utrolig kult leserinnlegg i aftenposten

[Anonym bruker]

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3887896.ece

 

det stemmer jo!

[Gjest]

Det er som å høre en venninne av meg som er datter av akademikere bosatt i tjukkeste pottitland. Hun har også flyttet ...

[Anonym bruker]

Kjempesant det hun skriver. Hilsen akademikerbarn som har flyttet

[Anonym bruker]

Hun høres ut som en som har vanket i studentmiljøet for lenge, og har glemt hvordan det er å omgås andre grupper i samfunnet. Jeg har vært borti noen sånne som henne. De har gjerne brukt 7-8 år på å studere et spesielt fagfelt, og har bare vanket sammen med likesinnede. Så skal de ut i arbeidslivet, og blir nødt til å forholde seg til alle slags mennesker. Et par jeg har vært borti har sagt rett ut at de "ikke har NOE å snakke med mennesker uten universitetsutdannelse om".

 

Det krever at du er langt mer fleksibel og åpensinnet om du skal klare å trives i et miljø der alle slags mennesker treffes. Du må kunne bevege deg med en langt mer sosial eleganse enn det hun antagelig er i stand til. Dessuten tror jeg bygdedyret sitter godt fast i henne også. Hun er jo like fordomsfull som det hun mener at sambygtdingene hennes er. Hun er det bare den andre veien, og det er jo ikke det spøtt bedre. "Erasmus Montanus" er forøvrig verd en søndagsettermiddag...

 

Ei som har bodd både i bygd og by

[Anonym bruker]

Jeg har høy utdannelse og har ikke noe problem med å forholde meg til ekte bønder som råner med traktor eller den gamle siv.ingen som bor ved siden av som vanker stolt rundt med ringen sin. Men jeg kommer ikke fra en akademikerfamilie ... kanskje det er forskjellen?

 

Når det er sagt har jeg hørt flere som selv er barn av akademikere fortelle samme historien som denne dama. Det er visst ikke lett å være akademikerunge steder hvor landbruk, fiske og fabrikkarbeid er ansett som det eneste saliggjørende.

[Anonym bruker]

Utrolig morsomt skrevet..hehe.

Jeg har gått den andre veien,jeg da. Flyttet fra by til bygd, og holder meg mest for meg selv. -Eller, de som hører til her i bygda, holder seg for seg selv. Skeptiske til ei sånn rar dame som flytter til skogs og mediterer og gud vet hva annet forferdelig:) Heldigvis er det noen andre "nye" som også flytter ut-de er det lettere å snakke med...

Jeg har god sosial inteligens, ikkeno problem med å snakke med folk,-men her virker de livredde for fremmede. Men det er fint for meg,-jeg liker å få være i fred. Ikkeno boligfelt med grillfest i gata og øl og fotball for meg....

Men jeg skjønner hva hun snakker om,-bygdedyret lever i beste velgående...

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke, jeg syns den var litt irriterende. Jeg irriterer meg over "akademikere" som føler de ikke kan omgås andre folk fordi de ikke har lest Boudieu, og liksom bare er opptatt av traktorer. Jeg synes det er arrogant.

Hvor ofte snakker man om Bordieu i hverdagen uansett - akademiker eller ikke (og jeg har faktisk HILST PÅ og SNAKKET MED Bourdieu irl, så det er ikke det at jeg ikke kan min Bourdieu!).

 

Jeg har riktignok aldri bodd på bygda, men jeg har bodd i Oslo, og flyttet etterhvert tilbake til byen jeg vokste opp i (som har et utmerket universitet. Jeg jobber der, i akademia).

Det var en LETTELSE å komme vekk fra det forjagede, prestisjehungrende miljøet i Oslo. Å, så intellektuelle vi var, og så kule og samfunnsengasjerte! Og så opptatt av LITTERATUREN! Og POLITIKKEN!

