Noen som vil dele fødselshistorien sin her?

[ungmortil3]

Er veldig interessert i å lese om dere vil dele. Er gravid med gutt/jente tvillinger med termin 13 februar og er så nysjerig .

[H&M pluss tre små]

Hei!

 

Jeg vil gjerne dele:)

 

Ble satt i gang i uke 39 for da var det visst ikke vanlig å gå lenger med tvillinger. De tok først vannet, men siden riene ikke kom av seg selv så de satte meg på drypp. Etter 45 minutter kom riene for fult og 30 minutter senere var første jente ute. Tror jeg kun hadde tre pressrier:) Jente nummer to kom fem minutter etter. Også hun med kun tre pressrier.

 

Alt gikk kjempe bra selv om det gikk veldig fort. Kan jo nevne at jeg hadde en rask fødsel med førstemann også, så det ligger nok i genene mine hehe:) Begge jentene lå også med hodet ned, så de slapp å styre med å snu nummer to. Synes forresten det var like vondt å presse ut nummer to som nummer en. Hadde liksom hørt at det ikke skulle være så vondt, men der tok jeg feil. Mulig dette er individuelt:) Jeg klarte heller ikke å glede meg over nummer en før nummer to var ute. Tror det er fordi man vet man skal gjennom et smerte helvete til:) Men når de begge var ute var det jo helt fantastisk!! Utrolig å ligge med to nurk etterpå

 

Og et lite tips til slutt. Utnytt tiden på barselavdelingen. Jeg var veldig dårlig til det for jeg ville helst prøve å klare alt selv. Men tro meg det får du tid til senere:)

[Anonym bruker]

Jeg kan dele den, så blir det litt nyanser på gjennomsnittet her ;-)

 

Jeg var veldig dårlig i svangerskapet, mye kvalme og oppkast, mye vann i kroppen, kraftig bekkenløsning og høyt blodtrykk. Var veldig frisk og godt trent i utgangspunktet. Var ikke langt på vei før blodtrykket lå på 200 / 130. Jeg gikk opp 43 kg med nesten bare vann.

 

Jentene hadde hver sin morkake og den ene var veldig liten og hun hadde lite fostervann, så vi var ofte på ultralyd for å følge med på ting. Jeg ble lagt inn i uke 27 pga blodtrykk og vekstavvik på minstejenta. Lå og stirret i taket og fikk ikke lov å røre meg (kjedelig, men godt:) og hadde mye målinger og ultralyd hver dag, pakket tingene nesten hver dag for jeg fikk beskjed om at vi skulle inn til Riksen neste dag. Men så kom neste dag og blodstrømminngen i navelstrengen til minstejenta så litt bedre ut, og vi kunne bli. (Sykehuset vi var på tok ikke ks før vi var over uke 29)

 

Sånn gikk dagene og jeg ble gradvis verre, alvorlig preeklampsi og i uke 29+2 måtte jentene ut med akutt ks. Da var det null flow i navelstrengen, dvs ingen næring. De måtte ut uansett, for å redde minstejenta, og meg.

 

Keisersnittet husker jeg ikke så mye fra, jeg husker at jeg var veldig redd, spesielt for jentene..hjertet mitt stoppet noen ganger . Jeg hørte en av jentene som gråt og en jordmor kom bort og gratulerte meg.

Mens jeg lå overvåkning fikk pappaen komme opp og se på dem, det første de sa var at de ikke visste om minstejenta ville klare seg.

Jeg ble trillet på nytt rom på barsel og etter 6 timer fikk jeg se dem..to bittesmå, røde, nydelige babyer fikk jeg på brystet mitt, med mange slanger, oksygen, katetere og apparater..700 og 1570 gram.

 

Vi måtte ikke ta så hardt på dem, ikke stryke, for huden er jo ikke ferdig utviklet. De lå hos meg et kvarter ca før de måtte inn i kuvøsene og bli koblet til pustehjelp. Vi bodde med dem på sykehuset i 9 uker før vi fikk dra hjem, og DET var fantastisk :-)

 

[osima venter 2 små]

Jeg var mye plaget av sterke kynnere/rier fra uke 35, var på kontroll hver uke. Siden de begge la på seg likt måtte jeg bare vente til noe startet.

 

Var på kontroll på sykehuset kl.11 mandag 18.oktober, fortalte legen at tilstanden var som før. Han ville kjenne på meg nedentil bare for å sjekke om det var mykt der, var da i uke 39. Og der var det 5 cm åpning og vannet sto som en ballong.

 

Ble sendt rett opp på føden hvor anestesilegen sto og ventet på meg, fikk epidural og drypp for å få fortgang på riene. Hadde ikke vondt før klokka nærmet seg 20, da gjorde det vondt nedentil der epiduralen ikke virker.

 

Gikk på do mye for å tømme blæra mest mulig og sto mye for å få de lenger ned i bekkenet.

 

Kl. 21.50 begynte jeg å presse og vips var det 12 stk inne på rommet. Kl. 22 sa overlegen fra at om babyen ikke kom på neste press måtte hun ta sugekopp for tvilling 2 var veldig stresset. Da presset jeg uten rier og hun kom i full fart som en stjernetitter. Jeg fikk ikke sett henne for nr.2 la seg rett med hodet ned og på en pressrie var hun ute

 

Tvilling 1 ble født kl.22.05, var 3190gram og 50 cm. Tvilling 2 ble født kl.22.08, var 2780 gram og 48 cm. To perfekte jenter og en drømmefødsel

[Katrine, Stolt Tvillingmamma<3]

Hei.

