Bestevenninna mi viser null interesse for barna mine..

[Anonym bruker]

Vi er i helt ulike livssituasjoner, men jeg synes det er sårt likevel. Hadde det vært motsatt hadde jeg vist mer interesse.

 

Vi er begge 28 år..jeg er gift og har 2 barn og har vært sammen med mannen min siden jeg var 21, mens hun er singel og barnløs og hopper fra det ene forholdet til det andre..

 

Hun avlyser ofte avtaler som ikke innebærer fest, kino osv. Skal nevnes at jeg har vært mye ute med henne, og jeg er ikke en sånn kjedelig mor som ikke snakker om annet enn barna mine. Men likevel finner hun aldri tid til å møte dem.. yngste på 2 har hun sett maks 4 ganger, og sikkert ikke på 1 år. Hun var litt flinkere når jeg bare hadde ett barn, men etter jeg fikk 2 viser hun null interesse for eldste også. Da jeg bare hadde eldste var hun mer oppmerksom.

 

Synes det er litt trist jeg, de er jo tross alt det viktigste i livet mitt. Blir nesten litt provosert når hun skriver fra "tante" på julegavene, selv om barna knapt husker hvem hun er lenger..

 

Samtidig er hun en god venninne på andre områder, ringer ofte. Men nå er det faktisk sånn at jeg er tobarnsmamma og ikke den tenåringen jeg engang var..samtidig forstår jeg at hun har et helt annet liv enn meg, og at barna mine ikke er verdens navle for henne. Men det går da an å vise LITT interesse, om så av ren høflighet? Jeg har stilt opp for henne hele tiden, blitt med på fester selv om jeg egentlig kunne tenkt meg en rolig filmkveld hjemme, vært på weekendtur osv.

 

Noen som kjenner seg igjen?

[Anonym bruker]

Har forresten sagt det til henne, at det er veldig lenge siden hun har sett barna mine nå. Da sier hun at vi får finne på noe en dag, men når det kommer til stykket passer det ikke likevel.. Så jeg har prøvd å si det til henne også.

 

HI

[Anonym bruker]

Skal ærlig innrømme at jeg aldri har syntes at andre sine barn er særlig interessante og at hjemmekvelder sammen med småbarnsmødre, når man er fri og singel, er ganske så kjedelig...

[Anonym bruker]

Så da skal vi kun treffes på fest da? Blir litt feil det også..

 

HI

[Anonym bruker]

Man må leve livet før man får barn selv, vet du

 

 

[Anonym bruker]

Hvem har sagt hun ikke lever livet selv om hun tar seg en dag i mnd til andre ting enn fest og baluba?!

 

HI

[Anonym bruker]

Det bestemmer hun. Ikke du.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg mener at ekte venner stiller opp til hverdags også av og til, ikke bare når det skjer noe ekstra kjekt.

 

HI

[Anonym bruker]

Du er ikke interessert i hennes festing og flyktige forhold, og hun er ikke interessert i dine barn...

 

Ser ikke problemet. Jeg har 4 barn selv, men synes ikke andre menneskers barn er spesielt interessante.

 

Hadde jeg vært barnløs, hadde jeg nok vært fullstendig uinteressert!!

 

Dere er på hver sitt sted i livet... godta det !! Hun kommer til å dele dine interesser når/om hun får egne barn...

[Anonym bruker]

- Jeg har vært med henne på fest MANGE ganger

- Jeg har snakket på telefonen med henne i uendelige timer om kjærlighetsproblemene hennes

- Jeg har vært på kinoturer, weekendtur, konserter osv med henne..

 

Jeg bidrar altså med mitt.

 

HI

[Anonym bruker]

Herrefred så rare svar du får!

 

Jeg skjønner godt at dette er sårt for deg, HI. Selvfølgelig bør bestevenner vise interesse for det som betyr mest for den andre parten.. Har ikke så mye råd å komme med, siden du allerede har tatt dette opp med henne uten å lykkes.

 

 

Tror dessverre ikke de som har svart HI har noen gode venner selv.

[Anonym bruker]

Noen venninner/venner vokser man fra dessverre......

[Anonym bruker]

Jeg synes faktisk at du forventer for mye av bestevenninna mi. Du kan ikke forvente at noen som ikke har barn selv hverken forstår eller er interessert i barn. Dersom hun hadde hatt barn selv ville hun jo hatt interesse for barn, men ærlig talt, det ville vel mest vært for sammenlikning osv.

 

Jeg forventer at barnets slektninger viser interesse, men at venner og venninner gjør det, forventer jeg overhodet ikke.

[Anonym bruker]

Ingen av mine venninner viser interesse for mitt barn heller. Jeg stiller også opp slik som deg. Er med på fester, weekendturer, kan sitte flere kvelder og høre på kjærlighetsproblemene deres osv. Da er det ikke snakk om at det er noe alvorlig galt, men hvorfor ikke mr x ringte etter one nigth standen osv.

Ganske trist egentlig

[Anonym bruker]

Jeg har ikke vist interesse for noen av mine venninners barn før etter jeg fikk barn selv. Av den enkle grunn at jeg ikke forsto hva greia var med unger, jeg skulle i utgangspunktet ikke ha selv siden jeg aldri har likt barn. Heldigvis godtok mine venninner meg som jeg var, og inkluderte meg i alskens aktiviteter, men lot meg slippe når det gjaldt barnerelaterte ting. Etter jeg fikk min datter, har jeg fått en helt annen forståelse, og er nå langt mer interessert i mine venninners barn og deres aktiviteter/utvikling.

