Dere som har søsken...

[Anonym bruker]

Hender det at dere krangler? At dere faller ut for en periode? Mener da egentlig de som er over 30...

[Anonym bruker]

Jeg har 3 søsken, krangler ikke med noen av dem, men kan være uenig i ting og diskutere. Vi er voksne mennesker så vi begynner ikke å krangle!!

 

Men så er jeg "bare" 25 da, så mitt svar gjelder vel ikke :-p

[Anonym bruker]

Ja, dessverre.

[Anonym bruker]

Jeg er 27, hun er 30. Får jeg lov til å svare for det?

 

Vi er igrunn veldig forskjellige og lever godt med det... Så vi krangler ikke, men vi surmuler heller..... Hehe.. Er vel ikke bedre det!

[Anonym bruker]

Av ren interesse, hvorfor gjelder innlegget ditt bare de over 30? Tror du at man plutselig blir mer moden når man når en viss alder?

[Anonym bruker]

Ser at det ble feil mottatt ja. Beklager. Spurte kun pga at jeg er over 30 og har søsken over 30. Så tenkte bare å sammenligne med alder. Var ikke pga at jeg mener man er umoden under 30:)

[Anonym bruker]

Skulle gjerne svart, men ikke alle i vår søskenflokk er over 30, så da har det jo egentlig ingen betydning av interesse hva vi gjør...

[Anonym bruker]

Nei, vi kranglet noe voldsomt alle 4 da vi var barn og tenåringer. Nå støtter vi hverandre så godt vi kan. Klart vi er uenige om ting iblandt, men det løser vi uten krangling og uvennskap...

[Anonym bruker]

Hjelpes. Jeg mente da ikke å fornærme noen! Det var bare for å se hvordan andre på samme alder har det...

[Anonym bruker]

Haha, så typisk DIB. Nå kommer du ikke til å få flere svar på det du ville vite, for alle blir helt opphengt i at du hadde skrevet et tall i HI.. Gale krangledamene.

[Anonym bruker]

Søsteren min er 37 og jeg er 35. Vi er ikke gode venner. Har faktisk et veldig vanskelig forhold. Jeg prøver å unngå å være på tomannshånd med henne, men vi sees et par ganger i måneden, med menn og barn osv. Vi feirer bursdager og jul og slikt sammen, og er på middag hos foreldre sammen. Vi kranglet mye tidligere, men har sluttet med det. Likevel kan jeg vel si at forholdet vårt var bedre den gangen vi kranglet og fikk luftet ut innimellom. Nå er det mer som en tikkende bombe som blir større og større for hver dag, hver uke, hver måned, hvert år. Jeg skjelver inni meg av tanken på en konfrontasjon.

[Anonym bruker]

Vi krangler, ja. Mye! Er en temperamentsfull familie med sterke meninger og enda sterkere ord iblant. Men det er bare slik vi er. Det betyr ikke at vi faller ut med hverandre. Vi godtar hverdres meninger, og det kunne aldri falle meg inn å falle ut med noen (aller minst familie) av en så enkel grunn som at vi er uenige om noe...

[Anonym bruker]

Jeg og søsteren min er veldig forskjellige og kranglet mye i oppveksten pga det. Nå har vi sluttet med det, men treffes ikke veldig ofte, nettopp fordi vi er så forskjellige.

[Anonym bruker]

Vi er uenige om ting, men sluttet vel egentlig å krangle etter at vi passerte 20. Jeg har 3 søsken.

[Gjest ->>-]

Nei. Noen av oss har bedre kontakt enn andre, men søskenkrangling sluttet vi med sånn før puberteten var omme.

[Anonym bruker]

Uff, det er min største skrekk at jentene mine skal ha et slikt forhold som voksne. (Sikter til det tikkende-bombe-paret oppi her.)

Hvordan kan man prøve å unngå slikt? Hvordan forsøke å skape et best mulig søskenforhold? Selvfølgelig til tross for ulikheter osv.

