Jeg får vel mye pepper nå men

[Anonym bruker]

Den økonomiske situasjonen min er helt låst! Jeg hadde midlertidig ung ufør før, så ble det gjort til aap. Da gikk jeg ned to tusen i måneden i inntekt. Så gikk Os ut da ungen min ble treår, jeg søkte om å få det forlenget da jeg var i arbeidstrening, men jeg fikk avslag, så der mistet jeg seks tusen i inntekt. Nå begynte det å gå nedover med å få betalt regninger, da jeg har rundt 13 tusen inn i måneden, men 17 tusen i utgifter med mat, husleie, regninger og alt annet. Jeg søkte om bostøtte men fikk avslag, selv om de regnet ut fra dagens inntekt og ikke fjorårets ligning. Etter at økonomien begynte å skjære seg, begynte jeg også å bli deprimert. Arveidstreningen som jeg trivdes veldig på og som jeg håpet skulle ende med at jeg klarte å komme meg ut i jobb, det gikk rett vest. Etterhvert som inkassovarslene kom og jeg ikke fikk til å betale ble jeg mer og mer nedfor, til slutt måtte jeg slutte i arbeidstreningen! Jeg gikk ett kurs om egenøkonomi og å sette opp budsjett, men hva hjelper det når jeg går så mye i minus.

 

Jeg skulle så gjerne jobbet, men jeg er ikke is tand til det psykisk nå etter alt, leger og nettverk rundt meg ber meg søke varig uføre da jeg også har diagnose og lang psykisk forhistorie. Men jeg hadde så håpet å kunne gjøre noe annet enn å gå hjemme å slite psykisk, synes ikke psyken blir særlig bedre av å gå hjemme heller, men jeg vet jeg ikke klarer å jobbe fulltid.

 

Så hva i all verden gjør jeg ! Er det noen som har noen gode ideer, som kanskje har vært i samme situasjon? Jeg er alenemor og har vært ufør/trygdet siden videregående grunnet psyken, og var så glad for å kunne starte arbeidstreningen, jeg er så lei meg for at hele situasjonen og alt bare gikk rett i do

 

Med mye pepper mener jeg at noen sikkert vil si: pell deg ut i jobb som alle andre! Men så enkelt er det virkelig ikke :/

[Anonym bruker]

NAV har en egen økonomitjeneste der du kan søke råd og veiledning ang, egen økonomi. Ring dem og be om hjelp før ting blir verre.

 

Ønsker deg masse lykke til!

[Anonym bruker]

Ville bare gi deg en klem, forstår dette er vanskelig men har ingen gode råd å komme med.

 

Rehabiliteringspenger er kanskje noe?

[Anonym bruker]

Kutt ned på utgifter der du kan. Du TRENGER ikke tv, og du TRENGER ikke internett. Spar strøm, slukk alle lys du kan, tenn stearinlys så ofte du klarer. Har du vurdert å finne en mindre leilighet? Sjekk ut hvilke mobilselskaper som er billige, kanskje lønner det seg å bytte? Vær kritisk til hva du handler når du er på butikken.

 

Hvis du vet at du ikke klarer å jobbe fulltid, hvorfor i alle dager søker du ikke varig uføre da? Så kan du finne andre prosjekter å sysselsette deg med, kanskje jobbe frivillig i en organisasjon el.

 

Her må du ta tak, det er kun deg det står på.

[Anonym bruker]

Takk for svar dete Og klem tilbake til deg

 

Jeg skal søke varig uføre, men har egentlig ikke så veldig lyst, det føles ut som jeg gir opp på en måte, jeg som endelig hadde klart å ha litt arbeidstrening, det er vondt å havne så mange skritt tilbake igjen. Jeg vil jo også veldig gjerne bidra til samfunnet.

[Anonym bruker]

Hold deg selv sterk, du! Og om du vil bidra til samfunnet må du begynne med deg selv og familien din! Hjelp deg selv friskere og ta kanskje rådet om å jobbe frivillig? Om du greier å jobbe litt er du jo en kjemperesurs for friville organisasjoner, fordi du kanskje kan gjøre ting i vanlig arbeidstid gratis. Ikke se det som et nederlag, se det som en sjanse til å gi tilbake!

[Anonym bruker]

Herregud. Hun der som sier at du ikke trenger Tv og Internett, klart du trenger det. Skal hun sitte der som alenemor i leiligheten uten noe og gjøre på på kveldene då?? i mørke?? dummaste jeg har hørt.

[Anonym bruker]

Ja internett og tv kutter jeg ikke bort, av flere grunner. For det første er det bindingstid på det som ikke er gått ut. Og som du sier, jeg er isolert hjemme på kveldstid, uten tv og internett hadde jeg blitt ganske så "gal" etterhvert. Å ha internett sparer meg også for penger i den forstand at jeg heller kan snakke med folk på msn på kveldene, enn å ringe for å få litt sosial kontakt med noen.

 

Å spare på strøm prøver jeg, slukker alltid lysene i de rommene jeg ikke er i, bruker vedovn istedet for varmeovner, prøver å ikke bruke vaskemaskin og oppvaskmaskin så ofte, har tv på kun når vi faktisk skal se noe osv.

 

Jeg skulle gjerne byttet tlf abbonemang, men det er bindingstid på det også, kjøpte ny tlf for noen måneder siden fordi den gamle ble stjålet. Desverre er den nye ødelagt allerede oppdaget jeg i går, føler meg litt forfulgt av uflaks om dagen.

 

Men jeg skal prøve hva jeg kan for å redde økonomien og likevel komme meg ut av huset om dagene for å gjøre noe konstruktivt.

 

Har vurdert å skaffe meg billigere leilighet, koster 6600 å leie her jeg bor nå, men vet av erfaring at det er svært vanskelig å finne noe billigere, for da må jeg ha en mindre leilighet. Ringte på slike sist vi skulle flytte og fikk hver gang beskjed om at de var for små til en dame med ett barn, fikk ikke komme på visning engang

[Anonym bruker]

Ville bare gi deg en god klem *klemme*

 

Dette ordner seg... Det gjør det alltid. Og jobbtreningen din? Det kan du vel prøve på igjen ved en senere anledning vel? Og det finnes også gradert uføre (eller hva det heter...min mamma er under dette. Jobber litt og får uføre for resten) Så selv om jobbtreningen din gikk litt i vasken nå, så er det bedre og samle kreftene sine, og prøve på nytt når du er klar for det

 

Syns du gjør en kjempejobb! Masse lykke til! Det ordner seg!!

[Anonym bruker]

Så rart at du fikk avslag på bostøtte når du har så stor husleie og så lite inn.

Sikker på at du fylt einn skjemaet rett?

Jeg er alene med 2 barn, har 16000 inn for øyeblikket utenom bostøtte og bare husleie på 4500. Jeg får bostøtte. Da burde jo du som får mindre og er alene med barn også få bostøtte.

 

Legg en annonse om bolig ønskes leid på finn. Det gjorde jeg. Skrev at jeg ikke fester, ikke har dyr og annet som huseiere syntes er posetivt og fikk faktisk flere henvendelser. Så hadde flere leiligheter/hus å velge mellom. Viktig og også skrive hva du max kan ha i husleie. Jeg fikk en som var billigere en min maxpris.

Du kan også prøve å søke komunal bolig, du har barn og du har ikke økonomi til å holde på din nåværende leilighet så du burde komme langt fram i køen, men det krever at du orker å kjempe da.

I slike ting er det ofte de som skriker høyest og maser mest som får.

[Anonym bruker]

Høres ikke noe særlig ut.. =/

 

Men det med bostøtte syns jeg også hørtes rart ut. Sjekk husbanken.no. På høyre side er den en kalkulator. Sjekk den, og søk på nytt! Har du husket og legge ved all dokumentasjon på inntekt? Det må de ha når de søker med dagens inntekt. Jeg måtte legge ved bankutskrifter da jeg får bidraget privat, legge ved regning på husleie, studielån osv.

 

Har du noe familie i nærheten? Kanskje kunne du flyttet hjem for en periode? Sånn for å samle krefter, samle deg litt og betale utestående regninger/spare litt etthvert?

Har du noe du kan selge?

Hva med sosialen nå når det er så akutt?

 

Ellers syns jeg du har fått mange fine råd her )

 

Masse lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for mange fine svar

 

Jeg ble sjokkert når jeg fikk avslag på bostøtten, har her klart tenkt å anke. Regnet på den kalkulatoren på nett før jeg søkte og kom vel fram til at jeg kunne få rundt 2800 i bostøtte i måneden ca.

Jeg la ved all dokumentasjon på inntekt og de sa at den dokumentasjonen var bra nok. De påstod i vedtaket at jeg har for inntekt, jeg kan ikke forstå det

 

Har prøvd å søke sosialen om hjelp, men de sier at jeg ligger akkurat over grensa for at de kan hjelpe meg.

 

Jeg har også prøvd å ringe til noen av de selskapene jeg har regninger hos for å få en betalingsplan så jeg slapp inkasso og de fikk pengene sine. Men der var de ikke særlig velvillige, så nå er de regningene gått til inkasso. Jeg håper jo lindorff kanskje er mer villige til å få til en betalingsplan med meg da, jeg vil jo gjerne betale det jeg skylder.

 

Men nei jeg gir meg ikke, jeg skal få en ordning på alt, det bare må jeg !

[Anonym bruker]

Sjekk ut hva kommunen har av tilbud!

 

Bor du på et litt større sted, så har de gjerne et tilbud om arbeidstrening. Det kan være en fin måte å begynne litt forsiktig på.

En del kommuner har også dagsenter for personer med psykiske lidelser.

Frivillighetssentralen kan også være et godt sted.

 

Anbefaler at du prøver å finne en måte å komme i gang på og være ute blant folk. Det vil kanskje gjøre deg i stand til å jobbe litt på sikt.