Hva kan kalles psykisk mishandling i et forhold?

[Anonym bruker]

Jeg var sammen med en mann i ca 3 år, litt av og på,har aldri bodd sammen med han.Litt om hans bakgrunn: Faren døde så tidlig at han ikke kan huske han, vokste opp med mor. Hun var snill og grei, men lite tak i. Han sto fremst i gjengen i ungdomstiden når det gjaldt å gjøre faenskap.Blånektet alltid til moren hvis han ble tatt og tystet aldri på andre.Moren døde og han ble alene litt for tidlig. Drev i flere år med daglig hasjrøking og mye alkohol. Det roet seg seg etterhvert, men alkohol inntaket kunne være veldig høyt til tider.Da vi møttes var han inne i en periode med mye alkohol. Dette kunne ikke jeg akseptere, og heldigvis klarte han å gjøre noe med det. MEN ca hver 3. mnd drakk han seg veldig full. Da var han alltid veldig stygg i munnen til meg. I ett øyeblikk snakket han om hvor høyt han elsket meg, i neste øyeblikk var alt galt.Når han ble edru igjen, unnskyldte han seg aldri, men ble bare irritert når jeg fortalte hvor såret jeg ble. Han mener han skal unnskyldes fordi han var full. Han har aldri slått meg og han forakter de som bruker vold. Men jeg mener det er like galt, og en må ta ansvar når en sårer og nedverdiger andre. Men ord viser jo ikke utenpå.Eksempler på ting han sa:Ekskjærestene fikk ofte blomster og oppmerksomhet for de var så gode i sengen. Ingen grunn til å kjøpe til meg. Sa til kameraten at ville han ha seg litt, så var det bare å ringe på til meg. For jeg knullet alt.Til en annen fortalte han hvor stygg deler av kroppen min var. Vistnok for at han andre ikke skulle finne på å prøve seg på meg. Huff det var så mye rart. Tingsom gikk på stakkars barna som hadde en mor som meg, og ikke rart du ble skilt, forstår mannen din osv. Hele tiden tok jeg til motmæle. For jeg vet jeg er grei,oppegående, god venn og kan ordne opp i mange ting. Og det har jeg også gjort for han. Men han ser det ikke. Jeg vet at jeg ikke skulle latt meg tråkke på,liker ikke meg selv for det. Jeg tror alvorlig talt det er noe feil med han. Siden han ikke kan forstå han han gjør ting feil. Eller kanskje det kommer av miljøet han vokste opp i. Av alle ting så elsker jeg han faktisk. Men har litt fornuft. Han ønsket seg barn med meg, men det får være grenser. Når han ikke klarer et normalt kjæresteforhold har han ingen rett til et barn ihvertfall. Vet igrunn ikke hva jeg ville med dette innlegget. Er så vondt når det er inne i meg, og vet jo at jeg har rett. Kalles det mishandling, skal jeg la han vite det!

[Anonym bruker]

Hi her. Spørsmålet er vel at han skal vel ta ansvaret for dårlig oppførsel, selv om det er fylla som har skylden

[Anonym bruker]

Jeg orket ikke lese alt dette.

Men mitt spørsmål er: Hva vil du med denne mannen?

Er du fremdeles sammen med ham? Tror du at du kan forandre han? Han tar jo ikke ansvar for det han sier, og du aksepterer det jo ved å bli hos ham.

 

Finn deg en mann som er slik du vil ha ham og som får deg til å føle deg vel! Du kan ALDRI forandre en mann!

[Anonym bruker]

Enig med 15:31

 

Du bør ikke fortsette å være sammen med mannen dersom du tenker at du en gang i fremtiden skal få det bra, for forandring må komme fra ham selv FORDI han innser at han gjør noe galt. Det er vondt å elske en mann som ikke er god, men bedre enn å inngå kompromiss som gjør at du vil ende opp med å hate deg selv. For du vil etter en stund begynne å tro at det er din feil hvis dette plager deg og han ikke tar ansvar.