Svigermor!!

[Anonym bruker]

Har kommunikasjonsproblemer med svigermor!

 

Hun hentet minsten i bhg her en dag. Når vi kom for å hente han, hadde hun skrevet navnet til sønnen min i skoene og på matboksen hans.

 

"Det var ikke merket, så jeg hadde sååå problemer med å finne tingene hans" sa hun.. Det merkelige var jo at det henger en klistrelapp på med fult navn, tlf nr og adresse på alle tingene hans. Jeg gir klart uttrykk for at dette var noe jeg ikke likte.

 

Så mens vi er der kommer jeg på at jeg skal holde en middag for noen venninner om en ukes tid. Så jeg sier til min mann at han må holde seg hjemme til sønnen vår har lagt seg så jeg får tid til å ordne alt.

 

Da tilbyr svigermor seg å hjelpe, dette takker jeg nei til. Og forklarer at mannen min har sine vanlige plikter som han egentlig uansett skal gjøre, men jeg trenger at han holder seg hjemme akkurat den dagen.. Slik at han ikke legger andre planer.

 

Hun ser bare rart på meg og himler med øynene sine.

 

Dagen etter prater svigermor med mannen min og sier at hun merket at jeg ble irritert over at hun hadde merket tingene hans. Og han bekreftet dette. Og hun sier: Men den andre svigerdattera mi ble jo kjempleglad hver gang jeg merket klærne til barna der..

Så sa hun at det var veldig rart og merkelig at hun ikke fikk komme og hjelpe til når jeg skulle ha middag og lurte på om jeg var sinna og sur på henne for noe siden hun ikke fikk hjelpe til.. ????

 

Hva i alle dager?? DRAMA!!! Fatter ikke at det går an. Mannen min blir sittende i mellom oss pga små filleting.

 

Eneste jeg ønsker er, at hun respekterer meg som et menneske og tar et nei, for nettopp det, nei.. Ikke noe mer, ikke noe mindre..

 

Og JO jeg har rett til å bli irritert når det står med gigantiske bokstaver over HELE matboksen til sønnen min med sprittusj.. Når det allerede er en lapp på boksen fra før!!

[Anonym bruker]

Forstår at du er irritert, men har på følelsen at ting vil bli bedre om du setter deg ned og sier til henne at du vil at hennes sønn skal ta ansvar i huset uten hjelp fra mor, og slike ting. Da tror jeg hun forstår bedre.

[Anonym bruker]

Sorry at jeg ler, men du har tydeligvis ikke møtt mye motgang i livet hvis du syntes dette var ille.

 

[Anonym bruker]

Bare le du Ler jo litt selv også. Men dette er bare et eksempel. Hun bor rett borti veien her og kommer innom ca 5 ganger i uka og skaper drama hver gang.

 

det blir slitsomt når jeg kun har lyst til å nyte dagene og ha det fint. Så må jeg istedenfor gå på eggeskall og passe på hva jeg sier hele tiden. For hun legger på egne tanker til mine svar og antar at jeg er sinna.

 

En dag ville hun hente han i bhg, jeg sa nei det passer dårlig og at mannen min henter han om 15 min. Var midt i kakebaking og ventet på mannen min som skulle komme og hjelpe tll litt før barnevakten skulle komme.

 

Da ble hun fly forbanna og nektet å se meg i øynene, overså meg fullstendig når jeg kom for å hente sønnen min (dager etterpå!!) etter han hadde vært der. Gadd ikke høre etter når jeg pratet, avbrøt meg mens jeg pratet. Himlet med øynene mens jeg pratet... osv

KUN pga EN dag!!! Hun treffer guttungen HELE tiden ellers..

 

Det blir utrolig slitsomt i lengden når slike ting skjer HELE tiden og jeg må si unnskyld og beklage meg for at jeg ble misforstått. At det ikke var sånn ment.

 

Som f.eks at hun må ringe på når hun kommer her. Før trampet hun rett inn i stua mens jeg satt og ammet og gikk bort og sa han har fått nok melk nå. La meg holde han..

HALLOOOOO!!!

Det er slitsomt!

 

Men bare le du

 

Hilsen HI!

[Anonym bruker]

hei.

jeg skjønner dette ikke er lett for deg. prøv å ikke la det gå inn på deg.

har ikke hatt et lett forhold til sivgerfamilien selv. var ikke bare svigermor som lagde problemer for meg. svigerfar var værst.

vi bor heldigvis 1 time unna svigers og min familie, så har ikke problemet med at folk løper ned døra vår.

 

men lås døra om du vil være alene. jeg skjønner godt det er slitsomt.

vi valgte å bo så langt unna familie for å sleppe dette.

 

min mann var nabo med farmoren og farfaren i et hus. andre hus bodde tante og onkel. tredje hus bodde en annen tante og onkel.. og rett nedi veien bodde besteforeldra. han var lei av å aldri ha privat tid..

 

om du og din mann har avtaler om hvordan dere ønsker ting så må hun respektere det. vis hun ikke gjør det så ignorer henne.

om du snakker og hun avbryter deg burde du bare si det rett ut nå pratet faktisk jeg.. det hadde hvertfall jeg gjort. etter nok ganger så blir hun lei og gir seg nok.

