Er så lei og fortvilet nå :(

[Anonym bruker]

Har vært 1 1/2 uke med ekstremt travelt på jobb, underbemannet, og jeg har gått halvparten av tida kun sammen med 2 vikarer (vi er til normalt 4 stk på jobb). Og perioden har egentlig godt over all forventning synes jeg da, selv om jeg selv er litt ute av rutiner pga at jeg var sykmeldt rett før. Gledet meg utrolig mye til i dag for da kom sjefen tilbake på jobb, og vi skulle faktisk være 2 faste og 2 vikarer på jobb, slik at vi var nok folk.

I perioden hun har vært borte har vi ikke klart å holde det 100 % ryddig (er bhg), og fått sortert alt på rett plass, men det har vært kun småting slik som perlene sto i hylla under der den skal være ol., og det var det første hun kommenterte, og jeg så hvor skuffet hun var over oss.

I tillegg så var det en del andre ting hun klaget over, og alt var liksom "min" feil hørtes det ut som. Jeg styrer meg selv, men er ikke sjef over de andre, og skal heller ike ha ansvaret når de andre er borte. Jeg gjør så klart så godt jeg kan, for at ungene og vi som jobber skal ha en best mulig dag.

Når jeg kom hjem i dag, var jeg så ekstremt sliten, og fortvilet at jeg har grått mye, for jeg synes at alt ble så urettferdig. Og mest av alt har jeg IKKE lyst på jobb igjen på ei stund, for gjør jeg jobben min så dårlig, så kan jeg like gjerne være hjemme!!! GRUER meg til arbeidsdagen i morgen..!

 

Måtte bare få ut litt frustrasjon!

[Anonym bruker]

Si det som det er, at hvis hun vil ha alt strøkent. Må hun sørge for at det er nok folk på jobb. Ikke vær "hakkekylling".

Sparker deg litt i rompa så du ikke bare skal stå å ta i mot kritikk når den ikke er rettferdig.

Lykke til.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svaret.

Jeg vet at jeg raskt blir en hakkekylling, og ofte blir utnyttet da jeg "er for snill", og gjør som de andre sier.

Akkurat nå er det rart å tenke på at for ett år siden så hadde jeg en sjefstilling i en annen jobb, men likevel har jeg ikke nok bein i nesen til å si fra.

 

Det er veldig fokus på jobben om at alle skal ha det bra, og hun har hørt at jeg ikke har det så bra på jobb, jeg ble så paff over at hun hadde hørt det jeg hadde sagt til ei annen, at jeg sa ingenting på hvordan jeg følte det. Vet at om jeg snakker om det så begynner jeg å storgråte. Og jeg har tidligere klaget på at jeg følte meg uthengt.

Klarer ikke å snakke (eller skrive dette) uten å begynne å gråte.!

[Anonym bruker]

Be om en samtale og ta opp problemstillingen

[Anonym bruker]

22:51 her igjen.

 

Har selv sett en person på jobb bli "hakkekylling" det var ikke noe greit. De andre "gamle i gamet" ville tvinge denne personen til å gå til en bruker som var forferdelig slem med de som kom. Alle andre gikk to der, men denne stakkaren (som alltid fikk de verste besøkene), skulle de tvinge til å gå alene dit. Til slutt ble jeg så forbanna at jeg skjelte ut hele gjengen, og naglet dem en etter en med oppdrag de hadde nektet å ta. Da fikk pipa en annen lyd, jeg fikk en livslang venn i peronen jeg tok i forsvar

Ikke la deg tråkke på!!!! Si ifra med EN gang!

[Anonym bruker]

DÅRLIG sjef, og du har gjort god jobb

[Anonym bruker]

TUUUUSEN Takk for så gode ord

 

Jeg skal PRØVE å mote meg opp til å snakke med henne, for hun vet egentlig at jeg ikke har det så bra på jobb, og hun er egentlig en snill sjef, men tror ikke hun vet hvor mye de ordene sårer. Og hun som er vikar fikk skryt for alt av henne for hun er så flink (og ja hun er flink), men vi har faktisk gjort jobben sammen, og jeg har prøvd etter beste evne å styre litt.

Når jeg var sykmeldt så var jeg likevel med på ett møte, og det handlet veldig mye om ansatte som ble sykmeldte uten grunn, og at de måtte strekke seg for å komme på jobb (og ja følte meg veldig truffet). Lita stund etterpå så ble jeg sykmeldt IGJEN, og ettersom jeg hadde brukt opp egenmeldingene mine, så måtte jeg komme på jobb før jeg skulle til legen, satt med så store smerter at jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Og i tillegg så ble jeg oppringt for å jobbe den siste dagen jeg var sykmeldt (en fredag), og jeg klarte ikke å si nei, selv om jeg hadde stooore smerter og slet meg gjennom dagen. Men hva får jeg igjen for det da, ingenting, ikke ett takk engang...!!!

 

Og ja, jeg vet jeg blir lurt, og utnyttet, men klarer ikke å stritte imot..!

[Anonym bruker]

Om eg var sjefen din, så hadde eg vore glad for at du som kjent personale har prioritert å jobbe med barna og rutinane rundt dei, sidan det har vore travelt og mange vikarar. Ville vore ille om du let ting skure og gå med barna, for å heller organisere i hyllene.

Håpar du får snakka ut med sjefen din, for dette syntes eg høyrdes ut som urettferdig kritikk.

[Anonym bruker]

HI her.

Jeg ble hjemme fra jobb i dag.

Vi holder på å prøver å bli gravid, og om det blir slik som de to forrige svangerskap så blir jeg nok sykmeldt ganske så kjapt. Så da blir det jo hjemme i nesten 9 mnd, så permisjon i nesten 1 år. Og i løpet av den perioden håper jeg vi har fått flyttet, for det har vi snakket om tidligere å flytte til mannens hjemsted.

Jeg flykter nok fra problemet, og er nok litt svak der, har vurdert å snakke med hun som er ped.leder på den andre avdelingen, da hun er lettere å snakke med, men blir vel litt feigt gjort det å. Huff så vanskelig det skal være..!

Har fått ett skjema fra jobb da det er fokus på godt miljø, som omhandler trivsel på jobb, og der skal det skrives på litt om hvordan vi har det på jobb. Så det skal nok komme fram.!