Gjest Skrevet 5. november 2010 #1 Skrevet 5. november 2010 Jeg er så utrolig lei meg nå - og aner ikke hva jeg skal gjøre! Jeg er snart 16 uker på vei, og bf gikk fra meg igår. Det ble en voldelig avslutning, og jeg måtte ringe politiet for å få han ut av leiligheten vår. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre! Hvordan skal jeg klare å fostre opp to barn alene, og leve med "skammen" over å ha to barn med to forskjellige menn, samtidig som jeg ikke er sammen med noen av dem? Hjelp meg, vær så snill, jeg har ingen å snakke med :'(
Elinnord g11+g13+j14 Skrevet 5. november 2010 #2 Skrevet 5. november 2010 Off,off,off,off,off!!!!! Stakkars kjære deg!!!! Dette er noe ingen fortjener!!!!!!!! Du skal ikke føle "skam" for noe! Det at han i tillegg tyr til vold mot sin kjære som bærer hans kjøtt og blod er en SKAM! Nå kjenner ikke jeg deg, men jeg tror at enn kan klare alt det enn instille seg for... jeg tror det er viktig at du har noen å snakke med, har du ikke noen nærmeste familie som kan hjelpe deg?
de tre bukkenebruse Skrevet 5. november 2010 #3 Skrevet 5. november 2010 for en idiot,når han gjør slikt fortjener han deg ikke. forstår at du ikke har det så bra nå,men du skal ikke tenke på at det er en skam slik Ellinord også sier,det er han som har vært teit her. og du kommer til å klare deg kjempe godt =) det kan se svart ut nå men det ordner seg alltid =) sender deg en klem!
Gjest Skrevet 5. november 2010 #4 Skrevet 5. november 2010 Huff...dette hørtes ikke bra ut. Kan ikke "menn" bare skjønne at man er hormonell og at man kanskje gjør og sier mye rart når man er påvirka av hormoner.. Jeg hadde ringt til psykiatrisk ø-hjelp, eller nærmeste DPS for å kanskje få en avlastning, der får du noen å snakke med, og du får styrket selvfølelsen og få krefter igjen til å eventuelt takle ting bedre. Du vil dessuten få ro og støtte fullt ut, og du slipper å være alene til enhver tid. Snakker av erfaring...det var en veldig god hjelp og jeg ser veldig positivt på det.. Ønsker deg alt godt!!!
juliea med pike 07.03.11 <3 Skrevet 5. november 2010 #5 Skrevet 5. november 2010 Kjære deg, har ingen erfaring med dette. Men jeg blir selv alenemor, med en meget ustabil umoden bf. DU skal IKKE føle skam, tvert imot kan du føle stolthet over å klare å bryte ut av et slikt forhold. En voldling mann er kun destruktivt og det er bra du kommer deg ut nå, det blir vanskeligere med tiden. Det fine med oss mennesker er at vi klarer de mest utroligste ting. Og nå kan du fokusere på dine barn i steden for han som din kjæreste. Jeg råder også til å finne noen å snakke med. Selv går jeg til Amathea å snakker, det er samtale med jordmor og ikke noe psykoligi utdanning der, men deilg å få ut alt grums, og følelser til bf osv.. Jeg vet du klarer dette! Og barna dine setter nok veldig stor pris på at det ble slutt mellom dere når de forstår dette. En stefar/pappa som er voldelig mot mor er veldig skadelig for barn å vokse opp med. Kanskje også lurt å få til samtale med noen som vet elelr barnevernet om hva dere skal gjøre når lillen er ute med tanke på samvær osv. Du vil iallefal bli hørt, og du vil klare dette. Du har krav på masse hjelp og støtte =) GOD KLEM <3
Freba - jente08+termin 04/11 Skrevet 5. november 2010 #6 Skrevet 5. november 2010 Jeg tenkte faktisk på deg i dag og lurte på hvor du hadde blitt av.... Men huff hadde ikke håpet på et slikt innlegg. Det virker sånn på det lille du skriver at både du og barna dine har det bedre uten denne forloveden på lang sikt. Du klarer finfint å forstre opp to barn alene - det er mange som har klart det tidligere. Selv om det sikkert kjennes litt vanskelig akkurat nå så er det nok til det beste på sikt..... Stå på og ikke la dette knekke deg. Har du ikke noen venninner/nettverk rundt deg som kan hjelpe deg nå disse vanskelige dagene? Det blir helt sikkert bedre nå du får det litt på avstand. Lykke til og en god klem til deg!!!!
