Ene jenta mi er overvektig selv om hun spiser sunt

[Anonym bruker]

Og selv om søsknene er normalt slanke. Og de spiser det samme, og omtrent samme mengde, og omtrent like aktive.

Hun trener håndball og er mye ute på skolen og sfo.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Hun får omtrent aldri brus eller saft. Jeg lager sunne middager med lite fett. Hun får kun godteri etc i helgene, også det er begrenset mengde. Jeg føler jeg ikke kan kutte ut mer av det lille gidisene de får- som kun er på lørdager.

Vi spiser sunt, og jeg er nøye på mengdene.

 

Overvekt ligger i genene i min familie.

 

Noen som har noen råd?

[Anonym bruker]

sånn er det med en av mine også..Eller, hun er fortsatt lita,da.. så man kaller det vel ikke overvekt når de bare er tre.. men hun er ei stor jente.. lang og tung. Hun har en ustyrtelig appetitt og maser om mat fra hun kommer hjem fra barnehagen til hun legger seg. Vi spiser over gjennomsnittet sunt og er sukkerstreng.. Hun får kun litt godis på lørdag.. men kjenner jeg bekymrer meg for at hun ikke skal rekke å vokse seg inn i rette proposjoner.. Jeg er slank, mannen er normal og det er den andre ungen vår også..

 

Så ikke for å ødelegge tråden din,da.. men jeg henger meg på..

[Anonym bruker]

Jeg var en lubben unge frem til barneskolen også plutselig forsvant det! siden har jeg vært ganske slank 55kg og 160 høy

[Anonym bruker]

Det første som slo meg er at hun kanskje har arvet mer etter din side enn søsknene? (Du skrev at overvekt ligger i genene hos din familie.)

[Anonym bruker]

kom borti sende-knappen........ 21:50

 

Jeg syns du skal høre med fastlegen om en henvisning til en ernæringsfysiolog (?) som kanskje kan hjelpe dere? Kan være hun trenger en annen type sammensetning av kostholdet enn de andre? Søsken kan ha forskjellig forbrenning o.l

[Anonym bruker]

Kan det være et stoffskifte problem?

[Anonym bruker]

Hvor gammel er hun da? Kan jo bare være valpefett, som ofte forsvinner mellom 10 og 12 år

og med overvektig mener du at vekta er for høy bare eller ser hun tykk ut?

[Anonym bruker]

Synes IKKE du skal følge rådet her oppe om ernæringsfysiolog. Det er det samme som å gjøre dette om til et synlig problem som hun blir mer opptatt av enn det som er sunt.

Det fører fort til mer spising om hun går rundt og er misfornøyd med egen kropp.

Fortsett som du gjør, så jevner det seg nok ut med tiden.

(Hilsen en som har vært "jojo" hele livet)

[Anonym bruker]

Noen barn er født med en intoleranse for karbohydrater.

[Anonym bruker]

Ja jeg tror hun har arvet mine gener, og jeg har alltid vært litt overvektig eller kraftig. Men hun virker større enn det jeg var da jeg var på hennes alder. 7 år.

Hun har kraftig benbygning, slik som meg, og er stram og fin i kroppen, men hun har mage. Vi sliter med å finne bukser som passer.

 

Min mor har lavt stoffskifte, og jeg ligger i nedre normalgrense enda, men mulig jeg får lavt stoffskifte etterhvert.

 

Jeg vet ikke om jeg ville gått til ernæringsfysilog med henne, er enig i at jeg ikke vil fokusere så mye på det. Men jeg kan kutte ned på brød, poteter etc. Men noe karbo må hun jo ha.@Ja jeg vet ikke lenger..

 

HI

[Anonym bruker]

Og de fleste spiser bare litt mer enn de trenger i forhold til aktivitetsnivået. Det er mange foreldre som får seg en overaskelse hvis de begynner å skriver opp alt de og ungene spiser og hva de gjør i løpet av en dag.

[Tigergutt]

Hei du!

