Hva sier man?

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn på snart 5 år, da han var ca. 1 år gikk bf. og jeg fra hverandre. Faren valgte da å ikke ville ha noe mer med oss å gjøre, så sønnen min har ikke sett han på mange år nå. Jeg har heller ikke snakket med han, siden han tydeligvis vil glemme at vi finnes..

 

Men.. Nå skal sønnen min og jeg snart flytte sammen med kjæresten min. Dette er en mann sønnen min har kjent lenge.

Det jeg lurer på da.. Han har aldri kalt han for pappa. Jeg vet ikke engang om sønnen min vet ordentlig hva en pappa er..

Men jeg vil ikke tvinge han til og kalle han noe som helst, jeg vil at han skal kalle han det han vil. Men jeg vet ikke om sønnen min ville funnet på å si det av seg selv heller.

Skal vi foreslå at han kan si pappa til han? Eller skal vi bare la det gå seg til av seg selv? Samboeren min vil jo ta det ansvaret, og være en pappa for han, uansett hva han blir kalt.

 

Men jeg lurer da på. Hvis det kommer felles barn her. Å når de begynner å si pappa til han. Vil da sønnen min føle seg utenfor?

 

Alt man skal tenke på.. Men jeg vil jo bare det beste for sønnen min. Å jeg har jo aldri være i en slik situasjon før. Sønnen min kommer nok ikke i nær fremtid til å få kontakt med faren sin igjen. Det er nok sønnen min som må lete opp den ordentlige pappan sin når han blir stor, om han vil. Men han VET hvem pappan er altså, har vist han på bilder.

 

Dere andre som har vært i samme situasjon (der ordentlig far ikke er i bildet), hva gjorde dere?

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om jeg er helt med på at DERE skal foreslå at kjæresten din blir kalt pappa, men at dette bør være naturlig for barnet. Samtidig skal det føles komfortabelt for denne mannen og for sønnen din.. om du forstår.. Hadde faren vært aktiv i livet til barnet ville jeg sagt du ikke skal oppmuntre barnet til å kalle den andre pappa, men når faren ikke er i bildet så er det vel kanskje noe dere burde føle på som en familie. Se om det er naturlig eller ikke.. Nei, jeg veit ikke... =(

[Anonym bruker]

Først ville jeg ha diskutert dette med samboeren din. Om han ser på det som en ære å bli kalt pappa, så kan jo han forslå det til gutten.

Kanskje gutten din har tenkt på dette, men ikke tør spør.

 

Men synst det bør bli helt klart for din sønn at her er det ingen tvang om å kalle noen som helst for pappa. Dere bør nok også diskutere at din samboer ikke er den biologiske pappaen. Er jo flott om din gutt kan svare for seg selv når andre barn spør hvorfor han plutselig begynner å kalle denne mannen pappa.

 

Lykke til med dere alle sammen!

[Anonym bruker]

Først og fremst må du jo vite om kjæresten din vil bli kalt pappa. Så synes jeg du skal la sønnen din få kalle han det som faller han naturlig. Ikke tving han på til å kalle han verken pappa eller med navn, se hva som kommer av seg selv.

[Anonym bruker]

Klart det er diskutert med kjæresten ) Det er vi som er usikre på hvordan vi skal gå frem.

Som sagt, vil ikke at sønnen min skal kalle han noe som er unaturlig for han. Derfor jeg ikke vet om vi skal legge det frem for han, eller om vi bare skal se det an etterhvert.

 

Jeg tenker litt frem da, sånn om det kommer felles barn, om han vil føle seg utenfor, men ikke tørre å si noe osv. Alt man skal tenke på ja...

 

Jeg har hele tiden sagt til sønnen min hvem pappan hans er, det kommer aldri til å være noen hemmelighet. Hadde han hatt kontakt med pappan sin, hadde det ikke være noe tema. Men nå har han jo ikke det.

Men det er jo samboeren min som vil være en farsfigur for han. Å jeg er jo kjempeglad for at sønnen min nå får en ordentlig farsfigur da. Jeg ser jo hele gutten lyser opp når kjæresten er her =D

 

Syns det er vanskelig jeg.. Takk så mye for svar!