[Anonym bruker]

Ja vi krangler og er uenige, men vi er jo søsken, og slutter aldri å holde kontakten. Det hadde vært helt unaturlig. Søsken er "stuck" med hverandre uansett, det er slik det skal være.

[Anonym bruker]

Søstra mi og jeg krangler fortsatt vi, og vi er 34 og 35 år. Vi er veldig forskjellige og hadde aldri hatt noe med hverandre å gjøre hvis det ikke var for at vi er søsken. I perioder syns jeg det er nødvendig å ikke ha kontakt med henne noen uker av gangen, hvis det er det du mener med å falle ut.

[Anonym bruker]

Jeg og min bror kranger lite, men vi har lite til felles.

 

Min manns familie har løst det på en annen måte. De prater ikke sammen. Der er det 4 søsken. Og min mann har ikke kontakt med en av søskenene. Den yngste prater bare med min mann. Veldig enkelt ved familiesammenkomster kan man si. Den yngste vil overhode ikke besøke en av søskene. Og var villig til å sitte alene på julaften fordi ønsket ikke å besøke en av søskene der resten skulle feiere jul. Den andre av søskenene har løst barnebusdagsproblematikken ved at barna feier bursdag hos svigermor.

 

Vi har heldigvis god kontakt med barna til søskenet som mannen min ikke prater med. Men forferdelig tungvint og leit. Jeg prater med alle. Men det søskenet som ikke vil prate med mannen min, har ikke stort behov for å prate med meg. Så om det er noe kommuniserer jeg via SMS. Får skjelden svar.

[Anonym bruker]

Til anonym 10:11:

 

Jeg vet hvordan du har det, samme her... Etter at vi fikk barn begge to, mener søsteren min at vi ikke må diskutere høyt sånn at ungene hører det. Det mener jeg er helt feil, både fordi det da bygger seg opp frustrasjon over tid og fordi ungene skånes unødvendig mot noe jeg anser som normalt (uenihet/diskusjoner). En ting kan hun likevel ha rett i: Det nytter ikke å krangle om ting vi uansett ikke kommer noen vei med fordi vi er så grunnleggende forskjellige.

Jeg har en liten plan om å få søsteren min til å forstå hvor utrolig mye det koster meg å være sammen med henne over tid - hvor mye jeg holder inne - dette for at hun skal skjønne at gode miner til slett spill ikke fungerer i lengden. God ide?

[Anonym bruker]

Høres ut som du anstrenger deg litt vel mye..... Trist gjeng. Bare la de som ønsker det sitte alene på julaften!

[Anonym bruker]

For å svare enkelt: Jeg har tro på at tydelige voksne som godtar hvert barn som det er ift. temperament og personlighet, men som ikke godtar dårlig oppførsel, kan føre til at krangling i barndommen kan forbli i barndommen. Ensidig fokus på at den ene gjorde ditt og den andre har skylda for datt, er fånyttes. At barnets følelser blir sett og akseptert uten formaninger er noe jeg kunne trengt da jeg var liten og krangla med søsken hver eneste dag. Hjelp til å forstå søskenets følelser er også helt nødvendig.

 

Som forelder har jeg veldig tro på å oppdra barn innenfra og ut, ikke ovenfra og ned.

 

 

[Anonym bruker]

JA. Har barn i samme alder, men blir uenige/feed up med hverandre. Er ikke slik at vi nødvendigvis krangler høylytt først, men unngår å omgås noen uker ja. Men så er alt fryd og gammen til vi blir sure igjen.

 

Vi er på samme stadie i livet, med parner, småbarn, huskjøp, gamle biler som stadig må repareres, dårlig økonomi osv.

 

1,5 år mellom meg og min bror. Vi har alltid kranglet og sloss. Men samtidig har vi funnet støtte i hverandre når det kniper.