Vil først bare si hvor fantastisk det er å lese andres fødselshistorier og vil gjerne dele min også

 

Jeg var inne til den ukentlige kontrollen min 18.jun og alt gikk som vanlig, da var jeg 37+6 uker på vei, og denne gangen ville legen kjenne litt nedentil, og til all overaskelse så hadde jeg 3cm åpning. Ble helt nærvøs for at hun hadde startet noe, og hun ville jeg skulle bli i nærheten av sykehuset i ca 2timer ettersom det var store sjanser for at dette var igang, jeg kjente sterke kynnere, men bestemte meg for å reise hjem tilslutt. Fredagen gikk, Lørdagen gikk, jeg ryddet og styret.. Og så kom søndagen, på morgenen våknet jeg med noe annet enn kynnere, men kunne ikke skjønne at dette var rier så jeg trodde alt var som vanlig, og tok dagen helt med ro. Tilslutt maste min samboer på meg om jeg ikke kunne ringe inn og høre med dem, men de tok meg like lite alvorlig som meg selv, så jeg fikk bare beskjed om å komme inn på en sjekk når jeg følte for det. Klokken var da halv 4 ca på dagen, altså rett etter vaktskifte.. Klokka tikka og gikk, og jeg gjorde ferdig baggen og etter mye dill å dall sa jeg at vi kunne reise.. Men baggen tok jeg ikke med nei, jeg regnet med å bli sendt hjem igjen..

Men da tok jeg feil, i bilen bortover (40min ca bort ) så haglet det plutselig på med rier, med 2mins mellomrom, men jeg tenkte fremdeles at det kun var kynnere, da jeg var inne på sykehuset, satt vi å ventet over 1 time før noen hadde tid til å se på meg. Hun så jeg hadde rier i det hun snakket, og ville vente, men jeg snakket til uansett.. Når vi kom inn på undersøkelses rommet, var det ikke mer enn ctg ble koblet på og hun sjekket, og ble helt stum. Hun sa, her er det 7cm åpning, og jeg fikk helt sjokk.

 

Rett og slett så ble vi kastet inn på fødestua i all hast og hun tilkalte alt av leger for å komme å se, og anestesilegen kom i ei fart, og alt var klart 1time etter jeg lå på fødestua til fødsel.. Men etter epuduralen ble satt så stoppet riene litt opp og jeg lå rett å slett med 10cm åpning og en liten kant uten press rier osv.. Så jeg måtte starte dette hele selv, begynte press rier klokken 22.40 ca, og presset som en gal. Og dette syns jeg VIRKELIG var vondt, men måtte gjennom det som en del av prossessen.. Etter ca 1time pressrier, så kom Nikolai til verden klokken 23.38. Men jeg klarte ikke glede meg over at en var ute allerede, for jeg visste at jeg hadde en igjen.. Nikolai ble lagt på brystet mitt rett etter han var ute og de sjekket hvordan jenta mi lå ann, og hun var perfekt i hodeleie hun også på vei ut, og det samme med henne jeg måtte begynne å presse av meg selv, og jeg skrek etter om noen kunne ta gutten som var ute, men ingen tok han, så da lå jeg der og presset ut nummer 2 med han på brystet, og etter 6min altså klokken 23,45 så var hun også ute, friske og velskapte barn som fikk toppkarakterer begge to på alt

Helt fantastisk å føde tvillinger, og en opplevelse jeg aldri vil angre på. Helt fantastisk etter min mening, ettersom jeg var førstegangsfødende og veldig nærvøs. Men alt gikk fint, det samme som hun ene skriver her oppe er at det gjorde faktisk like vondt å presse ut nummer to, men en ting var sikkert, det gikk fortere

Etter min mening, var dette en drømmefødsel på sitt vis for meg, ettersom jeg kun hadde forestilt meg det verste.

 

Lykke til med fødsel når din dag står for tur. Vi gleder oss til å høre fødselshistorien din også

[Katrine, Stolt Tvillingmamma<3]

Var forresten 38+1 da mine tvillinger kom til verden, og alt startet på naturlig vis, men vannet gikk ikke, det tok de etter halveis i pressriene, ettersom de ville jeg skulle føde første mann ut i fostersekken. Helt rart, men prøvde, og etter 30min skjønte dem at jeg ikke fikk det til, det ble for mye å presse ut.. Stilig om det hadde gått ann, men ble ikke det To ganger måtte de ta vannet på hver av dem, altså godt å trygt hadde dem det

[Hanne-mor]

Hei gratulerer med graviditeten!

 

Jeg var veldig dårlig i svangerskapet. Ble kvalm med EN gang, og var nærmest sengeliggende de 4 første mnd. Så kom kraftig bekkenløsning. Ble innlagt på sykehus i uke 33, MÅTTE bare ligge, fikk kun lov å gå på do og i dusjen.

 

Tok KS i uke 36, for tv 1 lå i sete. og tv 2 lå på tvers Dette hadde de gjort store deler av svangerskapet (var på UL en gang i mnd) så vi visste at det var stor sannsynlighet at de ble tatt med KS. Legene ønsket ikke at jeg skulle føde på vanligvis når nr 1 lå i sete, for det kan være skummelt for nr 2.

 

Vannet gikk 8:30 om morgenen, var på sykehuset 9:30 og jentene var ute kl 11:23 og 11:24. Så det gikk utrolig fort.

 

De var 45 og 47 cm og veide 2,5 kg hver.

 

Idag er de snart 2,5 år og er kjempeaktive, og veldig forskjellige. Den minste jenta er ca 80 cm, mens den største er ca 90 cm. Og det er ca 3 kg forskjell! Morsomt at de er så ulike, både i sinn og skinn

 

[ungmortil3]

Takk for at dere ville dele . Nå har jeg selv født og skrevet ned fødselshistorie selv, på bloggen: http://mammantilwilhelm.blogg.no/1296599429_01feb2011.html