AO3 Skrevet 5. november 2010 #7 Skrevet 5. november 2010 Det er slett ikke DIN skam, det er HANS skam som oppfører seg så dårlig at politiet må komme. På sikt er jeg helt sikker på at både du og barna dine vil få det bedre uten en slik mann, dere fortjener bedre! Håper du har noen som kan støtte deg og hjelpe deg gjennom dette. Du VIL klare dette, men det er ikke rart det virker uoverkommelig i begynnelsen, når man står midt oppe i det. *klem*
bokormamma Skrevet 5. november 2010 #8 Skrevet 5. november 2010 Selv om det ikke føles slik nå kommer dette til å gå veldig bra! Og som de andre sier: Bedre for både deg og barna å ikke ha en slik BF i bildet! Da jeg ble alenemor trodde jeg først at jeg dermed ville være litt "utgatt på dato" og typisk andresortering for menn, men det har IKKE vært tilfelle!!! Beilerne dukket opp allerede da jeg var høygravid, til mitt sjokk og overraskelse. Og da datteren min var halvannet år møtte jeg den mest perfekte partneren jeg kunne fått. Moral: En SKIKKELIG mann lar seg ikke skremme av at du har to barn fra før. Han ser det som et tegn på at du er en sterk kvinne med stor omsorg og ansvarsfølelse, en "keeper":-) Hev hodet og tenk på hva du har skånet ungene dine for! Og for all del: Koble inn barnevernet og slik så du unngår vanskeligheter rundt samvær eller må være redd for barnet ditt når det er hos bf. Det er bedre å få en annen type avlastning enn å overlate dem til ham dersom dette er typisk oppførsel! Ikke tenk på deg selv som alenemor, det er et kjipt ord. Du er jo ikke alene, heller. Du er en enslig mamma -og det skal du vært stolt av! Skyv magen og haka fram, skuldrene bakover og vær stolt av deg selv, kvinn
sovehje<3rte +jente+aprilspire Skrevet 5. november 2010 #9 Skrevet 5. november 2010 Uff... det var tris å høre! ¨ Men tenk så bra barna dine vil få det uten å ha en voldelig mann i hus.. Jeg kjenner en mamma med 4 barn og alle med forskjellige fedre. Det siste barnet har hun nå med en mann hun har giftet seg med!!! Selfølgelig er det litt rart, men hun er jo en super mamma selv om de alle har forskjellige fedre... Sender en trøsteklem og håper dette var litt oppmuntrende!
sahrah Skrevet 5. november 2010 #10 Skrevet 5. november 2010 Uff, det var trist ;o( Men du har absolutt ingenting å skamme deg over. Skriver som ho over du og barna dine får det bedre uten en sånn mann. Nå har de ivertfall en framtid i trygghet og med kjærlighet.Ingen barn har det godt med krangling og usikkerhet. Og ivertfall IKKE sammen med en far som er voldlig. Vet det er vanskelig nå, fryktelig vanskelig og tungt, ble også forlatt av barnefar og forlovede i 5 uke, men det blir bedre etterhvert. Håper du har noen du kan få råd og trøst hos, få time hos jordmoren din på mandag ivertfall, min har hjulpet meg gjennom tunge stunder, de siste snart 25 ukene. Og du vil helt sikkert bli en fantastisk mor til barna dine, så lenge du elsker dem. Masse gode klemmer til deg
Elias,Emma&Sofia`s♥Mams♥ Skrevet 6. november 2010 #11 Skrevet 6. november 2010 Nei og nei, kjære deg - hva er det jeg leser??? Har han gått fra deg??? Hvordan går det med deg nå da? Er det fare for at han kan komme tilbake og true deg og sånn, eller ble han bare så sint akkurat der og da? Har han gjort dette før? Off, så utrolig leit for deg, kjære venn!!! Jeg ble virkelig trist av å lese dette Det er klart det kommer til å gå bra med deg - ikke noe problem for deg å fostre opp to barn alene. Dessuten er det ikke sikkert du blir alene for resten av livet...det finnes flere og myyye bedre kjærester for deg i verden. Du vil ikke ha en kjæreste som er voldelig, vil du vel - hverken for deg eller barna er det bra! Jeg tipper han etter hvert vil innse hvor dum han har vært som har gitt slipp på deg og de fine barna...bare ikke ta ham tilbake da igjen!!! Slike personer forandrer seg ikke...det er ialle fall min erfaring! Det er klart det er fryktelig vondt og fælt akkurat nå...og det hjelper jo ikke på at du er gravid heller! MEN du kommer til å klare deg, vettu!!! Det er jeg sikker på!Jeg håper du har en mor, søster, venninne eller noen å snakke med om dette - noen som kan råde og støtte deg litt? Jeg ble veldig lei meg når jeg så dette Men ønsker deg masse lykke til og tror absolutt at du kommer til å komme deg helskinnet gjennom dette Stor stor klem fra,
Sissin Skrevet 7. november 2010 #12 Skrevet 7. november 2010 Uff =/ Noen menn er bare idioter.. Tragisk av han å stelle i stand så mye trøbbel nå. Det er så simpelt å stikke og la dama ta alt ansvar. Men en ting jeg tror du ikke trenger å bekymre deg for, er hva andre tenker og mener.. Her kommer nok han til å få gjennomgå som drar fra deg nå. Tror nok de fleste, om ikke alle rundt deg vil synes du er sterk, og beundre deg, jeg =) Lykke til Prinsesse08,+ èn aprilspire <3, husk at ting som regel ordner seg etterhvert =)
Jente0411*Høygravid!* Skrevet 8. november 2010 #13 Skrevet 8. november 2010 Hei! har det ganske likt deg jeg! min samboer,forlovede og kjæreste(sistnevnte over 3 år) har akkurat gått ifra meg pga han ikke ønsker barnet sitt. du kan godt sende meg en PM om du trenger å snakke..er veldig kjipt å ha det sånn, har hatt en litt voldelig samboer jeg også.
Freba - jente08+termin 04/11 Skrevet 10. november 2010 #14 Skrevet 10. november 2010 Hvordan går det med deg? Håper alt er litt bedre nå og at du ser lyst på fremtiden "tross alt".....
Gjest Skrevet 10. november 2010 #15 Skrevet 10. november 2010 Takk for alle svar, råd og positive tanker dere har sendt meg!! Vi har nå bestemt oss for å flytte hvert til vårt, og evt. prøve igjen senere, HVIS ting ordner seg etterhvert. Vi har vel det man kaller en god, gammeldags pause. Det er innmari tungt å vite at man må gå gjennom dette herlige svangerskapet helt alene. Da blir det liksom ikke så stas noe mer, selv om jeg ikke har noe å skamme meg over. Jeg savner at noen legger hånda si over magen min for å kjenne etter de små sparkene. Savner at noen masserer ryggen min, og savner noen som holder håret mitt mens jeg kaster opp Ingenting er liksom det samme noe mer. Å sitte her helt alene med to-åringen og kulemagen, er verre enn det jeg noengang hadde forestilt meg. Jeg har hvertfall fått masse ny respekt for alenemødre! Dere er noen skikkelig tøffe damer, som skal være enormt stolte av dere selv, og det dere har prestert! Jeg regner med jeg blir med i "gjengen" jeg også, selv om jeg har skikkelig hjertesorg nå. Jeg har nok lett for å tilgi denne fyren, og må med hånda på hjertet si at jeg savner han veldig.. Igjen, tuusen takk for all støtte dere har gitt meg! Jeg setter veldig stor pris på dere alle sammen - dere er noen herlige jenter! )
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå