Er så dritlei at vi damer ikke kan velge..

[Anonym bruker]

å være hjemme med barn og være husmødre uten å bli himla med øynene over og at det er så forbanna feil ifh likestilling.

Om man ikke har fått det med seg så er det slik at i moderene land som feks Norge der vi alle har like muligheter til utdannelse så søker kvinner ofte til kvinneyrker og menn til mannsdominerte yrker.

Men i feks afrika så tar de få kvinnene som får utdannelse en mannsdominert utdannelse for å ha noe mulighet for å lykkes,tjene penger osv.

Er det så forbanna feil at jeg VIL være hjemme med ungene mine,vaske gulv,lage middag og gjøre typiske kvinneting??

Trodde likestiilling var at man skulle kunne ha frihet til å velge hva man ville uansett kjønn. Men sånn ting har blitt nå så kjennes du som om kvinnegruppa Ottar puster meg i nakken hver gang jeg sier jeg skal være hjemme noen år med barna.

Er helt for lik lønn for likt arbeid,men herreguuud da. La kvinner være kvinner,og menn være menn!

[Anonym bruker]

Da håper jeg du tenker over hvor mye du får i pensjon når den dagen kommer....

Spesielt dersom mannen din plutselig skulle finne på å bytte deg ut når du passerer 50...

 

Da har du mista mange pensjonspoeng og vil ende opp som minstepensjonist med 7000 kr i måneden...

[Anonym bruker]

Er enig med deg, men den siste setninga di er helt på jordet. Menn eller kvinner, vi er mennesker som vil velge selv.

 

Jeg har et tips til deg:

Gjør det du ønsker og ikke bry deg om hva folk måtte mene.

 

[Anonym bruker]

Åpenbart at lønnsnivået for mange menn ligger altfor høyt, siden de kan forsørge en hel familie på bare en inntekt. De fleste kvinner tar etter hvert også høyere utdanning, og det ville være meningsløst (og samfunnsøkonomisk forkastelig) om de ikke også tok i bruk den utdannelsen.

[Anonym bruker]

Men herregud, du kan da ikke forvente at alle alltid skal være 100% enig i dine valg. Hva Ottar sier trenger du vel ikke henge deg opp i? Det finnes offisielle og uoffisielle talerør for alle meninger og saker, og det er da helt naturlig at ikke alle disse er enige med deg.

 

Jeg har valgt det motsatte, nemlig å være karrierekvinne OG ha små barn. Og det finnes nok av de som himler med øynene til meg også og hvisker og tisker om egoisme osv. Men det driter jeg da virkelig i.

 

Så slutt å være så innmari nærtagende. Prøv heller å være takknemmelig for at noen står på barrikadene og kjemper for dine rettigheter som kvinne. Dersom de ikke hadde vært der hadde du som kvinne vært mye dårligere stilt i dag ift det lovverket og de rettighetene du har. Du hadde faktisk ikke hatt de samme rettighetene som mannen, og det antar jeg du gjerne vil ha. Og tar som en selvfølge at du skal ha?

[Anonym bruker]

Høres ut som om du selv ikke er helt komfortabel med ditt eget valg. Dersom det er riktig for deg, så spiller det da ingen rolle hva andre mener. Selv er det viktig for meg å bidra økonomisk. Det er viktig å gjøre andre ting enn å gå hjemme der hjernen min "råtner". Morsomt med barn, men jeg flyr på veggen dersom jeg må gå hjemme og tråkke i det samme dag inn og dag ut. Vår økonomiske situasjon er selvfølgelig også betydelig bedre siden vi er to som jobber, noe som gir større frihet på andre områder.

Jeg har heller ikke lyst til å bli minstepensjonist, og jeg er fullstendig klar over at livet ikke alltid blir slik man trodde. Derfor vil jeg også bygge opp mitt eget liv, slik at jeg er i stand til å ta vare på meg selv dersom det skulle bli nødvendig.

 

Det er helt greit for meg at enkelte velger å være hjemme, men det er så fjernt for meg at jeg rett og slett har problemer med å forstå at det skal være givende og utviklende for den det gjelder.

