Alt har bare gått galt i livet for meg, og nå....

[Anonym bruker]

 

Gjør jeg det plustelig kjempebra, etter å ha jobbet utrolig mye med meg selv de siste to årene er jeg plutselig på toppen nesten. Har eget bedrift, flott mann fått mange gode venner og blir nesten litt "redd" over hvor godt livet er nå. Hva hvis bedriften min gjør det knallbra? om pengene strømmer inn på kontoet, hva gjør jeg da tenker jeg, jeg har vært vant til å være "fattig" hele livet, blir nesten bekymret over hvor stor omveltning det er.

 

Hvordan forholdet jeg meg til å være så lykkelig osv? Noens om har opplevd noe lignende?

[Anonym bruker]

Har ikke opplevd det du beskriver, men nyt øyeblikkene!

Og ikke gå med dommedagstanker - det tjener ingen ting.

 

Det er imidlertid lurt å fremdeles være økonomisk og ikke "ta av" på den fronten, selv om det selvsagt er greit å unne seg litt.

 

Fortsett som før - tenk før du kjøper!

 

KOS DEG!

[Anonym bruker]

Ja jeg er jo glad i å shoppe, men heldigvis har jeg ikke mye intekt enda, mye av pengene går rett til bedriften for å bygge opp bedriften :-) Ønsker virkelig å nå langt i livet, men det føles så rart å få så mye skryt/ oppmerksomhet også for det jeg gjør. Vet ikke helt om jeg takler det haha..

[Anonym bruker]

Så inspirerende! Fantastisk å høre, vil gjerne høre mer om hvordan du fikk det til.

 

Når det gjelder hvordan du forholder deg til suksessen så vet jeg ikke, men de lærde sier at du må fortelle deg selv at du FORTJENER å være lykkelig og suksessrik, ikke bare som en engangsforeteelse, men over tid. Dette med å "fortjene" har ikke bare med innsatsen din å gjøre heller, det er rett og slett fordi du er et menneske og alle fortjener i grunnen det. Om du gjør en feil, f.eks i bedriften din, så fortjener du det ikke mindre av den grunn.

I tillegg sier de lærde at et sinn vil normalt sett være litt bekymret for all denne lykken når du først har den, og at du da må parere den ved å si "jeg skjønner at du (altså bekymringen) vil ta vare på meg men dette går fint."

[Anonym bruker]

så spennende for deg da, og gratulerer! Fortsett slik. :-)

 

Jeg må si at jeg har det litt slik som du har hatt det, og holder på med selvgransking for tiden.

 

Hadde vært supert om du har noen eksakte tips og råd å komme med, noe som du ser har hjulpet deg. Kanskje det kan hjelpe meg og?

 

Men er kjempe å høre at du har det kjempegodt nå og kan se tilbake på at livet ditt har forbedret seg. Og slik skal det være!

 

Jeg har selv stor tro på det alternavtive og universets lov.

[Anonym bruker]

 

Takk for tilbakemeldinger, godt å høre at flere har det som meg. Jeg har ikke noe hemmelig formula for det jeg har lykkes med, vet ikke helt selv hvordan og hvorfor det har gått så bra for meg, men en teori er at jeg har jobbet mye med å bli kjent med meg selv, hva som har stoppet meg i å gå videre i livet.

 

Ofte er det sånn at når man har vært igjennom mye vondt, får man erfaringer fra det og for meg fastnet jeg i fortiden og skapte selv nye lignende situasjoner for det var jo det jeg var vant med? jeg gikk i forhold med samme type menn, jeg forstod at jeg ikke var ærlig med meg selv. Og det tyngste av alt, jeg sluttet å skylde på alle andre for hva som gikk galt i livet mitt.

 

Har gått på Coaching (NLP) og lært meg Yoga/meditasjon, leste mange bra bøker som feks Louise Hay "du har kraften i deg", Mia törnblom "selvfølelse nå"... Slet med panikkangst, tok tak i det med kognitiv behandling og vært frisk i snart 1 år nå, prøvde alt som gikk å prøve også healing osv. Man får bare være ressursterk og gjøre det beste ut av man har, man trenger ikke å legge ut masse penger for å få det bedre men finne metoder hvordan man kan lære å kjenne seg selv.

