Trenger seriøst råd her

[Anonym bruker]

Allerede da jeg var gravid begynte forholde til meg og samboer å gå gal vei. Han viste ikke interresse for meg og barnet i magen. Ett eksempel på det var at vi var på ferie med hans barn fra tidligere. Da jeg sa til han at jeg ikke hadde kjent noe liv den dagen og gjerne ville sjekke dette. Responsen hans var at vi kunne ikke ødelegge ferien til ungen ved å sitte flere timer på ett sykehus å vente på ul, for hvis det var noe galt kunne de ikke gjøre noe likevel. Så det ble ikke noen sjekk, men heldigvis kjente jeg liv igjen dagen etter. Jeg var flere ganger inne på tanken om å reise fra han, men fikk meg ikke til det, vi venta tross alt ett barn sammen. Etter hvert så det ut som ting løsna opp og han tok alvorlig det jeg prøvde å si om forholde vårt og hans manglende interresse.

 

Nå er babyen vår 2 måneder gammel. og hver gang jeg prøve å ta noe opp med han er "løsninga" hans at vi selger huset og flytter fra hverandre. Når jeg spør om det er det han ønsker sier han nei, det er du som er misfornøyd. De sakene jeg har prøvd å ta opp er blandt annet ungene hans. Jeg prøver å få han til å forstå at han og må snakke til de når de behandler babyen som en dukke og ikke respektere at babyen må sove, når minsta bærer å babyen uten å passe på rygg og nakke. Jeg blir så sliten av at det alltid er jeg som må passe på og snakke til de, jeg som må si nei og sette grenser.

Han kunne ikke droppe overtid i går for å hjelpe meg med babyen (jeg har fortsatt vondt etter jeg trakk tann i går), men å ta fri fra overtid hver eneste onsdag for de andre 2 ungene er aldri noe problem. Når han endelig kom hjem fikk jeg ikke noe hjelp. Han lagde mat til seg mens jeg satt med en grinete baby, ennå han viste jeg ville ha nudler (mykt å tygge på. hehe), men å koke det til meg kunne han ikke. Til slutt fikk jeg lagd selv, men måtte spise de kalde for babyen begynte å gråte igjen.

Sex er ett fremmed ord, vi har ikke hatt sex på 4-5måneder. Når jeg prøver meg nå har han hele tiden undskyldninger for å slippe.

Jeg blir utrolig frustrert av dette. Prøver han å få meg til å trekke meg, så han slipper å være den som reiser? Virker som han vil ut av forholde, men ikke er mann nok til å innrømme det etter som det hele tiden er undskyldninger for å slippe sex og løsningen på alt er å selge huset og flytte fra hverandre. Jeg vurderer sterkt her jeg sitter å pakken bagen til meg og babyen å reise bort i helga uten å si noe til han, men har ingen steder å reise for hos familien min får jeg bare høre at jeg må bite tenna sammen for babyen sin skyld, og at det skulle jeg tenkt på før jeg fikk barn med han.

 

Hva skal jeg gjøre? Hva er det egentlig han ønsker? Jeg føler meg i hvertfall veldig uønsket her.

Beklager at det ble så langt, så takk til deg som orker å lese alt.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva du skal gjøre. Men det høres ut som at du får det bedre uten han! Du skal kose deg med babyen nå, ikke la all energien din gå til den egoistiske mannen. Det virker nok som at han vil ut av forholdet han også. Og når sier menn NEI til sex??

 

Lykke til uansett hva du bestemmer deg for! Men la babyen sitt beste gå først

[Anonym bruker]

Er det mannen som er problemet? Eller er det det at han setter sine barn foran deg og fellesbarn? Setter han i det hele tatt sine barn forand deg?

 

Jeg synst du klager på småting. Mannen skal slippe alt - for å gi deg noe du vil ha. Jeg er faktisk enig med han i dette meg ul.

Kanskje han kan hjelpe til med babyen mer.....men selv om pannekaken er flat så har den to sider. Kanskje han mener han gjør mye?

 

Problemet er vel at dere kommuniserer dårlig. Mye pga han som ikke vil diskutere problemet.

For meg virker han likegyldig og vil ut av forholdet.

 

Kanskje du trenger en uke hos en god venninne. Kanskje svaret om å bli eller gå blir mer klart da.

[Anonym bruker]

Jeg tror det er viktig at dere tar tak i dette på en aktiv måte. For hvis ikke ting forandrer seg imellom dere, så er jeg stygt redd for at et brudd er uunngåelig. Høres ut som mannen din har null sympati og empati for deg. Han virker egentlig veldig likegyldig, og det er skummelt.

