Noen tanker om hvordan livet ble....

[Anonym bruker]

Da jeg var yngre hadde jeg tanker og planer for livet mitt. Jeg skulle skaffe meg en bra utdannelse, få meg kjærste, kanskje gifte meg og få første barn før jeg fylte 30. Ønkset meg minst to barn.

Men livet ble ikke som planlagt nei....

Klarte å få meg en grei utdannelse, fant først drømmeprinsen (trodde jeg) da jeg var 33, ble uplanlagt gravid og drømmeprinsen stakk. For han ville jo ikke bli pappa akkurat nå. Så her sitter jeg da, alene med en liten gutt og pappaen har ikke engang sett barnet sitt.

Men selv om livet ikke ble som planlagt så har vi det flott. Ja hverdagen kan til tider være tøff, men med en fantastisk familie og gode venner som er der for oss så kan jeg ikke klage.

Gutten min er alt for meg og angrer ikke et sekund på det valget jeg tok den dagen BF stakk.

 

 

[Gjest marie-s]

Kjempe flott at du har det bra nå. Når sant skal sies finner du vel ingen i tenårene som i dag går rundt å tenker følgende planer for sitt liv:

 

Jeg skal bli alenemamma for et barn ;-)