Viggo Venneløs, det er meg

[Anonym bruker]

Så det utrykket brukt i et annet innlegg her inne, og tenkte at "det er faktisk meg".

 

Jeg er 30 år. Ble mobbet gjennom hele grunnskolen, fikk min første venn på vgs da jeg var 16. Så ble jeg gravid 19 år gammel, og mistet kontakten med alle vennene, vi var så helt forskjellige steder i livet. Mens de feiret russetid tellet jeg dager til termin.

 

Flyttet et nytt sted da jeg var 22. Fikk ingen venner der. Jobbet, og var sammen med datteren min og mannen min. Fikk et barn til. Så røk ekteskapet, og flyttet igjen. Nå har jeg bodd på dette stedet i fire år. Har studert hele tiden. Har fått noen bekjente som jeg kan ta en kaffe med iblant, men ingen venner. Har faktisk bare en person jeg vil kalle venninne. Har kjent henen siden vi var 16. Hun bor i nabobyen, men er også opptatt med studier, mann og barn - og for henne er jeg uansett bare en av mange.

 

Jeg vet at jeg er en ressurssterk person, flink i studiene, flink med barna mine. Men jeg er ikke så flink til å treffe mennesker. Tror egentlig jeg er fryktelig kjedelig. Mobbingen jeg opplevde som barn har nok også gjort meg veldig sjenert. Var allikevel litt sårt å få satt navn på det i dag. Viggo Venneløs.

[Anonym bruker]

 

Hei! Jeg synes du virker til å være en tøff kvinne som har opplevd mye, synes du skal rose deg selv for hvor flink du har vært og alt du har vært igjennom, at noen her inne kaller deg for viggo venneløs viser bare hvor store problemer visse mennesker har, det er de som burde være bekymret over sitt oppførsel og har nok ikke mange ekte venner, heller få ekte venner enn mange falske sier jeg bare :-)

[Anonym bruker]

Jeg leste det også og tenkte at jeg er jo Viggo venneløs.

 

Etter at vi flyttet like før jeg fikk første ungen har jeg ikke klart å få noen nye venner.

Jeg har mye å gjøre med jobb, mann, barn, hus osv, men skulle gjerne hatt en eller to venner som man kunne ha truffet av og til.

[Anonym bruker]

Takk 17.12, det varme faktisk

 

HI

[Anonym bruker]

Hei.. Er mye det samme her også.. er tilflyttet og de vennene eg hadde her er enten flyttet eller borte. Så det går stort sett i mann og barn her. Er hjemmeværende med en på 5mnd om dagen. Vi koser oss, men hadde gjerne vert kjekt å hatt noen å møtt av og til. Gått på cafe med, kino. Bare noen å prate med til tider..

[Anonym bruker]

Jeg er også venneløs.. Har aldri hatt så spesielt mange venner. Bare veldig få, men nære. Nå har jeg flytta til en ny plass, og kjenner så og si ingen! Kun fått meg ei venninne gjennom skolen, men føler fortsatt ikke at vi er så veldig close!