Tror jeg ville satt meg ned med han og forklart rolig hvordan du føler det. Hvis du sier at ting er "sånn og sånn", du gjør ikke ditt eller datt, så kommer han bare til å protestere. Men hvis du sier det er sånn du FØLER det, det kan han ikke diskutere på. Fortell han at ting må forandres, for sånn det er nå så står du med en fot utenfor døra. Og hvis han virkelig ønsker en framtid med deg, så er det NÅ dere må ta tak i det. Be han bli med i parterapi hos familievernkontoret. Hvis han ikke skjønner alvoret eller ikke vil være med, da vet du dessverre hvor han står.

 

Håper det ordner seg for dere!

[Anonym bruker]

Jeg er enig med anonym over her. Synes eksemplene dine er småting. Det som er bra er at du forsøker å ta tak i tingene. Du må nok ta en skikkelig prat med ham. Hør hva han tenker om disse 'episodene'.

[Anonym bruker]

Hi her

 

Jeg forventer ikke at han skal stå på pinne for meg og babyen de helgene og onsdagene når ungene hans er her. Men det jeg forventer er at han og skal sette grenser for hvordan hans barn behandler babyen.

Han spurte faktisk her om dagen hvorfor babyen aldri smiler til han bare til meg. Hadde mest lyst til å si at det er fordi han aldri tar seg tid til å kose og tulle med babyen, men valgte å holde kjeft om det. hvis jeg går å tar en dusj når babyen skal ha mat og hører den skriker i det jeg går inni dusjen, så skriker babyen fortsatt når jeg er ferdig, selv om pappan sitter 2 meter unna. så ja jeg forventer faktisk at han hjelper til med mating og bleieskift når han er hjemme ( og de andre er hos mamman sin). Hvordan kan han forvente at babyen lyser opp og smiler til pappan sin, når pappan aldri har tid til noe for etter jobb er det pc tid frem til leggetid.

Og jeg mener jeg har rett til å forvente at han lager nudler til meg, han får middag nesten hver dag etter jobb.

Og er det egentlig så ille å forvente at han og tar seg av fellesbarn, det er jo hans barn det også. Men på den annen side han gjør jo ikke annet enn det som er morsomt med egne barn heller, er jeg som hjelper med lekse, fikser leggetid og kveldsmat. Får de i dusjen og finner klær. Vasker klær, bretter klær, legger på plass klær. Vasker romma og skifter på sengene. Ikke at jeg har noe i mot å gjøre de tinga, for jeg koser meg med hans barn og ser på de som endel av familien også.

Så jeg gjør det meste både med feller barn og hans barn og resten av husarbeide. Men så fort jeg forventer hjelp fra han på en eller annen måte er det plutselig bedre å selge huset og flytte hvert til vårt.

[Anonym bruker]

Høres ut som om han bruker dette utsagnet om å flytte fra hverandre som et våpen for å unngå å måtte engasjere seg i en konstruktiv samtale om hvordan familien deres fungerer/ikke fungerer.

 

Ut fra det du forteller (går ut fra at dette bare er noen få eksempler tatt av mange) synes jeg ikke mannen din høres noe omtenksom eller deltakende ut.

Var det min mann ville jeg ikke nølt med å ta tak i situasjonen. Ender det med brudd, så gjør det dessverre det. Å være i et forhold som ikke er likebyrdig er ikke noe alternativ for meg, i alle fall. En skal ha respekt og omsorg for hverandre i et samliv.

 

Det som er aller viktigst av det du beskriver ovenfor, er hvordan babyen din blir behandlet. Du MÅ ikke la noen behandle babyen uforsvarlig. Om mannen din ikke forstår dette, må du passe på - hele tiden.

 

Håper du finner ut av situasjonen raskt, slik at livet kan gå videre til det bedre - med eller uten mannen din.

 

Vær sterk! Lykke til

[Anonym bruker]

Du bør snakke med han...enten sammen med terapaut, eller alene!! Enig i at flere av eksemplene dine er litt "tynne", men skjønner jo at dette bare er en del av kaka... Du bør iallefall få en slutt på at det er du som gjør alt husarbeid og alt med hans barn. Det er tullete!!! Dere skal DELE på det...ingen diskusjon!

 

Men jeg lurer på en ting...spør du om hjelp? Om han kan lage nudler til deg, mate baby, hjelpe egne barn med ting og tang...eller forventer du at han skal skjønne det? For mannfolk skjønner ikke slike ting!! De må ha det inn med teskje...