Min ene tanteunge har hatt det slik. Ordentlig kraftig fra hun var født, mens resten av familien var tynne og lillebroren helt mager. De la om kosthold og gjorde alt for at jenta skulle gå ned i vekt. Ingenting hjalp! Hun ble ertet i barnehage fra hun var 4 år - hadde det ikke lett! Hun har alltid vært ei aktiv jente, og satt aldri rolig! Som 6 åring ble det tatt stoffskifteprøver av henne, og så viste det seg at hun hadde lavt/høyt (husker ikke hvilke det var) stoffskifte. Med hjelp fra lege og medisin så forsvant det verste hvalpefettet.

 

Et lite tips, kanskje, som det er verd å sjekke?

[Anonym bruker]

Dette spiser hun en typisk dag :

Frokost: 2 skiver uten smør, magert pålegg eller en skål musli som er nøkkelhullsmerket

Lunch: 1 skive eller wraps m grønnsaker og magert pålegg, uten smør, gulerøtter og litt frukt

Lunch no 2: (på sfo) varierer, men de har oså sunn eller nøkkelhullsmerket mat

Middag:sunn norsk bondekost, lite fett, nesten aldri saus, med poteter eller ris, alltid grønnsaker.

Kvelds:frukt eller smoothie

 

Hun drikker melk og vann, av og til et glass juice.

 

Skjønner ikke at det kan være for mye?!

 

HI

 

[Anonym bruker]

Klart hun skal spise karbohydrater, barn skal ikke i ketose om det ikke er medisinske grunner til det. Men kanskje det kan være vel vært å sjekke ut Fedon Lindberg sitt kosthold med trege karbohydrater og en god del fett? De tester også for insulinresistens tror jeg, om det skulle være aktuelt å sjekke.

[Anonym bruker]

Du får sjekke stoffskiftet hennes, fikk lavt selv når jeg var 6-7 år, men den gang gjorde ikke legen en dritt for at stoffskiftet skulle bli bedre. Håper sånt er bedre nå enn 20 år sia

[Anonym bruker]

Hun får jo bare karbohydrater....Proteiner da?? søsknene tåler tydeligvis dette bedre enn henne, men dere burde jo alle få i dere mer proteiner. Egg, kjøtt, melkeprodukter, linser, bønner, tofu. Ikke noe av dette er giftig altså..

[Anonym bruker]

For alt i verden; aldri snakk om vekten hennes på en negativ måte så lenge datteren din hører på! Du gjør det sikkert ikke, men jeg må bare påpeke det, da det kan ødelegge selvbildet hennes totalt. Jeg husker selv hvor sårt det var å få kommentarer på utseende da jeg var liten. Å få høre at foreldrene mener at man ikke ser ut slik som man burde gjort, kan ødelegge selvtilliten for resten av livet... Husk at barn får med seg mer enn man tror, og det at du er så opphengt i dette gjør at jeg har vanskelig for å tro at hun ikke har fått med seg bekymringen din. Så lenge hun har et normalt kosthold og er aktiv så er det ingenting å bekymre seg for enda. Å dra henne med til legen for å sjekke om det er noe "galt" med henne sender ut gale signaler til barnet. Jeg ville ha avventet situasjonen en stund til før jeg gjorde noe med det.

 

Som sagt, trø varsomt med bekymringen din ovenfor barnet ditt. Du kan risikere å få henne til å bekymre seg over problemer hun ikke visste hun hadde.....:/

[Anonym bruker]

Har du forresten en så streng matplan for barna dine? Jeg er enig med deg i at barna skal ha et variert og sundt kosthold, men man må være forsiktig med å ikke dra det for langt også. Du kan risiker å få et barn som ender opp med et veldig anstrengt forhold til mat....

 

Som regel kan man spise det man vil (selvfølgelig i begrensede mengder), så lenge man er i aktivitet.

[Anonym bruker]

Herlighet, hvor er maten?

 

Mi jente spiser 1-2 skiver til frokost, valgfritt pålegg. Har med seg 4-5 skiver på skole/SFO, og spiser dette opp hver dag. Grovt brød, fordi det er det ungen vil ha. Saft til drikke hver dag. Melk(ofte med o'boy) til frokost og kvelds.

