7 åringer er så kosete og klengete på pappaen.

 

Da jeg var liten hadde jeg dårlig kontakt med mine foreldre og jeg hørte aldri noen si:" jeg er glad i deg" så jeg vet ikke grunnen til at jeg reagerer på dette. Ved 8 års alderen opplevde jeg at en bekjent prøvde å antaste meg, men det gikk heldigvis greit, jeg kom meg unna situasjonen. Men jeg lurer på om dette blir et problem for meg grunnet min fortid eller er det merkelig å være så kosete med pappa. Og kan jeg si noe, og hva skal jeg si.... Huff dette er j¤%"!# vanskelig. Håper noen forstår og kan svare...

[Anonym bruker]

Ja, du er rar. Eller preget av mangel på kos og antastelse. Pappan gjør rett i å være kjærlig med sin datter, men kanskje ikke gi etter for hennes sutring.

[Anonym bruker]

Hadde du syntes det var like rart om syvåringen koste like mye med mammaen sin?

[Anonym bruker]

Datteren min og min mann holder på sånn hele tiden. Ikke ødelegg dette. Det er fint, og helt normalt.

[Anonym bruker]

Noen fedre er utrolig svake for døtrene sine og duller mer med dem enn de ville gjort/gjør med sønner. Hvis han i tillegg til all kosen/dullinga, ikke grensesetter jenta når det er nødvendig, ville jeg sagt noe. Hvis det derimot er jenta som har et stort behov for kosing er det jo flott at pappaen imøtegår det.

Har du tenkt på at jenta kanskje har blitt litt mer klengete som en reaksjon på at foreldrene hennes ikke lenger bor sammen?

[Anonym bruker]

HI:) Nja, det er mulig som du sier at det er grunnet samlivsbrudd, men det er over 3 år siden bruddet, og slik jeg forstår det har jenta alltid styrt hele greia. Takk for du svarte meg normalt jeg liker jentungen, men kjenner jeg blir irritert og lei av dette og jeg ønsker ikke å ødelegge i deres forhold. Jeg er redd jeg trekker meg bort selv, pga de vonde følelsene inni meg som jeg ikke klarer å sette ord på. Jeg har også barn fra før, en gutt og en jente på 8 og de blir behandlet helt anderledes. Jeg forventer ikke at han skal være like glad i mine barn som sin biologiske men de burde blitt behandlet likt/ rettferdig. Han duller med sin datter da hun syter, men syter min datter må hun oppføre seg får hun beskjed om.

[Anonym bruker]

Det er helt normalt. Det som er rart er å bli så sjalu på en 7 åring og pappaen hennes....er det virkelig mulig?? Enda en god grunn til å holde sammen med bf for enhver pris for å være sikker på å unngå gale stemødre i mine barns liv...

[Anonym bruker]

Det siste der er det du burde ta opp med han. Han har ingen rett til å være streng mot din datter når hun lett kan se at det foregår forskjellsbehandling.

[Anonym bruker]

At du gidder å svare på innlegg 12.28. Kan ikke folk få lufte sine frustrasjoner uten å bli kritisert med umodne uttalelser. Skal folk være galne stemødre pga de har vansker med å finne løsninger på vonde følelser. Hva vet du nærmere om omstendigheter til denne stemoren selv om hun forklarer litt!! Og kan du uttale deg dersom du lever i et mindre komplisert forhold med far til dine barn uten bonusbarn?

[Anonym bruker]

Jeg synes det virker som du er sjalu på din stedatter på vegne av dine egne barn.

[Anonym bruker]

Hmmm, dette høres da helt normalt ut! Tror det er du som har en bagasje som gjør at du tenker at dette er "for mye". Synes heller du bør tenke at du har noe å lære av mannen din og datteren hans, du skal jo snart ha barn selv. Barn kan aldri få for mye kos og kjærlighet. Det skaper trygghet og er godt for både store og små. Vet hun at du er gravid? Da trenger hun nok ekstra kos og bekreftelse på sin plass hos pappa. Din inntreden i livet hennes er også en belastning, det bør du huske på. Du er tross alt voksen.....

 

Det jeg bet meg mest fast i i innlegget ditt var at du beskrev denne kosingen som "irriterende". Du bør spørre deg selv hvorfor dette irriterer deg. Har du feks sjalusifølelser?