 

Så du kan ikke forvente at venninnen din skal tvangsengasjere seg i dine barn fordi du bestemt mener at du hadde gjort det samme om situasjonen var omvendt. Det har du ikke belegg for å si, oddsen er stor for at du hadde oppført deg akkurat som venninna di gjør nå.

[Anonym bruker]

Jeg var ikke spesielt interessert i andres barn før jeg fikk egne etter passerte 30 år.

Nå som jeg har to selv er jeg det.

 

Tror nok det ofte er slik.

 

[Anonym bruker]

Har også ei slik venninne, men hun har selv barn, så det gjør det jo enda særere. Tror ikke at hun vet navnet på minstemann på 9 mnd en gang. Men sånn er det bare.

[Anonym bruker]

Jeg hadde en bestevenninne, som nå er en venninne. Jeg har tre barn, full jobb (som lærer og med mye kveldsarbeid), så det er ikke alltid jeg rekker å ringe og holde meg oppdatert. Da jeg hadde en trist opplevelse for en måned siden og fikk meldinger fra fjern og nær, så ringte hun meg en gang etter en uke, og så hørte jeg ikke mer.

Jeg føler også at hun hele tiden driver å ser om jeg ringer først, og bevisst ikke tar kontakt fordi jeg ikke gjør det. Jeg forsøker å ta kontakt slik jeg kan: stikke innom, sender meldinger o.l., men dette er liksom ikke nok. Det holder ikke med annet enn middagsplaner og hele kvelder og helger. Jeg sblir så sliten av dette at jeg har sluttet å stikke innom, og hun ringer aldri meg.

 

Tidligere sa hun alltid at hun skulle sitte barnevakt og lage middag sammen med meg, når mannen min er borte, men jeg ser aldri snurten av henne, dersom ikke jeg inviterer henne.

 

FIkk til og med syting etter en barnebursdag, med noen voksengjester. Da følte hun seg oversett og dro. Hun skulle egentlig være der for å "hjelpe til". Nei, jeg venter til hun har fått barn, så skal jeg stille opp. Da ser hun kanskje også hvor mye det koster.

[Anonym bruker]

Tror du forventer litt mye. Som du si dere er i forskjellige livssituasjoner.

 

Kanskje hun synes, som mange andre før vi selv få barn at andres barn er uinteressant, ellre det motsatte at hun har så lyst på mann og barn selv at det er vondt å være rundt de som har det.

Eller kanskje dere har rett og slett vokst i fra hverandre.....

[Anonym bruker]

Selv om jeg har barn så ser jeg faktisk ikke hva venninnen min sine barn har med meg å gjøre, eller hva mine barn har med henne å gjøre.

 

Det er vi som er venninner. Vi møtes for å gjøre ting sammen. Familiene våre er utenfor dette.

[Anonym bruker]

For noen teite svar. Ut fra det hun skrive så forventer hun ikke mye av henne vel! Dersom man skal kunne betegne seg som bestevenninne må man da vel kunne møtes på dagtid også, ikke bare når det er fest og moro? Jeg har selv flere barnløse venninner, og jeg forventer ikke at de skal involvere seg i barna mine, men å stikke innom en gang i ny og ne på dagtid mens barna er hjemme er vel normalt?

 

Dersom HI skal måtte sitte å høre på venninnen snakke om x-antall menn til henne, som hun egentlig bryr seg katten om, ja da må da venninne kunne klare å stikke innom å hilsen på barna hennes selv om hun bryr seg katten om dem. Vennskap handler om å gi og ta, ikke bare ta.

[Anonym bruker]

Det er snakk om at det går et år uten at hun ser barna, det er ikke snakk om at jeg forventer for mye! Jeg forventer bare at hun viser interesse for mitt liv slik jeg gjør det for hennes liv.

 

Jeg viste forresten interesse for andre venninners barn før jeg fikk barn selv, skulle bare mangle.. spurte hvordan det gikk, var med å gikk tur (og lånte barnevogna så fort jeg fikk sjans), kjøpte gaver osv.

 

HI

[Anonym bruker]

Og hvorfor skal folk kalle seg "tante" på julegaven når de ikke viser noen interesse?

 

HI

[Anonym bruker]

Hun er venner med deg, ikke med barna dine. Jeg var ikke interessert i andres unger før jeg fikk egne. Joda kunne jo sitte barnevakt en stund så min venninne kom seg til feks tannlegen, frisøren og på jobbintervjuer, men ikke noe særlig mer enn det. Det kom etter at jeg fikk barn selv. Hadde vennene mine kuttet meg ut pga dette ville jeg synes at det var rart..er ikke ungene jeg var venner med altså..

[Anonym bruker]

Jeg tenker ikke på den måten. Jeg synes barna er en del av mine venners liv (ihvertfall de nærmeste), og jeg vil gjerne kjenner barna deres og at barna deres skal kjenne meg! Slik tenkte jeg lenge før jeg fikk barn selv. Dette er tross alt bestevenninna mi gjennom mange år, som vet alt om meg.

 

Skal vel nevnes at jeg er over snittet barnekjær da.. Å kutte henne ut har jeg aldri nevnt noe om!

 

HI