Kan dette være generalisert angst?

[Anonym bruker]

Jeg har ADHD fra før(for tiden umedisinert grunnet idiot til vikar for min fastlege). Har tidligere hatt panikkangst, men ingen anfall de siste månedene, og få anfall totalt de siste årene.

 

Men nå det siste halve året har jeg det helt fælt hver eneste dag. Har en slags stresskump i magen hele tiden, også når jeg ikke stresser. Det er såpass plagsomt at jeg ikke liker å være sosial, selv om ingen merker noe når jeg først er det.

 

Hukommelsen er blitt dårligere også, virker det som....

 

Jeg sliter med søvnen, som er blitt helt rotete......Må sove middag, fordi jeg holder ikke ut helt til kvelden, grunnet problemer med å sovne kvelden før.. ond sirkel....

 

Og alt dette har dukket opp pga veldig store påkjenninger over mange år. Når de påkjenningene nå har minket litt(de er der fortsatt, men i mindre grad), så har mine plager kommet til overflaten.... Og nå er en av de nye bekymringene økonomi og nærmeste fremtid. Vet ikke hvordan dette skal gå. Alene med barn er jeg også, så jeg har bare meg til å få inn penger til husholdningen. Har ikke rett på sykepenger, og heller ikke arbeidsledighetstrygd.

 

Alkohol hjelper meg å roe ned, men jeg kan jo ikke bruke dette hver dag, heller. Og vil jo heller ikke bruke det som medisin.

 

Hadde jeg hatt Sobril, så vet jeg at det hadde hjulpet der og da. Men det hjelper ikke i lengden.

 

Nå ringte den vikarlegen meg opp igjen, og påstår at om dette er generalisert angst så vil hun IKKE gi meg sobril for å komme gjennom noe jeg MÅ de neste dagene, fordi det vil gjøre det verre..... Har hørt om Cipralex, men har forstått at det tar tid før noe sånt virker..... Så da skal jeg stå uten hjelp... Da er det ikke sikkert jeg klarer det jeg må gjennom de neste dagene.... Virker altså ikke Sobril på angst? Hvorfor fikk jeg det til panikkangsten da?

 

Uff.... dette er ikke godt, og jeg skulle så gjerne hatt det bra....

[Anonym bruker]

dytter litt, jeg...

[Anonym bruker]

Sobril virker nok, men det er avhengighetsskapende. Så hvis du skal selvmedisinere for en tilstand som opptrer oftere enn bare innimellom, så er det absolutt ikke bra med et slikt preparat.

 

Jeg er ingen online psykolog, men synes vikarlegen din høres veldig fornuftig ut, basert på det du forteller.

 

Selvfølgelig klarer du å komme deg gjennom de nærmeste dagene uten Sobril. Jeg har selv vært så ødelagt av angst at jeg har sittet i sofaen og rugget i transelignende tilstand, fordi jeg ikke ville øke dosen med antidepressiva. Søk heller hjelp på nærmeste DPS, enn å dope deg på alkohol og piller. Min venninne valgte sistnevnte løsning, og hun har vært inn og ut av rehab i flere år nå. DET hjelper ihvertfall ikke på angsten. (Alkohol gir dessuten angstsymptomer!!)

 

Har du ikke noe DPS i nærheten, kan du gå til samtaler hos legen din, når det står på som verst.

[Anonym bruker]

Det var ikke meningen å stå fast på Sobril, for jeg vet godt hva det er for noe. Det er bare for å komme gjennom noe som er litt for sosialt for meg, men som jeg MÅ delta på. Og det varer hele dagene helt til søndag. Det var bare til dette jeg ville ha Sobril....

 

Nei, den vikarlegen har til og med rykte som både merkelig og rar... Ikke hører hun etter heller, men gjetter seg frem til hva det er du vil si. I dag måtte jeg rett og slett stoppe henne, etter at hun hadde avbrutt meg for n'te gang når jeg skulle forklare ting.. Be henne høre etter. Sånn skal det da ikke være?

 

Jeg har altså klart meg gjennom mange måneder uten medisinsk hjelp, men nå har det toppet seg pga dette sosiale greiene jeg må på. Jeg kan klare å komme gjennom dagene hjemme, men ikke blant folk som er rundt deg hele tiden, og som du ikke kjenner så godt.....

 

Jeg vet ikke helt hva DPS er, men hun der vikarlegen klarer jeg ikke å snakke med. Ikke er hun norsk, heller......

 

Jeg fikk noen Sobril i dag, likevel. Tror faktisk hun har snakket med en annen lege, for hun begynte ikke å messe om det hun hadde sagt på telefonen da jeg kom inn til henne etterpå......

 

Jeg er ikke av dem som hiver innpå med piller for alt mulig, men jeg er så sliten nå, og ser foreløpig ikke enden på problemene som forårsaker dette utenfra. Jeg må bare ha litt pause innvendig.

 

Men høres det ut som det som heter generalisert angst, eller kan det bare være ingenting? At det bare er jeg som ikke fungerer lenger?

 

HI

[Anonym bruker]

Dytter igjen, jeg.....

[Anonym bruker]

Nei, det er vel ingen som kan kjenne igjen dette, som vanlig....... Merkelig at jeg har et så spesielt liv........

[Anonym bruker]

Moren min har faktisk noe lignende. Hun måtte starte med antidepressiva, tar jo 4-6 uker før det hjelper i forhold til angsten.

 

Mamma har generalisert angst og føler også hun har en klump i magen, klarer ikke å gjøre noe...

 

Hun fikk Sobril som hun kan ta frem til antidepressiva begynner å virke som de skal.

[Anonym bruker]

Så godt å høre fra noen som vet noe, i det minste Takk for det

 

Hvilke antidepressiva startet din mor på? Jeg er jo ikke deprimert, tenker jeg. Har ikke depressive tanker, men kjenner bare på den klumpen i magen, som ødelegger så utrolig mye for meg. Er din mor depressiv i tillegg til den klumpen i magen?

 

Jeg vil jo ikke bli uføretrygdet, men ønsker å jobbe. Jeg trenger bare hjelp som fungerer for å komme meg dit......

 

HI

[Anonym bruker]

Nei, hun er i ugangspunktet ikke depressiv, men hun var så plaget med angsten at hun fikk selvmordstanker..orket ikke å leve med selve angsten..

 

Hun prøvde først Cipralex , men syntes klumpen ble verre da. Har brukt Zoloft i 4 uker nå, men er ikke bra altså, fått mye bivirkninger og sliter skikkelig enda..

 

Du må få legen til å søke deg inn på DPS (distrikts psykiatrisk senter) for samtale med psykolog evt. gruppeterapi...