Anonym bruker Skrevet 6. november 2010 #1 Skrevet 6. november 2010 Er det en resurss at han er vant med barn, eller er det et aber?? Virker som mange mener at det er et gode at han har barn fra før, at han er erfaren, trygg, osv. For oss har det vært mer et minus, han har sin oppfatning som han dannet seg i et liv med en annen kvinne, både om stell og oppdragelse, praktisk og følelsesmessig. Føler det er i vein for at vi kan finne vår vei. Han er ikke så veldig dominerende, men visse ting tar han for gitt skal være på en viss måte, så hadde jeg helt andre tanker. Noen som føler det som en bonus at han har tilført familien bonusbarn?
Anonym bruker Skrevet 6. november 2010 #2 Skrevet 6. november 2010 Jeg ønsker ikke en mann som har barn fra før. Gidder ikke å være stemor, ha helgebarn, kjegling med barnas mor osv. Bonusbarn? Nei, takk!
Anonym bruker Skrevet 6. november 2010 #3 Skrevet 6. november 2010 Huff nei... Ikke mann med barn fra før. Det har nemlig jeg... Å hadde jeg vist hva jeg gikk inn i hadde jeg snudd før jeg ble glad i mannen. Bonusbarn er ikke noe jeg ønsker meg, men ja, jeg har en! Sitter jo i saksa når jeg først valgte dette å gjør så godt jeg kan for å få det rundt. Men savnet er stort etter å bare ha MINE rundt meg.. Det er stygt å ønske, får vel hets her nå.. Men jeg skulle ønske jeg bodde med mannen min å våre barn. Ikke en annen kvinnes barn!
Anonym bruker Skrevet 6. november 2010 #4 Skrevet 6. november 2010 Jeg er biomor og jeg kan forstå deg 12: 22. Det er også en av grunnene til at jeg stadig vekk må forklare for min datter at det ikke er lett å være stemor. Jeg forstår deg, men jeg skulle ønske det var anderledes, ikke bare for din del, men alles
Anonym bruker Skrevet 6. november 2010 #6 Skrevet 6. november 2010 Aldri igjen! Jeg elsker bonusbarnet jeg hadde, men det hele kommer med et sett komplikasjoner jeg ALDRI frivillig ville utsette meg for igjen.
Anonym bruker Skrevet 6. november 2010 #7 Skrevet 6. november 2010 Ser jeg ordla meg litt feil, og ser at det er blitt et spørsmål om bonusbarn faktisk er en bonus. Det jeg mente å spørre om var om det faktisk er noen som ser på det som et gode at han er erfaren med barn og familie situasjon og ikke like grønn som en selv? Når det gjeder alt med det å få barn fra svangerskap til barnoppdragelse. Eller om det hadde vært like greit at han aldri hadde vært borti det før, akkurat slik som en selv er helt ny på området? hi
Anonym bruker Skrevet 6. november 2010 #8 Skrevet 6. november 2010 JA... :-) Jeg gjør det. Men har ikke alltid gjort det. Måtte komme over at samboeren min hadde gått gravid og fått barn med en annen først. HUn ble gravid mot han vilje, men han har stilt opp for barnet. Men til saken.. jeg vet nå at barnet vi får sammen er like sterkt ønsket av oss begge to. Vi har vært sammen i mange år. Og jeg ser på det som en ressurs at han f.eks har vært med på fødsel før. Slik at han kan være en trygg støtte for meg, ute at han er belærende. Dessuten er det så lenge siden det første barnet ble født, og han var såpass ung, at det blir annerledes med vårt barn. Jeg har et godt forhold til bonusbarnet mitt.Og er opptatt av at h*n skal inkluderes i forberedelser og slikt rundt det nye barnet. Dette for å gjøre det enklere med tanke på sjalusi blant annet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå