Gå til innhold

Dagens "lille" utblåsning!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg forsøker å ikke la meg provosere og ta meg nær, men i dag er jeg lei!! Lei av at jeg i kraft av at jeg ikke har en mann blir ufrivillig satt i bås som: lat, upålitelig, dårlig betaler, snylter, dårlig mor, festerjente osv osv. Og dette er KUN fordi jeg har et barn og ingen mann. Hva i helvete er det for noe??

Hadde jeg hatt en mann så ville jeg vært en annen person, mer ansvarlig og en bedre mor? Nei, jeg ville fortsatt vært meg selv. Men det er kanskje ikke nok? Det er ikke nok at jeg tar ansvar for barnet mitt, at jeg tjener mine egne panger, at jeg betaler regninger i tide og at jeg klarer meg selv uavhengig av en mann!

 

Må man leve i tosomhet for å være et bra menneske? Må man være to for å være god nok? Er jeg ikke bra nok i meg selv? Tydeligvis ikke siden det er ansett som helt legitimt å "rakke" ned på slike som meg, alenemødre, som ikke har gjort noe mer galt enn å, frivillig eller ufrivillig, oppdra et barn alene.

 

Jeg blir så irritert på alle som setter deg på den høye hesten og rir moralbølgen for alt den er verd. Hva faen vet du om mitt liv? Eller om livet til andre alenemødre?? Vi er faktisk ikke en homogen gruppe som gjør, tenker og handler likt.

 

ARRRG! I dag er jeg bare lei! Lei av å bli satt i bås BARE pga. av statusen min forteller deg at jeg er "alenemor" for jeg er så mye, mye, mer enn bare det!

 

Takk for oppmerksomheten og god helg!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Stor applaus til deg! Du har helt rett. Synes du skal heve deg over de anonyme som slenger dritt på Anonymsiden, mennesker som slenger dritt har det ikke godt med seg selv, så se på dem med sympati i stede for irritasjon. Du er i det minste lykkelig og sterk i deg selv, du trenger ikke rakke ned på andre for å føle deg bedre, det er mer enn de kan si om seg selv vet du.

 

Er selv vokst opp med bare mamma i flere år, har flere venninner som er alenemødre, og jeg har bare positivt å si om alenemødre. Kun to av alle de veldig mange alenemødrene jeg kjenner til er trygdesnyltere som fester for mye, og jeg kjenner da også til kvinner i forhold som passer godt til denne beskrivelsen. Her er de neppe sivilstatus om teller, men personlighet, og den er jo mye den samme enten man er alene eller sammen med noen ;-)

Skrevet

Ah, vært der og kjent på den ja!

 

Takket da samtidig for at det ikke vistes på meg... Når jeg traff nye mennesker så sto jeg faktisk fritt til hvordan jeg skulle presentere meg selv. Først laangt uti en samtale kunne det jo komme frem at jeg da var alenemor og da regner jeg med at et førsteintntrykk basert på alt det andre allerede var gjort, og at den detaljen ikke spilte så stor rolle fra eller til. Også sendte jeg en liten tanke til de som ikke en gang får annledning til å gi et førsteinntrykk basert på hvem de er, fordi de er satt i bås bare pga av hvordan de ser ut....

 

...og de som ikke likte meg kun basert på kunskap om min sivilstatus... vel, de vet ikke hvilken venn de gikk glipp av!

 

Du er ikke "alenemor" Vinterflickan, du er enestående!

:-)

Skrevet

Takk for det, jenter:)

 

Jeg vet at jeg, og alle andre, må heve oss over det, men i da ble jeg brått så pisselei!! Hadde jeg vært alenefar ville jeg fått en statue på torget. For hvilken mor forlater sitt barn? Stakkars mann!

 

Jeg forventer ingen statue på torget, men hva skjedde med respekt og medmenneskelighet? Jeg er fortsatt den samme som jeg var for et år siden bortsett fra at jeg nå har et barn. Jeg er alenemor, det er sant, men jeg liker ikke at andre tillegger meg enegskaper og karakteristikker som jeg ikke bestitter.

