Steforeldre er fantastiske.

[Anonym bruker]

Noen av de i allefall

 

Jeg har hatt stefar siden jeg var seks år gammel, er straks 25 jeg nå. Min biologiske far har jeg ikke kontakt med.

 

Jeg har kalt stefaren min pappa siden jeg var liten og sjelden hatt noen tanke om at han faktisk ikke er min ekte far, han glemmer det selv også for det er ikke sjelden han kan finne på å si at jeg slekter på han osv

 

Når jeg ble mamma kom han på barsel med klem og gaver, siden har han vert verdens mest dedikerte bestefar, man kunne aldri trodd det ikke er hans ekte barnebarn når man ser de sammen, de er så sterkt knyttet til hverandre og han elsker han veldig høyt.

 

Så jeg, synes steforeldre er fantastiske, som kan elske noen som om de er sine egne og oppdra dem, selv om det absolutt ikke må!

[Anonym bruker]

Har også hatt en fantastisk stefar, som senere adopterte meg og ble min pappa.

Han har vært i livet mitt siden jeg var 5 år, vært med på opp- og nedturer, gitt meg ros, klemmer, hjulpet til med lekser, dratt på turer, sendt meg på rommet og hentet meg på fest når jeg var 15 og snek meg ut på natta. Han og mamma har vært med på det meste:-)

 

Han har alltid stilt opp og er nå en super morfar til min lille datter! Jeg kunne ikke ønsket meg en bedre pappa og morfar!