 

Mange sliter med mye som har skjedd i fortiden og det stopper en gjerne i å gå videre i livet og lykkes med ting.

 

For meg har dette gått fort framover uten at jeg har lagt merke til hvor mye livet mitt har forandret seg. Jeg slet med mye gjeld, var deprimert og hadde en utrolig dum kjæreste som ikke støttet meg i noe. Alt dette fordi jeg ikke var glad nok i meg selv til å ta vare på meg selv.

 

Så er jo det å følge sine drømmer i livet, våg å hoppe i det, det er ingenting som skal stoppe en i å følge sine drømmer, man får lære seg å ikke "høre" så mye på andre og deres meninger, og stole på egne kunnskaper. Janteloven står jo sterkt i Norge, det er lett for at andre skal trykke en ned med den såkalte "hersketeknikken"... Denne boken er kjempebra ang det. http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2961485

 

Følg hjertet, prøv å få tak i det som plager deg og bruk alt du kan for å få det bedre, ingenting kan stoppe deg, det beste er å begynne med engang!!!

 

Selvsagt tar det tid også, jeg jobber fremdeles mye med selvfølelsen, føler liksom "fortjener jeg virkelig dette"? Men man får bare tenke positivt og leve i nuet.

[Anonym bruker]

tusen takk for gode råd! Det er jo slikt man innerst liksom vet... Men å gjøre noe med det er ikke alltid like lett nei. Men ser virkelig ut til at jeg er litt der du var. Sliter med depresive tanker og mye vondt fra fortiden som skaper et "meg" som jeg ikke vil være lenger. Og har et barn på 2 år en kommende baby som jeg øsnker å være en mye bedre mor for.

 

Takk og lykke til videre skjønne deg!!

 

 

[Anonym bruker]

Ikke lett, men man må også begynne å slutte å tenke på hvor vanskelig er, vi mennesker har en tedens til å gjøre ting vanskligere enn det er.. Lykke til og du klarer det

Du er nok en kjempegod mor.. Skriv ned 10 gode ting hver dag i 30 dager og du vil merke forskjell

 

Lykke til du også stor klem fra HI

[Anonym bruker]

Så godt å høre at det "løsner" for noen :-)) At det er mulig å få til en endring, at det virker!!

 

Jeg har det selv egentlig bra, men føler likevel at jeg "sitter fast". Det er vanskelig å følge drømmen, selv om jeg vet ca hvilken retning den går i.

 

I går fikk jeg ros for noe jeg gjorde, og da lyste jeg opp inni meg. Og så tenkte jeg på en annen gang jeg fikk ros, og det var for noen julegaver jeg laget i fjor, og da tenkte jeg "er det virkelig så lenge siden jeg fikk ordentlig ros for noe jeg gjorde?" (Har jo sikkert fått noe ros i mellomtiden, men likevel).

 

Man skal slutte å legge skylden på andre, sies det over. Men likevel, så tror jeg at jeg hadde fått til mye mer og vært et mye gladere menneske om jeg hadde fått støtte, ros og oppmuntring fra han jeg ser hver dag, min samboer og far til mitt barn. Fra hans side er det meste "sånn passe" eller "helt greit" = positive kommentarer. Og kommer jeg med et forslag om noe, er det regel mer enn unntak at det er et dårlig forslag som ikke lar seg gjennomføre pga ditt & datt.

 

Skal jeg greie å komme meg "ovenpå" og få det bedre, så trenger jeg støtte og ikke motbør. Mine gode venner bor desverre så langt unna at det går måneder og år mellom hver gang jeg ser dem.

 

Stå på videre jenter, så får vi tro på at "vår dag" kommer, og det helst ganske snart!

 

Kom gjerne med flere tips som kan gi en bitte liten start!