 

At hun sutrer mye er en litt annen sak. Personlig synes jeg at barn skal få snakke så mye de vil om ting som plager dem. Men sutrer barna våre feks over at de ikke liker (en helt ok) middag, eller at de heller skulle hatt paprika potetgull enn vanlig, så velger jeg heller å fortelle dem at de er heldige som får god og sunn middag, og potetgull i det hele tatt!

[Anonym bruker]

 

Nei du er ikke rar...

 

Jeg er selv oppvokst med steforeldre...

 

Mange skilsmissebarn vil bevise at de er nr 1 til pappa og at du (stemor) kommer i annen rekke. Splitt og hersk kaller man det...

Og dette er veldig enkelt å gjøre mot pappa da det er de som sliter med dårlig samvittighet ovenfor barnet.

 

Så KLART alle unger skal få kos når de trenger det. Men som du forteller så er mye av denne kosen kun sutring for å få oppmersomhet.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Enig med 14:38. Det er det første reflekterte svaret du har fått i denne tråden her.

[Anonym bruker]

For en kynisk holdning til et barn! Hvis hun sutrer for å få oppmerksomhet så er det kanskje en grunn til det? Hvis hun har behov for å få bekreftet sin posisjon hos pappaen sin så er det kanskje en grunn til det?

 

Hvordan kan du tro at et barn skal reagere "voksent" og rasjonelt i en slik situasjon? Hvorfor tar du ikke hennes følelser på alvor?

[Anonym bruker]

Sutring kan fint være en dårlig vane som de voksne må ta tak i. All sutring har ikke en god grunn som ligger dypt i følelsene til barnet.

[Anonym bruker]

Hei du!

 

Jeg signerer også innlegget som kom 14.38 over her. Dette har jeg vært vitne til i forhodsvis nær familie, og jeg har hørt denne ste-moren prate om sine tanker ang. ste-datters oppførsel. Det var akkurat som å lese hovedinnlegget her i denne tråden.

 

Selvsagt skal barn få kos og oppmerksomhet, og det er vel også normalt å ha sterkere følelser for biologiske barn enn for ste-barn, men barn som bor under samme tak (om enn bare i perioder) må behandles nogen lunde likt. Ellers blir det helt feil tror jeg.

 

Det som ble sagt med splitt & hersk metoden og at en fraskilt pappa er et "lett bytte" fordi han sikkert sliter med både savn ovenfor datteren i tillegg til dårlig samvittighet, har jeg også sett før.

 

Den lille familien på 4 som jeg skriver om er ikke en familie lenger. Far & sutrete, bortskjemt og manipulerende (og VEEEEELDIG søt) datter flyttet, og mor & sønn ble boende.

Selvsagt var ikke bruddet kun p.g.a. denne jentungen, men hun var en stor del av problemet. Sammen med forskjellsbehandling av henne og sønnen i huset.

 

Så jeg skjønner deg jeg HI, for jeg har sett det før - og vet hvor utspekulerte små prinsesser kan være og hvor mye de kan ødelegge.

 

Når alt det er sagt, så håper jeg for all del at dere finner en løsning - og at alle får det bra sammen tilslutt. Sikkert ikke lett for denne lille jenta heller, men hun må jo en gang forstå at nå bor pappa sammen med deg og dine barn, og ikke sammen med mamma lenger.

 

Har ingen gode råd dessverre - men uansett; Lykke til!!

 

:-)

[Anonym bruker]

Grunnen til at hun sutrer for å få oppmerksomhet er nok fordi det funker og faren gir etter.

Han bør ta seg en prat med datteren om å prøve å snakke normalt og sette ord på følelsene sine.

Hun bør selvsagt ikke få mindre kos av han, men å belønne sutring er en uting. Det er feil når de er 3 år og det er ihvertfall feil når de er 7.

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for dere som svarer på en medfølende måte. Det er veldig vondt å slite med denne situasjon, og det blir ikke lettere da jeg føler at det jeg føler på er totalt galt i følge svarene og reaksjonene på tankene jeg luftet. Jeg er ikke en sjalu person og jeg jobber i barnehage som ped leder og er egentlig en ganske jordnær person Og det er kansje stygt å si det men dette ødelegger mye i hverdagen min,,, j#"¤&, mye også..... Det er ikke mulig å ta dette opp uten det blir missforstått og pappaen er ute med piggene med en gang det vedrører hans datter. Det er så irriterende situasjon at jeg vurderer og finne meg en leilighet. Da får jeg et tøft svangerskap og det blir en utfordring med 3 barn alene, men kansje det er det beste...... Jeg hadde aldri trodd mine, dine og vår barn situasjon kunne bli så avansert. Jeg er rådløs, deprimert og forvirret...

