IDIOTISK svar fra dama på legevakttelefonen.....!

[Anonym bruker]

Jenta vår på 4år var hos legen for litt over 1 uke siden fordi hun hadde så vondt i tissen.... fikk utslag på UVI og fikk medisin.

Nå, over 1 uke senere så er hun ikke noe bedre... og i kveld gråt hun i over 1,5t før hun sovnet. Midt under gråtinga så ringte jeg legevakta for å høre hva jeg burde gjøre. Jeg tenkte kanskje jeg kunne gi henne noe paracet og dra til legen i morgen tidlig, og kanskje få en annen medisin...

 

Dama i tlf svarte: " kan ikke du ta henne med på helsestasjonen i morgen da, så kan de se på henne.......?"

HÆ?

 

Jeg nektet å godta svaret og 5min etterpå ringte legen meg... etter jeg fikk en del råd, satte han oss også opp på time hos fastlegen vår kl 09 i morgen tidlig ....så da håper jeg at det order seg.

 

Men jeg må si jeg stusset veeeeldig på dama på sentralen altså......

[Anonym bruker]

Høres ikke helt oppegående ut hun, nei...

[Anonym bruker]

Har hørt MANGE tvilsomme svar fra de som sitter på telefonen på legevakta.

 

For et par uker siden ringte min svigerfar legevakta pga brystsmerter. Dama i telefonen presterte å si "det høres ut som angina. Jeg anbefaler at du tar deg en tur på apoteket og kjøper nitro" (direkte sitat). Hun satte altså en diagnose over telefonen etter å ha snakket med mannen i et halvt minutt og ville altså sende mannen til apotek UTEN legeundersøkelse, fikk ikke engang tilbud om å komme inn. Jeg overtok telefonen og sa den dama noen sannhetsord. Svigerfar fikk komme inn til lege, og det var ikke noe angina, nei. Kjenner at jeg enda er sjokka og sint over den episoden der, skulle ønske at det var den eneste.

[Anonym bruker]

Jeg ringte legevakten når jeg hadde store pusteproblemer og besvimte gang på gang. Fikk da beskjed om å slutte å røyke, så ordnet alt seg....klarte å få transport til min egen lege morgenen etter, viste seg at jeg hadde kikhoste. Legen min ble rasende, og sendte rapport og klage videre. Lå syk i seks uker. Takk for ingenting, legevakt....

[Anonym bruker]

Kjære vene, for noen svar dere har fått.. Sykt.. Personlig er jeg overveldet over god hjelp når jeg ringer legevakten. Jeg er sykepleier(intensivsykepleier), men til ungene mine er jeg kun mor, så det hender jeg vil ha råd og at noen skal se på ungene mine. Jeg har alltid fått time på dagen hos fastlegen min, og alltid gode råd og hjelp fra legevakten.. takk og pris for det.. Jeg hadde blitt rasende om jeg ikke hadde blitt tatt alvorlig når jeg ringte.. men jeg er 100% fornøyd. Heldigvis!

[Anonym bruker]

HElt utrolig. Det finnes SÅ mange flinke lege/helsesekretærer der ute som har utrolig mye kompetanse, men desverre finnes det og de som knapt nok vet opp ned på telefonen de prater i.

 

Tanta mi fikk beskjed om å reise hjem og ta en paracet, når hun oppsøkte legevakten for andre gang, med pulserende hodepine, svimmelhet, ikke klart å få i seg væske på en uke og ikke klart å stå oppreist like lenge (sønnen kjørte henne til lege). Dette var uten legekonsultasjon, og beskjeden kom fra helesekretæren. "vi har andre ting å ta oss av enn litt hodepine" var beskjeden.

 

Vel, i gangen på vei ut mistet hun bevisstheten (da ble det tatt på alvor), og våknet ikke før 3 dager etter. Hjerneblødning. Hun kom seg heldigvis, men de måtte altså, i steden for en enkel operasjon for å stoppe utposningen på blodåren, ha henne på sykehus i mange uker, holde henne i kunstig koma, og hun måtte på langvarig opptrening, og gjennomgå 3 kikhullsoperasjoner for å reparere det skadde området.

[Anonym bruker]

For noen uker siden hadde dattera mi 43 i feber etter stikk pille. Hun var så slapp og nesten livløs at jeg var redd jeg skulle miste henne.

 

Da fikk jeg beskjed om at jeg bare skulle gi henne en til!!!!!