 

Vel, det ER fint å omgås andre som er på samme planet, men jeg orker faktisk ikke å bare være med "likesinnede". Andre folk kan faktisk ha en del interessant å komme med de også. Selv bønder!

 

Og by the way: Hans Skjervheim bodde på Voss, Hans H. Hauge var bonde i Ulvik - og de var nok ikek kjedelig å omgås.

 

 

[Anonym bruker]

Til deg anonym 14.19. Jeg tenkte som deg,-helt til jeg flyttet på bygda på "ordentlig". Da fikk jeg faktisk erfare hvor ekstremt det kan være. Og, jeg kommer også fra en mellomting og kunne ikke tenkt meg å bodd i "overkule" Oslo....

[Anonym bruker]

Det hun skriver stemmer på en prikk, uten tvil! Og det er skrevet på en utrolig morsom måte :-)

 

Forresten så trenger en ikke være akademiker eller akademikerbarn for å ikke passe inn på bondelandet. Jeg har hatet det siden jeg var liten, og vil den dag i dag ikke sette mine bein i nærheten av bygda, og jeg har så absolutt ikke akademikere som foreldre :-P ) beste fall kan jeg si at faren min var ganske nærme når den første kruttsalven smalt...

 

Og nei, jeg bor ikke midt i byen, jeg bor i Norges svar på en forstad :-)

[Anonym bruker]

OK, det kan sikkert hende. Jeg har venner på landsbygda og er der en del, men det blir sikkert annerledes når man flytter dit permanent.

Innelgget var godt skrevet, og der er sikkert en del i dge hun skriver, men det der med at man er så avhengig av å være et sted der det er mange akademikere (eller akademikerbarn), er likevel litt irriterende og en smule arrogant.

Men selvfølgelig - her kommer jo mye av det Bourdieu sier inn i bildet, så hun har nok ikke helt feil, jeg ser den.

'

 

Annonym 14.19.

[Anonym bruker]

13:58

Godt å møte en medsøster!

Flyttet fra Frogner i Oslo til gård i en dal langt mot nord, nær "gryta full av hekser og trollmenn". Kunne ikke gjort et bedre valg!

[Anonym bruker]

Hun skriver fast i Drammens Tidende, og er faktisk ganske morsom!

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg er overbevist om at mye av det stemmer. ser bare på faren min, som kommer fra byda og fra arbeiderklassen. han som elste sønn fikk muligheten som første i familien til å studere. han tok hovedfag og ble personalsjef i en stor bedrift. men er fremdeles arbeiderparti mann.

 

han fant en kone som også tok hovedfag og fikk barn der 3 av 4 studerer. men selv i dag, når han kommer "hjem" og snakker med menneskene i bygda så er det bebreidelser i form av kommentarer om at de ble og han sviktet bygda. og det er ikke han som er den "store" i familien. han er ingen ting. det er brødrene som driver med tømring og gårdsdrift som er flotte folk. og det kommer jo av at det er det som ses på som nødvendig arbeid der.

 

søsteren min var der oppe i sommer og besøkte noen slektnigner. da måtte hun forklaere var master var, for det hadde dem ikke hørt om før.

da er det ikke rart at man står og ser litt rart på hverandre.

 

det er en rar kultur, ihvertfall for de som ikke er vandt til den.

 

samtdig ser jeg jo at det er mange som kommer til oslo som syns vi er rare også, som går i tog for alt mulig, spiser rar mat og diskuterer verdispørsmål konstant. søskenbarnet til en venninne flyttet nedover nå og hun ante plutselig ikke hva hun skulle ta seg til når hun innså at vi skjelden "hang hos hverandre". det er helt tydelig at hun er overasket over vår definisjon av "morro" og "fritids aktiviteter"

 

sånn er det når kulturer møtes og jeg har ikke noe problem med og snakke med "bygdefolk" eller noen annen gruppe, men jeg kunne ikke levd med og bare snakket med dem. da hadde jeg jo aldri fått snakket om det jeg virkelig vil snakke om

[Anonym bruker]

dytt