 

ps. beklager for skrivefeil i hovedinnlegget. gikk litt fort i svingene som det ofte gjør når man øser ut og raljerer

Skrevet

Jeg vet ikke helt hvem "De" er som du sikter til. Selv har jeg all verdens respekt for aleneforeldre og tenker ofte på hvor hardt det må være.

 

Er selv oppvokst med alenemamma og helgepappa og husker hvor mye mamma strevde for at det tidsmessig skulle gå i hop (økonomisk også, men det merket jo ikke vi barna).

 

Et vennepar av oss skilte seg nå i sommer og barnet deres er like gammel som vårt (snart 2) og jeg lider med venninnen min som må dra lasset alene og kanskje enda mer at hun ikke har noen å direkte dele alle de små nye tingene som barna plutselig kan og gjør.

 

Hvis du har vært inne og lest på anonym... må du nesten skylde på deg selv... he he... er litt sånn som bølleringing var på 80/90 tallet... husker vi som 12 åringer ringte kontakttelefonen og lurte voksne menn til å tro at vi skulle på date med dem (ikke stolt av det nå...). Sikkert endel trollunger her inne, sammen med bitre damer med alt for lite nettverk...

 

Opp med hodet :-)

Skrevet

jeg er i samme situasjon som deg, og jeg kan bare si at det blir bedre. av en eller rannen grunn så er det mer legitimg å være alene hvor større barnet er.... vet ikke hvorfor det er sånn men sånn opplever jeg det. alle de fordumsfulle menneskene jeg møtte før, møter jeg ikke mer. fordi du plutselig havner ut av kategorien "hun fikk baby alene og har ikke giddet å prøvd og holde ut med mannen en gang" og inn i "ja ja alle kan jo havne i en situasjon der de blir alene med barnet".

 

veldig rart. men det er min erfaring. og det er jo en trøst at fordommene sansynligvis forsvinner etter vært.

 

foresten så er jeg overbevist om at jeg ikke hadde blitt noe bedre mor eller menneske av å ha en mann som tok av tiden min ;)

Skrevet

Hehe, jo jeg må nok skylde litt på meg selv der og man er som man føler seg;)

Er nok bare dritt som har bygd seg opp over tid og så rant det litt over. Og det gjorde jammen godt å få blåst ut!

 

Hadde vært interessant om de som slenger med leppa kunne kommentert her. Men det skjer nok ikke.... hehe!

Skrevet

Gidder ikke si så mye om far, men for å si det slik: Det var ikke meg det sto på og klart det svir å bli valgt bort, men jeg gjør det beste ut av det og jeg elsker barnet mitt:)

 

Urk!! Jeg må kanskje bare ta en pause... Ikke fra dib, men fra dritt-tanker og dritt-folk som tror de vet alt om alle.... Er en skikkelig blå-fredag dette! Og jeg har ikke tenkt å "skaffe" meg en mann med det første. Lillebråk, katten og jeg skal styre showet alene en stund fremover;)

Skrevet

på blå-fredager, da skal man bestille mat og film og kose med barnet sitt :) og når barnet er sovnet så skal man putte beina i et fotbad og ta seg et glass baylis og se på nytt på nytt. og tenke "jeg er faen meg heldig som kan gjøre akkurat det jeg vil uten at noen bryr seg"

 

da føles livet så mye bedre ;)

Skrevet

*smiler og føler med allerede bedre*:)

 

Logger av nå og tar helg!

 

Kos dere alle sammen og god helg!

Skrevet

Noen har en (lei) tendens til å sette andre personer i bås. De får det ikke til å gå i hop dersom de ikke kan sette et stigma på deg.

 

Jeg var faen i meg stolt i de årene jeg var alenemor. Og synes jeg gjorde en veldig god "jobb" selv. Jeg vet at jeg kan ha hodet hevet, og at jeg fremdeles er en god oppdrager, for mitt barn. Det har ikke sammenheng med livssituasjon, selv om det gjør det ganske mye enklere å være to.

 

Ha en god helg, du også !

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...