For barnas skyld?

[Anonym bruker]

Jeg er ikke økonomisk i stand til å være alenemor til tre barn. De måtte bytte bort hele livet sitt, for at mamman dems skulle bli lykkelig.

 

Er ikke det litt mye forlang av tre små barn? Så blir det til at jeg holder ut av økonomiske grunner da?

 

Det virker som om det er så lett for alle å gå ut av et forhold. Hvordan får dere det til økonomisk? Her er mannen den pengesterke, mens jeg har fått barn og lagt karrierer på is.

 

 

[Anonym bruker]

jeg blir også for mine tre barns skyld.

[Anonym bruker]

Hvorfor gjorde du det? Slodet deg aldri at sjansen var over 50% for at du ville ende opp som økonomsik ansvarlig for deg og barn (og evt mann)??

 

Jeg har bare null medlidenhet om man ikke har ordnet seg bedre slik at man har en jobb, en utdannelse (som er vedlikeholdt) eller en avtale med mannen som gjør at man står sterker i slike tilfeller.

 

Om dere var så enig at du skulle være hjemme emd barn, så var vel han enig i at han skullehjelpe deg med og få en tryggest mulig fremtid? Eller lot du ham lure deg trill rundt og tro at han skulle fø på deg for evig og alltis? Ikke bare brudd som er årsak til at man som kvinne blir alene om økonomisk ansvar, manns sykdom eller dødsfall er andre faktorer som OGSÅ med legges til denne risikofaktor.

 

Man har ikke mistet troen på kjæresten om man krever litt for å å gå hjemme..

 

Om DU ville det selv, og IKKE tok noe intiativ for å sikre deg, så er det desverre din egen feil at du og kanskej barna nå må lide i tiden fremover.....ENten ved at de må leve "fattigslig" sammen med en singel mamma, eller leve med en konstant trist, og kanskej ulykkelig og deprimert mamma..Hva som er verst for de er vanskelig og si..

 

Men kvinner må da starte og tenke litt lenger en til nestippen.......Planlegg fremtiden deres da vel....Ikke gjør der avhengige av en mann...Barna har det best med to likestilte foredlre som er i like god stand til å ta sge av de, både økonomisk og omsorgsmessig, om plutselig de bare har en igjen....

[Anonym bruker]

Dessverre mye enig med sistemann her - og håper veldig mange andre kvinner også leser dette. Synes det er frustrerende mange kvinner som legger hele sin økonomiske fremtid i hendene på sin mann, og dermed ikke blir i stand til å forsørge seg selv og sine barn økonomisk.

Samtidig får jeg litt medlidenhet - jeg føler med dere, men hvor lenge skal kvinner være selvvalgte ofre? Vi er i stand til å ta egne valg vi også...vet forøvrig ikke nok om din øk situasjon; men husker i hvertfall at jeg vokste opp med en venninne som hadde det trangt hjemme. Moren var alene med dem, men hun har alltid vært min helt. Hun var tøff og selvstendig. Trangt øknomisk ja - men da venninna mi var voksen fant moren seg en (ny)mann og i dag lever hun et herlig liv...det er også viktig å kunne se seg selv i øynene for å være gode forbilder for våre barn.

Ønsker deg lykke til...