Anonym bruker Skrevet 6. november 2010 #1 Skrevet 6. november 2010 vi krangler nesten hver dag:( han har 2 barn fra før og vi har 1 sammen...jeg har barne hele tiden stort sett og han skjønner ikke at jeg blir sliten:S
Anonym bruker Skrevet 6. november 2010 #2 Skrevet 6. november 2010 Nei, men så er jeg sammen med en mann da, ikke en uansvarlig guttunge som bare tenker på seg selv.
LillaGorilla♥♥ Skrevet 6. november 2010 #3 Skrevet 6. november 2010 Nei. Nå har vi vel aldri krangla så veldig mye i utgangspunktet, men jeg synes vi har det bedre, krangler mindre og er snillere med hverandre etter vi fikk barn sammen. Det har kanskje noe med at vi ser på oss selv mer som et team nå, har større respekt for hverandre, og innser at det er enda viktigere enn før at vi tar vare på hverandre og familien vår.
Anonym bruker Skrevet 6. november 2010 #4 Skrevet 6. november 2010 Bare den første tiden. For det første var jeg konstant trøtt og sliten, sikkert hormonell og følte meg mislykket pga ammeproblemer. I tillegg var det en omstilling for oss begge siden vi måtte legge om livene våre for å passe med småbarnstilværelsen, da måtte noen nye veier gås opp. Men det stabiliserte seg etterhvert, kanskje etter 6-7 måneder. Vi hadde noen runder, fordi vi holdt på å kjøre oss fast i et dårlig mønster, men greide heldigvis å røske opp i det før det var for sent. Nå er alt som før, dvs vi krangler omtrent aldri.
Anonym bruker Skrevet 6. november 2010 #5 Skrevet 6. november 2010 Nei, det ble vi ganske ferdig med før vi fikk barn. Vi "kranglet" og diskuterte en del første halvåret vi bodde sammen, det er jo en del tilpasninger som må gjøres når to forskjellige mennesker flytter sammen og skal samkjøre sine vaner og uvaner Men etter at vi fant en fin flyt på hverdagen, ble godt kjent med hverandre på godt og vondt og ikke minst trygge på hverandre og samlivet har vi nesten aldri kranglet. Kan jo være uenig om ting av og til, men kan ikke kalle det krangling.
Gjest Skrevet 6. november 2010 #6 Skrevet 6. november 2010 Vi har aldri kranglet noe særlig, og krangler vel ikke noe mer eller mindre nå. Men det vi krangler om endret seg
Anonym bruker Skrevet 6. november 2010 #7 Skrevet 6. november 2010 21.02 Fint for deg, men han er sammen med en frekk og umoden jente som liker å få andre til å føle seg underlegen og guffen.
Anonym bruker Skrevet 6. november 2010 #8 Skrevet 6. november 2010 Ikke krangler akuratt, men det er merkbart dårligere stemning. Mindre rause med hverandre og mindre tålmodighet. Var ikke helt sånn jeg så for meg at forbildene til mini skulle være, men..
Anonym bruker Skrevet 6. november 2010 #9 Skrevet 6. november 2010 Her er det vel omtrent likt som før vi fikk barn. Krangler ikke ofte.
Anonym bruker Skrevet 6. november 2010 #10 Skrevet 6. november 2010 Vi kranlget lite før og lite nå. At din mann ikke forstår at du er sliten, er vel mer alvorlig enn krangling. Det virker ganske trist...
Gjest Kira06 Skrevet 6. november 2010 #11 Skrevet 6. november 2010 Vi har egentlig ikke kranglet noe særlig i den perioden vi har vært sammen, ingen av oss er typen til det. Men dette forandret seg når vi fikk barn, spesielt den første tiden. Husker jeg kunne eksplodere hvis han bare kom 5 min senere hjem fra jobben, han måtte da skjønne at jeg var sliten og lei etter en dag hjemme med ungen. Hehe, litt hormonell og irrasjonell kan man si:) Heldigvis har det bedret seg veldig nå, men merker at hvis vi begge er slitne så kan det bli slengt litt kommentarer.
Anonym bruker Skrevet 6. november 2010 #12 Skrevet 6. november 2010 Vi fikk tvillinger, så har ikke tid til å krangle :s Går i ett.
Anonym bruker Skrevet 6. november 2010 #13 Skrevet 6. november 2010 Ja dessverre. Han er så umoden, og det blir bare mer og mer tydelig. Vi er på to forskjellige stadier i livet, og det fører jo selvfølgelig til at vi krasjer på mange områder:( Jeg er av den "intellektuelle" typen, mens han er mer enkel i tankegangen. Vi kan for eksempel ikke diskutere noe som har med politikk å gjøre, da han ikke har snøring om hva som skjer rundt seg.. Han har heller ingen forståelse for at det krever en del å være student, da han aldri har lest en bok i hele sitt liv.. Han er en fantastisk pappa, og sammen med han vet jeg at familien min kommer til å få det godt både økonomisk og materielt, men det gnager virkelig at jeg mangler en samtalepartner i han. Det er fælt å si det høyt, men jeg irriterer meg ofte over han i sosiale sammenhenger. Dette er første gang jeg innrømmer dette ovenfor meg selv, så ikke slakt meg for at jeg skriver dette her. Jeg vet det er slemt av meg å tenke på denne måten, men jeg misunner så veldig de som har funnet seg en partner de kan diskutere med og ha gode og interessante samtaler med...
Anonym bruker Skrevet 6. november 2010 #14 Skrevet 6. november 2010 Kranglet aldri mye, men nå gjør vi det omtrent aldri. Er blitt et samkjørt team:-) Får håpe at det blir bedre for dere etterhvert da!
Anonym bruker Skrevet 6. november 2010 #15 Skrevet 6. november 2010 Vi kranglet mye de først 3 mnd! Det er jo en kjempestor omveltning å få barn, mindre søvn osv. Helt naturlig at det har sin effekt på samlivet! Men vi har det veldig bra nå :-) (barnet er 20 mnd)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå