Kan noen hjelpe en meget forvirret kvinne?

[Anonym bruker]

Jeg er 19 år gammel, fikk mitt første barn når jeg var 18. Er alenemor, og bodde hjemme hos mine foreldre frem til september. Da følte jeg at jeg trengte å komme meg bort, og skaffet meg en leilighet, bare en 5 minutter lang biltur borte. Leiligheten jeg har nå, koster 6700 kr i mnd.

 

Jeg skal på sykepleierskolen til neste år, og jeg har ett billån på nesten 90 000 kr, som jeg virkelig ønsker å bli kvitt til jeg skal på sykepleierskolen. Inntekten min idag, er 24 000 kr etter skatt.

 

Jeg har i de siste dagene, hatt en sånn "lengsel"-følelse.. Jeg blir lei meg hver gang jeg skal hjem for å enten vaske klær, eller på besøk, fordi at jeg har lyst å være der. Jeg har lyst å bo hjemme hos mine foreldre og søsken igjen. Det jeg da tenkte, var at dersom jeg flytter hjem, så kommer jeg til å bruke 10 000 kr i mnd på å betale ned lånet, så det er borte på ca 9 mnd. Da har jeg fremdeles 14 000 kr på til andre faste utgifter, og sparing. + at jeg da bor hjemme, så jeg lider ingen nød uansett. Jeg savner virkelig barndomshjemmet mitt, selvom det bare er 5 minutter unda. Jeg har lyst å sitte i sofaen med min mor, og se på tv, mens det er stearinlys tent. Jeg har ikke følt meg hjemme en eneste gang mens jeg har bodd i leiligheten min, og det føles faktisk ut som om det bare er noe midlertidig..

 

Jeg har vært litt sånn av og på de siste dagene også.. Noen dager vil jeg flytte hjem, noen dager vil jeg bli, og sånn har det gått hele tiden.. Isted fikk jeg en enorm hjemmelengsel, så jeg tok telefonen, og sendte melding til hybelverten, der jeg skrev at jeg kommer til å flytte ut i starten av desember. Jeg var så utrolig lettet da jeg snakket med mine foreldre, de sa det var helt greit at jeg flyttet hjem, men en stund etter at jeg hadde sendt meldingen til hybelverten, så begynte jeg så smått å angre litt.. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg vil! Noen som kan gi noen råd?

[Anonym bruker]

Kan du ikke bare gjøre det da? Det er jo bare for en periode. Så lenge det er ok for moren din at du flytter hjem så synes jeg det høres både fornuftig og lurt ut:)

[Anonym bruker]

Du savner vel noen å bo sammen med/ dele livet sammen med. Men nå er du voksen dame med barn, så mamma og pappa burde ikke være det første alternativet lenger. Det er sikkert den siden som plager deg, i og med at det hadde løst mange problemer om du bare flyttet hjem.

 

Selv er jeg 38 og mor til tre barn. Ville spart masse penger, bry og problemer om jeg flyttet inn hos mine foreldre, men det er likevel totalt uaktuelt:) Sånn er det å bli voksen, selv om du kanskje ble det litt tidligere enn det jeg ble.

[Anonym bruker]

Jeg ville prøvd å flytte hjem igjen og tatt tiden til hjelp.. Tror du rett å slett trenger mennesker du er glad i og som er glad i deg rundt deg, spesielt nå som det snart er jul og lengsler blir sterkere på denne tiden.

Og det er ikke noe problem å finne en ny leilighet etterhvert når du igjen føler deg klar for å bo alene..

 

Håper du finner ut av hva du vill, og lykke til meg valget:)

 

 

[Anonym bruker]

Når hun bare er 19 år får hun vel lov til å flytte hjem en periode, men hvis det kommer en kjæreste inn i bildet kan det bli problematisk å ikke ha egen leilighet. For som alenemor bør hun ikke flytte for raskt inn til en kjæreste. Men hvis det bare blir hun og foreldrene blir det sikkert koselig.

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke bo der mens du studerer? At du flytter hjem betyr jo ikke at du flytter inn for godt? Så har du avlastning og får lest på kveldene, selskap, og du kan vaske klær når du vil;-).. + at du sparer penger.. betal foreldrene dine litt, så slipper du dårlig samvittighet for det...

[Anonym bruker]

Om det trøster har jeg flyttet hjem i mange perioder som voksen. (Flyttet hjemmefra da jeg var 16, så er ikke fullstendig mammadalt;), men det har nå engang blitt slik. Et par ganger var det for å spare penger (de har stort hus) og et par ganger for avlastning for barnet mitt. (Jeg er også alenemor) Er det slik at du trenger litt hjelp, så er det aldri for seint å flytte litt hjem, om det passer for dem.

De bodde også sammen med sine foreldre da pappa gikk på skole i en annen by og mamma var alene med to barn.

Bare koselig, og alltid kjekt med litt hjelp.

Jeg holder på å flytte selv nå - skal kjøpe meg større leilighet, så da var det naturlig å "campe" hos foreldrene mine til jeg får solgt og kjøpt nytt.(og jeg er godt over 30;)

Lykke til!