 

Og nei, la ikke kvinner være kvinner og menn være menn, men la folk være akkurat den de vil, uavhengig av kjønn, legning, hudfarge og handicap!

[Anonym bruker]

Jeg får helt klaus av folk som roper om at kvinner må være kvinner osv...

 

Føler meg dytta inn i en rolle med forventninger i forhold til meg pga mitt kjønn.

 

Jeg driter i hvor mange gulv du vil vaske, men jeg vil ha frihet og mulighet til å ha de samme rettighetene som menn, selv om jeg er kvinne.

[Anonym bruker]

For meg er likestilling at man har mulighet til å velge.

 

[Anonym bruker]

Jeg er enig i at man må få velge selv, men dette gjelder også menn! Hva hadde du sagt om en mann var hjemme 100% å tok seg av barna? Eller hva om det var DIN mann? jeg mener det er like så greit at en mann er hjemme som at en kvinne er det. DET er likestilling. Ditt motto: "Kvinner er kvinner, og menn er menn" er bare tull. Det er roller vi mennesker har laget, og roller som mange kvinner vil kjempe seg ut av. For meg er det ikke typisk kvinnelig å skulle passe på barn og vaske gulv, men menneskelig. Hvis jeg hadde vært hjemme og passet på barna måtte jeg også ha aksepter at min mann ville det. Og det gjør jeg. Siden vi er studenter måtte jeg ha hele permisjonen denne gangen, neste gang skal jeg ha mine seks uker og så skal han ha resten. Rett skal være rett. Jeg skal ikke ha noen fordeler på grunn av mitt kjønn. Heller ingen ulemper..

[Anonym bruker]

jeg får helt klaus... syte syte syte.

 

er dere helt på jordet alle sammen??

 

hi skriver hun vil ha seg frabedt å bli sett ned på fordi hun har lyst til å være husmor.

 

hva dere andre vil er da revnende likegyldig??

 

det er retten til å velge selv hun roper opp om.

 

dere er nedlatende hele gjengen!!! hva dere velger og har lyst til får være opp til dere. ingen dømmer dere. men om hi har lyst til og ønsker å være hurmor så er vel det hennes valg å ta? uten at dere skal skrike opp om ditten og datten. hun sier jo ikke at dere skal gå hjem å vaske gulvet???

 

idioter!! tål at andre mener noe annet enn dere. finn en annen kamp å kjempe.

[Anonym bruker]

Men da må man ikke kommer i ettertid og syte over å være minstepensjonist, at mannen ikke gir en nok ved skilsmiss,- og på toppen av det hele bruke " jeg ofret karrieren for ham og barna";- når et brudd er faktum......De aller, aller fleste kvinner osm er hjemme "fordi de vil ungene det beste" har kommet med dette oppgulpet når brudd har skjedd.Ikke får de jobb, for eventuelt utdanning er allerede passe, og har ikke sjans til å ta utdanning, for de skal SELVSAGT ha barnet og hovedomsorg, og da er det vanseklig og kombinere fulltidsstudier med barnepass...For om mannen tar hovedomsorgen mister man jo bidraget derifra....

 

Nei, gå gjerne hjemme, men om du ikke sikrer deg ved å ta utdanning og holde denne ved like, at du ikke sitter igejn som minstepensjonist når resten av vennindegjengen går av som spreke 62-åringer med pensjon nesten lik full lønn,- DET kan bli kjipt det, men da skal du ikke sitte og sutre og klage over dårlig økonomi og at staten bryr seg for lite om hjemmeværende mødre..Valget tar du NÅ; og det er fullt mulig og ha et godt familieliv, uten jobbstress, selv om både mamma og pappa jobber....

[Anonym bruker]

Klart du kan velge. Alle må vi stå for våre egne valg. Husmødre er langt ifra den eneste som blir himla med øya til. Vi som velger å jobbe fulltid og setter et godt eksempel for barna og i tillegg deler permisjonen i to og andre store synder blir kalt uengasjerte og dårlige mødre.

 

Alle kan velge hva de vil. Det å la andre bestemme over seg fordi de ikke selv klarer å ta egne valg, uten at verden applauderer er så typisk kjærring. Ikke alle trenger å like valget ditt. Man gjør som man vil likevel. Velkommen til virkeligheten.

