Kjefter/sier dere nei til barna deres konstant?

[Anonym bruker]

Hadde en "ny" venninne på besøk her forrige dagen (har nettopp truffet hverandre gjennom studier, fått god kontakt og har barn på omkring samme alder). Hun hadde med sønnen sin på 16 mnd, og jeg ble litt forbauset over alt han ikke fikk lov til. Følte hun satt og sa nei hele tiden. Han fikk ikke lov til å bite på noen av lekene (selv biteringen!), fikk ikke lov til å løpe, fikk ikke lov til å bla i barnebøkene (i tilfelle de ble ødelagt), fikk ikke lov til å grise med maten osv... Har selv en datter på 14 mnd, og er vant til at det går fort i svingene og ting kan bli ødelagt.

 

Er det derfor normalt at foreldre sier nei til barna sine konstant? Jeg har litt sånn filosofi at hun får lov til mye, men når jeg først sier nei så mener jeg det alvorlig. Føler at hun på den måten kan utforske mye, men at jeg samtidig er veldig nøye på at hun skal lære seg ting som å si takk osv. Rett og slett normal høflighet, uten at hun skal tro at hun heter Nei.

Finnes det noe rett og galt her?

[Anonym bruker]

Følte ikke jeg sa så mye nei da jenta mi var så liten, men nå som hun nærmer seg 3, så synes jeg ikke jeg sier noe annet enn nei..Hun er ei aktiv jente med en helt utrolig utforsker trang som bare elsker å pelle ting fra hverandre og kaste de veggimellom..

[Anonym bruker]

Synst du dømmer litt hardt etter første møte med barnet hennes jeg da.

Mulig det ble en del nei fordi hun ikke ville grise i huset ditt, ødelegge barnebøker osv.

Jeg selv tar meg i å si nei litt ofte når jeg er på besøk i nytt hjem. Barna mine får heller ikke lov til å løpe inne. Og de får bare lov til å bite i sine egne leker.

[Anonym bruker]

kan ikke si nei til alt, blir jo bare negativitet av det. om ikke unger skal få lov til å leke med barneleker, hva skal de gjøre da? man begrenser jo ungen veldig om de ikke får lov til å utforske noe som helst

[Anonym bruker]

Ja, kan kanskje være at du har rett i det! Ble liksom så paff, fordi vi har jo hatt besøk av venner med barn før, og det har aldri vært så ekstremt. Men er ikke meningen å dømme henne altså, bare lurte på om jeg var litt for slapp på det området:)

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg synes IKKE du dømmer for hardt. Det er slitsomt med folk som kjefter og er negative hele tiden, og det virker inn på deg selv etter hvert hvis du ikke er forsiktig.

 

Jeg har selv ei nær venninne som sier nei til gutten sin hele tiden, og hever stemmen for den minste ting. Hun klarer ikke å føre en normal samtale når vi treffes med barna, fordi hun følger han med argus-øyne og kjefter hele tien. Hver gang jeg tenker på den gutten, får jeg et bilde av en stresset to-åring som svirrer forvirret rundt omkring uten å vite hva godt han skal gjøre.... stakkars.

 

Vi har sklidd fra hverandre pga dette (og pga andre ting). Jeg makter ikke å omgås sånn negativitet for ofte, fordi til slutt tror man at dette er normalt. Jeg kjenner hvor deilig det er når vi er sammen med avslappede foreldre som lar barna herje litt (selvfølgelig ikke ødelegge ting eller være ufine, men la de nå få kose seg og få ut litt energi).

 

Men kanskje ting roer seg hvis du blir bedre kjent med henne... hvem vet