 

Middag - alt etter hva vi lager. Men husmannskost er ikke ute saus og kalorier. Fett er ikke noe jeg nekter mine barn.

 

Kvelds - alt etter hva ungen vil ha, mengde bestemmer ungen.

 

Ingen restriksjoner, og normalvektig unge. Ja, jeg har 2 barn i skolealder, som spiser det samme som meg, og mer enn meg. Men begge er normalvektige.

 

Hva er sunt? Slankekost hele livet, eller normal kost? Du har slankekost til ditt barn, du.

[Anonym bruker]

Frukt og fruktsmoothie er ikke et måltid, men derimot et supplement til et måltid.

[Anonym bruker]

Jeg tror nok også du bør kutte ned på karbohydratene. Innfør mer grønnsaker og kjøtt. Gi henne gjerne en solid frokost med omelett, grønnsaker og bacon e.l. Så reduserer du på juice og frukt. Er ikke sikkert det skal mer til. Barnet må i alle fall slippe å gå sultent.

 

Jeg ble selv "slanket" som barn på samme måte som det du gjør med datteren din, men jeg ble bare større og større. Hele ungdomstiden gikk med til å gå sultent, trene og spise fettfattig mat, telle kalorier, men jeg la på meg mer og mer. Spise ikke godteri, chips, brus og is hele ungdomskolen og videregående. Først de siste 5 årene har jeg fått riktig hjelp. Var en dansk lege som ba meg kutte ned på karbohydratene og ikke fokusere så mye på kaloriinntaket. Jeg er nå nærmest normalvektig.

[Anonym bruker]

Hun vil kanskej alltid være stor. SÅ det er opp til dere foreldre og gi henne en god selvfølelse, og få frem at det viktig og leve sundt og trene selv om man ikke blir "fotomodell" av den grunn.

 

Om man har overvekt i genene, så er det mest sannsynlig og anta at hun nok vil ligge over "anbefalt" midjemål og BMI som voksen, men det trenger ikke ha noe og si om livsstilen er sunn..En sunn livsstil vil dessuten ikke føre til overvekt, annet enn at hun er tyngre enn "anbefalt":..

 

Det fokuseres for mye på vekt på ungene, og voksne,- om jeg tror mange slutter og leve sundt eller gir opp fordi de ser at de ALDRI vil kunen bli en undertøysmodell, samme hvor mye de trener og lite de spiser....Men jeg håper at flere og flere greier og fokusere på hvor godt man føler seg når man lever sundt og trener nok vs mot et sofasliterliv og masse junk og godis.

 

Jeg kan ta meg selv som eksempel. Jeg kan greie en marathon, jeg løper regelmessig turer på 2mil, og trener vel 6 dager i uka i snitt..Men når folk ser meg, så tror de neppe jeg trener, iallefall ikke SÅ mye....Men hvorfor bry seg om det? Jeg ER i superform, det føles godt og helsa er på topp....Og det bør fokuser ders være på også. SÆRLIG ovenfor deres datter..Fokuser på nok aktivitet, vanlig, sunn mat og ikke tenk på at hun er større enn "alle andre":...EN god, aktiv og sunn livsstil VIL bli tilbakebetalt med et lett og godt og fristk voksenliv.....Og jeg var også "stor" somliten, selv om jeg ikek ser så trent ut som jeg er, og er litt overvektig følge "Mal" så er jeg langt tynnere enn mange av mine tidligere barndomsvennider, som var små og slanke og atletiske som ungodmme..UTEN og tenke på at de måtte jobbe for det..DE sliter nå....Slappe i fisken, oftere syk enn meg, go de som la mye på seg under graviditetene har mange kilo igjen enda...JEg la på meg mer enn alle de andre, men fikk de vekk...Jeg er jo VANDT til å jobbe for og holde vekta i sjakk, samt at min livsstil nok er en god del "bedre" enn deres..

