Vanskelig med leggerutiner men jeg synes det er greit.

[Anonym bruker]

Har ei lita ei på 5 mnd som det er umulig å legge tidlig på kvelden i sengen. Hun sover i vår seng og sovner når jeg ammer henne der, men hun våkner igjen like fort og vil ikke være der. Derimot sover hun godt på fanget eller i sofaen. Så da blir det til at hun er "oppe" til vi legger oss.

Kunne vel vært ok med litt voksentid men det plager oss ikke heller. Vi har bare henne.

 

Noen som har det likedan, eller har hatt det sånn?

Er det sløvt av oss å ikke jobbe mer med rutinene?

 

[Anonym bruker]

Det er nok litt sløvt av dere å ikke jobbe mer med rutinene. For det blir verre dess jo lengre dere venter.

[Anonym bruker]

Det ordner seg når hun begynner i barnehage eller når dere bestemmer dere for å endre det, det er ingenting å stresse med. Og det er bare tull at det blir verre til eldre de blir.

[Anonym bruker]

Kanskje hun trenger nærheten fra dere? Min skulle sove i armene mine på dagtid hele tiden, heldigvis hørte jeg ikke på de som sa at han ble "bortskjemt". Nå sover han fint i vogna si, det har gått seg til av seg selv.

Så lenge det ikke plager dere, så må dere gjøre som dere føler for. Samtidig må dere ha i bakhodet at det nok ikke vil være så greit for dere for evig tid.

 

[Anonym bruker]

barn trenger rutiner,det kan man lese om over alt,så da rekner jeg med at dette er sannheten.

 

jeg synes dere er veldig slappe me drutinene,dere lar jo barnet bestemme selv!det er ikke et godt tegn,barn skal stole på at foreldrene gjør det som er DET BESTE for barnet,ikke det barnet VIL gjøre.det er en stor forskjell på disse tingene.

 

en 5mnd trenger mye søvn og skal ikke legges mye senere enn 20(helst enda tidligere)

 

så nå er det bare å brette opp armene.

 

om du ikke orker,så tenk at du gjør det for barnets skyld iallefall...

[Anonym bruker]

HI her.

 

det er jo ikke det at barnet mitt ikke har rutiner, for det har hun jo. Det er bare det at rutinen er at hun sover hos oss på stua på kvelden istedet for standardrutinen med i seng og lyset av kl. 19. Kveldsmat og stell og pysj er unnagjort til fast tid 19.30.

Det er jo når vi prøver å legge henne i senga at hun ikke får sove. Søvn får hun når hun sover der vi er.

 

Alternativet er at jeg legger meg kl. 19 jeg også og det synes jeg egentlig ikke er noe alternativ...

[Anonym bruker]

Så lenge barnet er under 8 mnd er det faktisk ikke så greit å tvinge inn søvnrutiner. Man kan ikke bruke verken "skrikekurer" eller andre ting så lenge babyen er så liten. Det som kunne vært verdt å prøve er jo å legge henne i grindseng ved siden av deres seng, og ligge i din seng mens babyen er i grindsengen. Og gå ut når hun sovner, og heller komme inn og ligge litt med henne igjen når hun våkner, og se om hun sovner igjen. Sånn at hun blir trygg, men uten at hun nødvendigvis må sove i fanget deres.

 

Men som sagt - hun er fem mnd, det er ikke store babyen, og sånn sett synes jeg det blir feil å snakke om at HI er sløv ift rutiner.

[Anonym bruker]

"Søvn får hun når hun sover der vi er."

 

kanskje på tide å avvenne det da?det blir ikke akkurat bedre med tida...

[Anonym bruker]

Herregud, er dere helt tjukke i huet her? Babyen er ikke trygg på å sove alene, så hvis 20.58 har oppskriften på avvenning som ikke innebærer skrikekurer og denslags så er vi sikkert mange som er interessert i å høre.

[Anonym bruker]

Ingen fare, det går seg til etterhvert. Erfart det flere ganger. Det er virkelig ikke noe problem så lenge alle er fornøyde Ikke bry deg om hva andre mener om hvordan dere har det.

[Anonym bruker]

tja,man kan jo begynne med å bare sitte hos barnet og stryke på det/sitte hos det/hysje på det?

 

noen sitter og leser(med lommelykt) på samme rommet slik at barnet ser dem.

 

bra nok anonym 21:01?

 

jeg sier ikke at det er ENKELT men det er en plass å begynne iallefall...

[Anonym bruker]

jeg har hatt det på samme måten som dere med eldste. når hun ble litt eldre så merket jeg at jeg angret skikkelig. når nr 2 kom var jeg veldig god i starten men så var vi på ferie og alt ble ødelagt... så da var det til slutt på an igjen og det var så slitsomt... men når han var rundt ett år fikk jeg nok og ble veldig streng... og nå har jeg to barn på 2 og 4 år og de legger seg som en drøm. vi leser en bok til dem og synger et par sanger og sier godtnatt.. de går aldri ut av sengene sine og ligger kjempe fint.... veldig fornøyd med det.. ingenting er som voksen tid. hehe

[Anonym bruker]

men hvorfor i all verden skriver hun her inne da om HI synes det er så utrolig ok?

det fatter ikke jeg

[Anonym bruker]

De fleste vil gjerne ha validering. Pussig det der.