[Anonym bruker]

Jeg synes stedatteren din oppfører seg helt normalt.

Grunnen til at hun er mer klengete på han enn andre er kanskje fordi hun faktisk trenger bekreftelse fra faren sin. Hun ser vel ikke faren sin så ofte, og da er det viktig for henne å fremdeles få kos, oppmerksomhet og vite at hun er "pappas lille pike".

Jeg er også skilsmissebarn og da jeg besøkte faren min syntes jeg det var helt herlig å kunne sitte i fanget hans. Jeg var nok nærmere 10 år før dette føltes litt feil.

La samboeren din og datteren hans ha denne kosen. Men vær obs på at hun kanskje vil bli sjalu når halvsøskenen kommer;)

[Anonym bruker]

Hvordan skal det bli da med 4 barn i huset da hun trenger 100% oppmerksomhet. Ja, jeg kan tenke meg at hun kommer til å bli VEEEELDIG sjalu. Det er normalt at søsken blir sjalu, men hun var den eneste som reagerte med nederlag da hun skulle få en lillebror eller lillesøster. Jeg føler det ikke er plass til oss i livet deres(pappaen og jentungen hans).

[Anonym bruker]

Selvom hun er skilsmissebarn er ikke følelsene hennes de eneste som teller i familien din.

Det jeg reagerer mest på er:

"Jeg har også barn fra før, en gutt og en jente på 8 og de blir behandlet helt anderledes" Det er ikke greit.

Tror problemet ditt HI egentlig er mer komplekst en at kosen er irriterende.

Synes du skal prøve å tenke gjennom livet litt mer helhetlig.

 

Hva trenger datteren din fra deg og din mann?

Hva trenger sønnen din fra deg og din mann

Hva trenger stedatteren din fra deg og sin pappa?

Hva trenger du som gravid kjæreste fra din mann?

Hva kan du gjøre for din mann?

 

Føler du at det er du og din mann som er de voksene som bestemer sammen som et team hva som er best for hele familien?

Eller føler du deg umyndiggjort?

 

 

[Anonym bruker]

Dere blir nødt til å gjøre et skikkelig forsøk på å få jenta til å innse/godta at pappa har en familie i tillegg til henne før babyen kommer. Er det mulig for deg å tilbringe tid sammen med henne uten faren til stede? Dere kan f.eks dra og handle litt babytøy eller stelle i stand babyting i huset.... Eller gjøre noe som ikke har noe med babyen å gjøre, men som gir deg mulighet til kommunikasjon med jenta.

 

Du har sikkert innsett at du må få partneren din med på notene, dere voksne må være enige og konsekvente.

 

Håper du slipper å flytte i leilighet!

[Anonym bruker]

Problemet ligger kansje i at jeg er veldig dårlig til å forklare meg, jeg er altfor dumsnill og ordner alt for alle og får skjeldent et takk fra noen. Får mye mas fra biomor da det alltid er noe som plager henne, jeg sier ikke så mye om dette selv om det går innpå meg. Alt dreier seg om denne stedatteren heeele tiden, så jeg føler det ikke er plass til flere under dette taket. Hun tar vanvittig stor plass, jeg er redd jeg ender opp med dårlig kjemi med henne.

 

Pappaen hennes jobber mye kveld så jeg bruker mer alenetid med henne enn mine egne 2 barn. Jeg føler jeg har vært en god stemor men jeg begynner å gå tom. Hun er enklere når jeg er alene med henne og straks pappaen kommer så snur hun alt på hode. Selvfølgelig er det lov å kose men han må slippe alt og kan ikke delta eller hjelpe med noe pga hun trenger pappaen sin. Hvor passer babyen inn her?????????????????? SUKK, jeg er såååå sliten av dette. Prøver jeg å diskutere rundt dette ender det i krangel om tull.

[Anonym bruker]

Synes det er en god ide å fokusere mer på hva du og de andre barna ikke får og trenger fra han istede for å fokusere på hva han gir stedatteren din.