 

når det gjaldt min svigermor tok jeg igjen med samme mynt,.

himla ho med øya så gjorde jeg det. og når hun da klagde så sa jeg det til henne at det er nettopp det henne gjør.

om hun blandet seg oppi oppdragelsen vi har på sønnen vår så blanda jeg meg oppi oppdragelsen hun har på sine unger. ( to yngre søtre som bor hjemme enda)

 

ta igjen. si til din mann at du ikke vil ha det sånn og forklar for han at du tar kunn igjen på samme måte for at ho skal gi seg..

 

jeg og svigermor kan faktisk ha det utrolig koselig sammen nå. vi prater. sender sms. jeg har mer kontakt med svigermor enn det min mann har nå.. ikke gi opp..

 

hold ut for ungen din og din mann.

 

lykke til

[Anonym bruker]

Dette høres akkurat ut som min svigermor! Og ja, jeg vet hvor slitsomt det er! Hvis jeg sier nei til en ting og hun ikke respekterer det (f.eks med type mat, drikke osv), så flytter jeg småen slik at hun ikke får sitte ved siden av han lengre. Dette er det eneste som har hjulpet, det samme hvis jeg sier at det er på tide å roe ned leken slik at han rekker å "lande" før han skal sove om så og så lenge (svigermor har tidligere vært en ekspert på å gire han enda mer opp slik at det å legge han til nogenlunde vanlig tid har blitt håpløst), da har jeg også gått i mellom, fjernet ungen fysisk fra svigermor og sysselsatt han med noe roligere. Litt sutring blir det til å begynne med, men det roer seg fort, han lider mer under å være så oppkavet at han ikke klarer å sovne før sent på kveld og blir grinete hele dagen etter fordi han er sliten grunnet søvnmangel. Som sagt er dette det eneste som har hjulpet og som hun har skjønt. Hun har blitt både sint, såret og lei seg, men hun "tør" ikke gå imot meg på samme måte som før da det gir konsekvenser. Vi har hatt utallige samtaler hvor mannen min også har vært med og fortalt hvordan vi føler det, men det ender allikevel opp med at hun har blirr sint/fornærmet, såret og lei seg, men ingenting har skjedd. Hun bor 45 min unna, så henting i barnehage er heldigvis ikke aktuelt, men vi har hatt x-antall runder på hvorfor han ikke får overnatte hos de, og at tillit er noe man må gjøre seg fortjent til. Min tillit til henne på alle plan her i livet er fullstendig borte, og slike mennesker får ikke passe det viktigste i verden for meg, hun får ikke engang lov å passe hunden vår!

 

For andre virker disse "problemene" ganske banale, og jeg har mange manger fått høre hvor heldige vi er som har besteforeldre som er engasjerte i barnebarnet og som forguder han. Og ja, det er jeg helt enig i, men vi som foreldre skal også bli respektert, og selv om hun ikke bor "oppå" oss, så er det ganske slitsomt å måtte forholde seg til noen som ikke respekterer andre enn seg selv HVER gang vi er der! Og mannen min er yngste barnet hennes, og uavlatelig hennes lillegutt, i hennes øyne er han fortsatt liten og ute av stand til å ta egne avgjørelser, og jeg er selvfølgelig den store stygge ulven i hennes øyne, for hennes kjære lillegutt ville aldri nektet mammaen sin gleden ved å ha barnebarnet på overnattingsbesøk.......

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg veldig godt jeg. Mannen min skal snart ta sin del av permisjonen hjemme og jeg gruer meg til det. Jeg er livredd for at hun skal komme hit hver dag. Nå har jeg gått hjemme et år og gjort mine "plikter", så skal ha ligge å late seg, mens svigermor leker med ungen.. Nei, de har sine "plikter" de også..

 

 

[Anonym bruker]

"Og forklarer at mannen min har sine vanlige plikter som han egentlig uansett skal gjøre...."

 

HAHAHAHA!!! Du er ikke sann du, altså:-) Lo meg gjennom hele innlegget ditt og den eneste jeg tror har problemer her er: Du!

[Anonym bruker]

Huff.. Det er så mange dumme mennesker her. Hvis dere er uenige i HI, så bare la være å svare. Jeg vet det finnes større problemer i verden, men noen ganger kan slike ting være fryktelig sårt.

[Anonym bruker]

hehe jeg måtte le av setningen din med "mannen min har plikter" haha høres ut som det er barnet ditt du prater om. Huff jeg syns etter å ha lest innlegget ditt at du har vel så store problemer med deg selv.....

 

En svigermor kan nemlig ha respekt for deg, selv om hun tilbyr seg å hjelpe til. Det går jo på å være til nytte for andre.

 

Og at hun gjorde en feil med å merke tingene, er jo heller ikke noen big deal, det blir det kun hvis hun vil fortsette å gjøre dette etter dere har sagt ifra at hun ikke skulle ha gjort det.

 

Jeg syns det virker som oim svigermoren din er en hyggelig dame, og du må huske på at i slike forhold så man må prøve seg frem for å finne ut hvor man har hverandre. Og et problem blir det faktisk først når, svigermor blander seg inn og ikke vil høre når dere sier nei flere ganger at hun da tråkker over streken, ikke ved en gangs feiling.

[Anonym bruker]

Hvis man bare skal svare om man e enig med HI kab vi ende opp med at mange får et ganske rart virklighetssyn.