 

SÅ bare back opp datra..Hold henne i aktivitet go gi henne masse kompliment for både kropp, fysiske egenskaper og alt hun kan..Ikke overdriv det, hun hadde jo søsken..Men litt ekstra ros når dere er alene kan være alfa og omega:O)

 

Lykke til..

 

Hilsen ei som var som din datter selv )

[Anonym bruker]

Takk fir gode svar

MEN nå ser jeg at det misforstås litt her:

Jeg gir henne aldeles ikke slankemat! Vi spiser jo det samme hele gjengen, og det er ingen som går sultne her.

 

Når det gjelder smoothie og frukt til kvelds så er det et måltid jeg synes passer til kvelds fordi de har spist middag 17-17.30, og da synes jeg det blir for mye å lage mer mat en time etterpå. De er jo mette! Og såklart får de en skive om de spør om det.

 

Jeg synes selv ikke det er for mye karbohydrater i måltidene. Barn skal jo ha karbohydrater! Og ja de får jo i seg proteiner også! vi har egg og omelett i helgene, av og til på skiven. De får fisk og kjøtt hver dag, samt grønnsaker til alle måltider. De liker ikke særlig med saus, derfor sjeldent saus, men av og til smeltet smør eller sjy. Jeg nekter de ikke det!

 

De to andre barna er slanke og de spiser det samme som hun som er overvektig.

 

Og til dere som er bekymret for at det fokuseres for mye på kroppen og mat, så gjør jeg ikke det. Jeg har ikke nevnt dette for henne engang, og jeg sier alltid a hun er fin. For det er hun

 

Men til dere som kommenterer karbohydrater. Hva legger dere til grunn for å minke på karbohydrater? Barn skal jo ha det

 

HI!

[Anonym bruker]

Jeg var ganske rundt når ejg var liten. Kostholdet mitt var helt normalt, jeg var veldig aktiv selv om jeg ikke gikk på så mye aktiviter. Jeg var uten dagen lang, merket at jeg hadde god kondis når jeg begynte å trene på ungdomskolen, så jeg hadde ikke liggi på sofaen hele barndommen.

 

Men når jeg gikk ut av ungdomskolen, raste kiloene av uten at jeg gjorde noe. Jeg endte opp med å bli undervektig, så jeg har måtte fete meg opp. (og det er værre å fete seg opp. Og jeg trivdes ikke når jeg var så tynn)

 

Det ligger overvekt i min familie, men det er mest de gamle og de har blitt det på sine eldre dager så det er nok mer en kombinasjon med mindre aktivitet og mer kaffekos.

 

Jeg syns ikke du skal stresse med dette. Det skal ikke så mye til før hun får ett anstrengt forhold til mat. Far til mine barn fikk det for seg at han bare måtte spise sundt, og det gav utslag i den største jente vår. En 4åring skal ikke være opptatt av hva som er sundt og ikke sunt å spise, ikke når det kommer til normal mat. Godt er ikk sunt, så det er en annen ting. Unger skjønner heller ikke at det er mengden det kommer ann på. Poteter er sundt, men ikke i mengder som alt annet.

 

Ungene her i huset har 4 forskjellige former, ingen er feite. Ett barn har vi måtte "fete" opp litt, noe som ikke var vanskelig med normalt kosthold.

Ett barn trodde vi begynte å bli overvektig, men den ekstra polstringen forsvant til muskler. Hun er en kompakt jente, men en skikkelig muskelbunt. Hun er kjempe aktiv.

hu eldste som er 13 har funnet ut at hun skal feite seg opp litt, jeg trodde ikke mine egene ører når jeg hørte hun sa hun var for tynn. ikke helt normalt for en fjortis om dagen.

[Anonym bruker]

Fordi dette;

 

http://www.medscape.com/viewarticle/534035

 

Mulig du registrere deg for å lese hele artikkelen.

 

Noen barn er født insulinresistente og bør ikke spise karbohydrater fra annet enn grønnsaker og noe frukt/bær.

De barna som er insulinresistente blir ofte slanket feite av familien og helsevesenet. I beste mening selvsagt, men det er faktisk ikke alle som tåler enkle karbohydrater overhodet.