[Anonym bruker]

Vi har en gutt på 2,5 år og har hatt flere perioder med diverse kveldsrutiner som andre har ment har vært for slitsomme for oss og som vi må endre på. For eksempel at jeg i perioder har vært den eneste som fikk legge han eller at vi måtte sitte inne hos han til han sovnet.

 

Min erfaring er: Ikke stress med å endre på noe som ikke oppleves som noe problem for dere. Ingen rutiner varer evig med små barn. Plutselig går ting som ikke har gått før, eller så kan dere endre på rutinene når dere opplever det som et problem.

 

Følg din egen magefølelse og finn ut av hva som passer for dere og deres barn! Lykke til.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!

Jeg har jo tenkt at jeg ikke skal bry meg så lenge det fungerer for oss. Men så kommer min svigermor og sier at dette kommer jeg til å få kjeft for når vi skal på helsestasjonen i morgen. Og da blir jeg jo litt usikker...

 

Svigermor mener også at vi gjør en kjempetabbe fordi vi praktiserer samsoving, (og at vi ikke kommer til å få datteren ut av sengen før hun er konfirmant) men akkurat der er jeg trygg på at vi ikke gjør noe feil så lenge ingen av oss får noe forringet søvn av det.

 

HI

[Anonym bruker]

Det har i grunn ikke helsestasjonen noe med så lenge dere er fornøyde. Ikke trenger du å si noe heller om du ikke gidder å diskutere det.

 

Og helsesøstre er forskjellige, her ville ingen løftet et øyebryn over det du forteller.

[Anonym bruker]

Nei da. dette har jeg gjort med alle mine 5 barn og 2 fosterbarn.

Har ikke hatt noen problem.

Super måte å løse det på. Synst jeg da iallefall, fungerte for oss.

[Anonym bruker]

Det er ikke sløvt i det hele tatt! Er det EN ting jeg angrer på fra barseltiden så er det at jeg stressa sånn med å innføre rutiner - et rutinejag dagen lang!

 

Da min ble 4-5 mnd husker jeg at jeg "ga opp"/stoppet opp og prøvde å møte han på halvveien. Se hans behov, hva som funka for HAN (=for oss), og alt ble så utrolig mye bedre.

 

En periode bar jeg han i søvn i bæresele, en annen periode ble han vugget i søvn. Hadde han behov for å sovne i fanget så fikk han det - men som regel så sovnet han ved siden av meg i sengen vår.

 

Nå er han 2 år og sovner på et blunk - men jeg ligger fortsatt ved siden av han og synes det bare er koselig. En verdifull liten tid i en hektisk hverdag, der vi stopper opp og er bare oss. Synger sanger og koser - også sover han i løpet av 5 min - max.

 

Hadde jeg hatt flere barn så hadde jeg nok sett annerledes på det, men vi har bare han, og jeg nekter å bruke energi på å gjøre det på andre, ikke like fungerende måter, når vi har det så bra med sånn vi gjør det!

[Anonym bruker]

Nyt det. Det er slik det skal være. Babyen trenger kroppskontakt og varmen, og å høre lydene av dere. En ny baby skal ikke ligge alene inne på et kaldt rom, fra klokka er 7 til klokka er 7, neste dag.

Den skal få pupp når den vil, og det skal være nært :-)

 

Har gjort det akkurat sånn med våre, de sier i fra når de er klare til å ligge i egen seng. Den gangen de er det så våkner hun ikke når du skal gå fra dobbeltsenga, en kveld kan du også fint legge henne over i sin seng. En deilig morning våkner du klokka 7 og ser forvirra på klokka, fordi du tror den er fire og det er natt amming, og slik blir det bare.

 

Det blir lettere og lettere, jo mindre dere stresser og jobber med saken. Har hatt veldig lite leggestyr med ungene, de sovner raskt, men de krever at vi er der sammen med dem.

 

Da jeg lå fire åringen i kveld, ville han legge seg i vår seng. Vi lå å koste litt, så ba han meg bære han inn i sin seng, og at jeg skulle lalle litt med han i den. Da gjorde jeg det :-)

 

Hele legge seansen tok meg vel 15 minutter, med litt kos, før han sov så søtt. Det er jo ikke lenger enn hva folk bruker på synging og lesing, før de går ut av rommet og krever at ungen skal roe seg selv.

Jeg antar at gutten vår gir oss beskjed når han ikke lenger vil ha meg oppi sengen sin, eller sovne i vår seng.

 

Stå på gi barnet det barnet vil ha.