Anonym bruker Skrevet 3. november 2010 #1 Skrevet 3. november 2010 jeg føler jeg er unødvendig verbalt røff med barna mine som er under 4 begge to. jeg kjefter, og blir fort sint. når de ikke hører på meg truer jeg med å gå ifra de, slå de etc... har aldri vært fysisk hard med de, men føler at jeg mister kontroll over munnen min. hater meg selv for det. de er nydelige barn som fortjener bedre behandling. jeg har aldri vært plaget med dårlig temperement før, men føler nå at jeg har blitt en kopi av min far. han kjeftet en del på meg og ville kontrollere meg, samtidig som han var ufattelig glad i meg og en super far på alle andre måter. hvordan stoppe denne syklusen? jeg merker at barna mine er skeptiske til alle andre og har blitt veldig frekke. huff...kan noen si meg hvor jeg kan få hjelp?
Gjest Skrevet 3. november 2010 #2 Skrevet 3. november 2010 familierådgivning på familievernkontoret fks? terapi sammen med barna kan være greit. terapi for deg selv kan du få igjennom fastlegen din! huff, dette hørtes ikke noe greit ut! er kanskje en grunn for at du gjør sånne ting som du trenger å sortere ut :-(
Anonym bruker Skrevet 3. november 2010 #3 Skrevet 3. november 2010 Ettervirkninger ar psykisk mishandling sitter dypere i barn, enn ettervirkninger av fysisk mishandling. Dette for å informere deg, og kanskje gi deg en ekstra dytt i retning å slutte med det...... Fastlegen kan hjelpe deg til å få hjelp til sinnemestring. Og nå når du er så klar over det, så skulle du klare å snu mye selv også
Anonym bruker Skrevet 3. november 2010 #4 Skrevet 3. november 2010 Dette er som å lese om meg... jeg hater meg selv når jeg blir rappkjefta, for jeg hører kun faren min når jeg er sånn... Jeg hatet måten han behandlet meg på, og vi har et så og si ikke eksisterende forhold i dag. Jeg gjør alt jeg kan for at jeg ikke skal bli sint, men ikke alltid like lett.. og blir jeg sint, kan jeg bli kjempesint i noen minutter, så går d over.. og da er jeg kvalm av meg selv, for det eneste jeg føler er at jeg er prikk lik faren min... (Han er psyokopat, så kan jo ikke akkurat si at jeg er prikk lik heldigvis, men har dessverre tatt etter han når det gjelder sinne til tider:() Jeg sier ikke slemme ting da, det klarer jeg å unngå, selv om kanskje der og da har veldig lyst å si noe... Men kan si at jeg er drittlei av barna, og at dem ødelegger humøret mitt osv. Men det er jo å gå for langt det også.. Det som er rart, er at det kun er barna mine som klarer å få meg sånn.. ingen andre... Jeg elsker barna mine over alt på jord, og når vi har det fint og dem oppfører seg så har vi det utrolig fint sammen! Men spes eldstemann prøver å tøye grenser til tider, og vet hvordan han får mamman sin sint..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå