Har vært uheldig...:(

[Anonym bruker]

Med mannfolk hele mitt liv. Har alltid hatt problemer med å være attraktiv for menn, har nesten aldri blitt sjekket opp av noen ute, flørtet med osv. Da jeg var ganske ung (20 år) ble jeg samboer med min første kjæreste, og vi fikk barn. Samboeren har etter hvert sluttet å ha sex med meg, prate med meg, gikk til andre damer for å få sex, og utøvde psykisk terror (rakket ned på alt jeg gjorde og fremstilte meg som idiot hele tiden). Jeg ventet ganske lenge og fant meg i det, før jeg en vakker dag brøt ut av forholdet, selv om det var tøft.

Etter bruddet har jeg ikke klart å finne noen ny mann, selv om det er gått flere år nå. Mitt problem er at jeg har stort behov for nærhet, sex, kos... Noe jeg nesten ikke fikk de siste 2 årene av forholdet. Har prøvd å flørte med menn, starte noe seriøst med dem, men de var bare ute etter å utnytte meg, løy for meg om at de var forelsket/ville ha forhold, mens de egentlig kun var ute etter kortvarig sex-forhold. Etter at jeg ble dumpet, fant de seg en fast kjæreste som de behandlet som en prinsesse. Plutselig ville de likevel ha noe seriøst, bare ikke med meg.

Har vært registrert på to datingssider i over to år, uten alt for utfordrende bilder eller desperat tekst i profilen. Normalt, smilende bilde og enkel beskrivelse av meg som person og hva jeg leter etter. På de to årene jeg hadde profiler på de nettstedene, fikk jeg tilsammen FEM brev fra tre forskjellige menn. Skrev en del brev selv, men fikk aldri svar.

 

Så jeg lurer ¨på hva som er galt med meg? Jeg er ikke sånn som drikker meg full og henger meg på mannfolk når jeg er ute på byen, flørter vilt med alle jeg møter og ellers virker desperat. Hvis jeg er ute, så er det for å danse, ha det moro og prate med venner. Ikke gir jeg uttrykk for at jeg er avhengig av en mann for å klare meg - har en flott jobb, hus, bil og ordna økonomi. Er alltid velstelt, med moderat sminke, smilende og hyggelig.

 

Likevel, så er det ingen som ser meg... Kun kjerringene på bygda som har fått vite på et par av mine tidligere "bekjentskaper" og som nå sprer rykter om at jeg er lett på tråden (6 sexpartnere i en alder av 30 år er kjempeløst )

 

Har egentlig bestemt meg for å aldri mer la en mann kysse meg, holde rundt meg eller fortelle meg masse vakre ord, fordi det er bare løgn alt sammen. Har bestemt meg for å lage planer om eget liv sammen med barna, planer som IKKE inkluderer en mann. Vet at det blir tøft, vanskelig siden man sjeldent har avlastning og helsa er ikke sånn som den skulle være. Jeg gråter meg i søvn en del ganger fordi jeg savner nærhet og kos. Et annet voksent menneske som bryr seg om meg.

 

Måtte bare dele det med dere, godt å få sånt ut av systemet

[Anonym bruker]

Føler med deg, du er ikke alene om å ha det sånn, det finnes noen for alle selvom du ikke har funnet den rette. Håper det snur, men ikke gi opp.. Lykke til.. *klem* fra medsøster som nå har det helt topp, med ny omsorgsfull mann

[Anonym bruker]

Uff da! Dersom du bor på et lite sted kan det være at du har fått et dårlig rykte, og at derofr menn holder seg unna. Eller såvrker du desperat uten at du er klar over det.

[Anonym bruker]

Det høres sikkert feil ut dette, men uansett: Slutt å let etter noen mann!

Du må trives i ditt eget selvskap før du kan finne en annen som kan trives i ditt selvskap..

 

Om det er sex du trenger, så skaff deg en elsker! Bare sex og ingenting mer

[Anonym bruker]

Har hatt elsker... da får man rykte på bygda (for single jenter kan ikke ha sex utenfor forhold nei, da er de horer da:O). Så det toget med å finne seg mann har allerede gått, jeg må flytte. Men det med å trives i eget selskap... jeg HATER å være alene, og sånn har jeg vært helt siden jeg var liten. Alle er forskjellige, og min personlighet er sånn. Jeg har bare lært meg å akseptere situasjonen, selv om det er trist å ha det slik.

 

HI