 

Jeg reiste rett til akuten uten henvisning å da ble de legene det helt gale å løp rundt fordi ho hadde mistet bevistheten. De måtte gi oksigen og la på henne sånn hjerte kontroll maskin + at de hadde intaenøst med antibiotika!

 

Jeg hadde helt panikk!

[Anonym bruker]

Trodde at temp kun viste opp til 42. Er den 42, så ringer man ikke noen legevakt, da ringer man 113. Da er det akutt, og livstruende. Vet at man ikke har tankene med seg, men da handler man.

[Anonym bruker]

Jeg skjønte ikke helt hva som var feil med svaret hennes.....? Hvis barnet hadde sovna, så ville jeg ikke ha vekket henne for å gi henne Paracet, bedre at hun får hvile og så hadde jeg kontaktet legen selv dagen etter....

[Anonym bruker]

Det hadde ikke jeg gjort! Hvis jeg anser barnet mitt som "livløst" så drar jeg på akutten. Jeg vet hvordan ungen min er når han sover.

[Anonym bruker]

Lillebroren min hadde alvorlig omgangsyke når han var 2-3år. Ingenting hjalp, alt kom opp. To besøk på legevakta, uten at de henviste til sykehuset. Den kvelden ble mamma så bekymra at de igjen dro til legevakta, mamma tryglet om hjelp mn til ingen nytte hun kom ikke inn til lege engang. Hun skulle bare ta tiden til hjelp, da klikket hun dro rett på sykehuset med han. De prøvde først å sende han hjem, da sa hun at hun nektet å dra hjem før de undersøkte han. Etter undersøkelsen ba legen på sykehuset om unskyldning. De måtte sette intradinøst veske rett i foten fordi resten av han var så intørka. Legen sa han ikke hadde overlevd den natta engang om ikke han hadde fått behandling på sykehuset.

 

Så takket være at mamma var sta og sikker på sin sak så lever lillebroren min i dag. Det tok flere uker før han kom seg, og han måtte gå med rullator i begynnelsen. Så jeg kommer aldri til å slå meg til ro med noe dem sier om jeg vet det ikke er rett.

[Anonym bruker]

Jeg var gravid i 5 mnd, og ringte legevakta pga store smerter i magen. Da fikk jeg som svar at "Jeg kan da vel ikke gjøre noe med det, du må bare la naturen gå sin gang!" Så LO han.

Heldigvis mistet jeg ikke barnet mitt, men det var nære på.

[Anonym bruker]

herregud, klag den legen inn, må jo være psykopat!

[Anonym bruker]

Av og til vet foreldre bedre enn legen. Man må aldri la seg overkjøre. Det har skjedd at man ikke har fått hjelp på legevakten og at barnet har dødd av det. Tenker med gru på den lille danske gutten som svelgte et lite batteri. Foreldrenen både ringte og dro til flere legevakter, og ble sendt hjel igjen. Gutten døde. Utilgivelig! Vi må aldri gi oss, hvis vi føler noe er alvorlig nok til at vi må ha akutt hjelp!

[Anonym bruker]

11.30 her.

Jeg svarte på HI sitt innlegg. Ikke på det der barnet var livløst!

[Anonym bruker]

Hun hadde ikke sovna enda når jeg snakket med legvakta.

 

Hun lå å hylte av smerter!

 

HI

[Anonym bruker]

legevakta har jeg lært meg å ta med en klype salt, og de bruker jeg svært skjeldent.

en gang, for mange år siden, så hadde jeg så vondt i den ene siden, tenkte ikke på blindtarmen i det hele tatt, og kunne ikke skjønne noen ting.

kom til legevakta, spydde på venteværelse, mannen måtte tørke opp, fikk ikke noe hjelp

kom inn til legen, og jeg kom ut igjen med tabl mot halsbrann !!

det viste seg at jeg var ca 4 uker på vei, det viste jeg ikke, og jeg måtte hentes hjemme av sykebilen,for å komme til sykehuset og opperer blindtarmen....

for dette hadde ikke gitt seg.værste jeg har vært med på, og fosteret, det mistet jeg, men det hadde jeg kanskje gjort likevel.

[Anonym bruker]

Greit å overdrive for en kjenning, men det er faktisk ikke fysisk mulig for en hjerne å overleve temperaturer over 42 grader. Da slutter nemlig alle celler å fungere. Så at de ikke tok deg alvorlig da skjønner jeg godt. Tviler ikke på at hun var varm, men 43 i feber hadde hun ikke.

 

 

[Anonym bruker]

huff