[Anonym bruker]

Jeg kunne ikke tenkt meg selv å gå rundt hjemme i flere år, jeg trenger mer input og å kunne bruke det jeg har av utdanning og erfaring.

Men hvorfor skal man ikke få lov til å klage? Det må jo være lov å kunne klage på et system om man mener systemet ikke er riktig eller kunne trengt forandringer? Skal man bare godta at det å være hjemme med barn ikke er verdifull nok jobb? Er ikke det å ta vare på barna sine (og da tenker jeg primært før skolealder da barn faktisk er hjemme) noe av det viktigste som finnes i livet? Burde ikke det telle?

 

[Anonym bruker]

Her ser det ut som du har misforstått debatten 12:34.

 

Det er vel ingen her som sier noe på HIs valg om å gå hjemme og være husmor?

 

Derimot er det en del som reagerer på at HI, som ikke ønsker at andre skal være fordommsfulle mot henne, i samme innlegg trer en kvinnerolle nedover hodet på alle andre kvinner - noe som faktisk er med på å befeste en del fordommer/forutinntathet i forhold til kjønn.

 

Så de fleste innleggene som du referer til, dreier seg faktisk om nettopp det å få velge uten å få denne rollen tredd nedover hodet. HI skyter seg selv i foten.

[Anonym bruker]

Det er i realiteten bare damer som virkelig har et slikt valg. Menn har ikke dette valget i det hele tatt.

[Anonym bruker]

Hadde jeg hatt råd hadde jeg hogså vært hjemme. Jeg er bare misunnelig på dere som får det til;)

 

Heldige er dere ! Og ungene deres!

[Anonym bruker]

Tull. Menn er også herre over eget liv, akkurat som damer. Å skylde på kjønn eller omstendigheter er feigt. Man MÅ forme livet sitt selv. Det finnes menn som blir hjemme også, selv om det ikke er så mange som velger det.

[Gjest]

Det er ikke noe galt i å ville være hjemme med barna. Og en god del kvinner skulle gjerne vært kvinner i din forståelse av ordet. Det som er vanskelig er å finne menn som vil være menn og som virkelig verdsetter kvinnens innsats på hjemmefronten. Skal det være rettferdig at hun er hjemme og ordner med hus og barn så må han betale henne lønn for strevet. Men hjemmearbeidende kvinner blir som regel tatt for gitt.

 

Plutselig er de skilte 50-åringer med minstepensjonsutsikter for framtiden ...

[Anonym bruker]

HI her,og ingen grunn til å synes synd på meg når jeg blir minstepensjonist. For det skjer nemlig ikke.

Selvom jeg liker å vaske gulv,være hjemme med ungene mine og smøre matpakke til mannen min så betyr ikke det at jeg er født igår og tørka på ovnen.

Det er jo klart at jeg sparer til pensjonen min,jeg sikrer jo fremtiden min. Selvom mannen min og jeg er lykkelig gift så vet jeg at det ikke finnes noe garanti for at vi er det om 20 år så her spares det pensjon.

 

Mannen min driver et firma som går relativt greit,jeg er "ansatt" hos han som "kontordame" (tar litt tlf,skriver regninger osv) og det får jeg 10 000 i måneden for. Det er mine penger som jeg disponer slik jeg vil .Sparer mesteparten av det.

Har vært så heldig å treffe en mann som virkelig setter pris på at jeg er hjemme å styrer og steller her.

Synes alle kan få lov å gjøre som de vil,om man vil ha karriere og barn så flott!

 

[Anonym bruker]

Det er nok du som tøver, 12:56. De fleste i dette samfunnet må faktisk jobbe så lenge man er i yrkesaktiv alder, ellers får man ikke penger til de daglige forpliktelsene. Og tradisjonelt er det mennene som har hatt mesteparten av forsørgeransvaret. Det er i praksis kun kvinner som har kunnet velge å være hjemme på heltid, så sant mannens inntekt er tilstrekkelig til å brødfø familien. Å tro noe annet, er å stikke i hodet i sanden og hengi seg til drømmerier.