Anonym bruker Skrevet 2. november 2010 #1 Skrevet 2. november 2010 Ok, sikkert en provoserende overskrift, men man må jo vekke litt oppmerksomhet. Men det jeg lurer på er altså dette: Barn har en spesiell verdi. Det skal tas spesielle hensyn til dem, de skal få medisinsk hjelp først, vi voksne skal tilsidesette våre behov for deres del. De er de viktigste personene i enhver situasjon. Og jeg sier ikke att det er galt. Men når slutter det å være slik? Snakker ikke om ens eget barn, for det vil alltid være det viktigste mennesket i verden, tror jeg, men sånn generelt? Voksne skal ofre alt for barnas beste, slik at de kan vokse opp og bli voksne som det ikke er så farlig med...?
Anonym bruker Skrevet 2. november 2010 #2 Skrevet 2. november 2010 Tror ikke råsyklistene har den respekten du nevner. De mener at små barn fint må tåle å bli påkjørt en gang i blant, og at barnevogner ikke bør være på skogsveien. Fysjom :-) Var faktisk en kommunepolitiker i Stavanger som sa at barnevogner tok mye plass på stien. Men til ditt poeng, grensa går nok ved.. tja, 22 år? Det var et stort engasjement da den 15-årige Ragnhild døde av overdose i Bergen.
Anonym bruker Skrevet 2. november 2010 #3 Skrevet 2. november 2010 Voksne er også verdifulle. HVer eneste menneske er verdt utrolig mye. Vi må ta hensyn når det er noen som ikke kan passe på egne interesser og ikke kan snakke for seg selv (som barn, veldig gamle, dyr, de fleste psykisk utviklingshemmede og andre folk med spesielle utfordringer), derfor trenger vi normalt ikke å ta like mye hensyn til andre voksne. Det er ikke slik at noen mister sin verdi pga alder....
Anonym bruker Skrevet 2. november 2010 #4 Skrevet 2. november 2010 Jeg tenker at det følger ansvarliggjørelsen som kommer med økende alder. Forstår hva du mener Altså en 6-åring kan ikke ansvarliggjøres på samme måte som en 16-åring.
Anonym bruker Skrevet 2. november 2010 #5 Skrevet 2. november 2010 Det dreier seg vel ikke om verdi, men om sårbarhet, hvis man mener de skal tas ekstra hensyn til. Barn er jo i den fasen av livet som former dem mest, og da de er mest formbare og sårbare. Visse opplevelser som en voksen takler greit, kan være ødeleggende for et barn, og det er vel derfor man skal f eks ta dem først. Også fordi langvarige smerteopplevelser for barn i venterommet til legen kan gi dem legeskrekk osv - de har ikke samme tidsbegrep som oss.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå