Hvor mange søsken har du?

[nr 2 på gang i mai]

Og hva mener du selv er ideelt? Fordeler/ ulemper? Er selv nr 5 i en flokk på 7, fordelene var vel kansje at de store hjalp mamma med de små, men selv ser jeg ikke så mange fordeler, tenker mindre tid til hvert barn, lite tid til seg selv.. Mannen er helt uenig, han burde vært med i pinsemenigheten eller noe... Har litt problemer med å finne motargumenter i diskusjonene:)

[Gjest]

Har en lillebror og det er akkurat passelig. Er 4 år mellom oss og vi er verdens beste venner. Har hatt utrolig mye glede av hverandre i oppveksten og jeg ville aldri vært ham foruten:)

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg er vokst opp som enebarn (har aldri bodd med søsken), men har 4 halvsøsken, jeg er eldst. Mannen har to søsken, min mor har seks søsken. Jeg er definitivt den som er minst fornøyd. Er oppriktig misunnelig på dem som har søsken realtivt nær seg i alder som de har vokst opp med, både mannen og mamma har så utrolig gode bånd til sine søsken, så mange opplevelser de deler fra ferier og hverdagsminner. Nå i voksen alder har de alltid hverandre. Jeg har "ingen". Jeg har jo det, men den som er voksen kjenner jeg ikke, vi klarer ikke helt å finne tonen, har ikke noe til felles uten om vår far, har jo aldri bodd sammen. De andre er fortsatt barn (18-20 år yngre enn meg).

 

Dette var i hvertfall grunnlaget for at vi (spesielt jeg) ville ha 3 barn (og fikk 4), og det angrer jeg ikke på. De har så mye glede av hverandre, og de eldste spør enda til etter flere småsøsken, så tror ikke noen føler seg glemt.

[ariel78]

Vi er tre, jeg er glad vi er såpass mange, kunne gjerne hatt flere,

Mannen min har større familie og det er kjempe koselig når alle samles, jeg liker liv og røre:-)

Tror ikke for vår del at det blir mer enn 3 barn, det krever sitt for de som skal oppdra de, men for barna tror jeg det bare er stas med søsken.

[Mammapudding]

Jeg har en søster Vil selv ha minst 2 og maks 4..men det spørs vel om det ikke stopper på 2, har bare 1 nå så aner jo ikke hvordan det vil bli å ha fler

[stearin]

Jeg har fire. En halvbror som er mange år eldre enn meg (som jeg ikke hadde kontakt med i barndommen). Nå er han far og vi har tatt opp kontakten igjen. Håper at mine barn kommer til å få nært forhold til hans barn.

 

Så har jeg tre småsøsken som er 10, 12 og 13 år yngre enn meg.

 

Fordelen er at jeg har lært masse om baby og småbarn og fått se hvor forskjellige de er. Dessuten er arveklærne og utstyr en stor pluss, de er ikke så gamle enda. De har gitt meg så mye selv om de er så mye yngre. Jeg følte meg som den store jenta når eldste broren ble født, ble virkelig stoooor da:) M

 

Mine tre yngste søsken er veldig knyttet til hverandre. Det er bare 1 år og 6-9 mnd mellom de og de leker sammen og bryr seg om hverandre i skolen osv.

 

Jeg synes 3-4 barn er ideelt. Rikdom å ha stor familie. Selv håper jeg på å få mange barn, har gode erfaringer med å være storesøster til så mange. Tenker at det ville vært tyngre å være mellomste eller yngste.

 

 

[Fire småtroll]

Jeg har fire, har vokst opp med tre av dem, den fjerde er en atpåkladd som kom etter at jeg var flyttet hjemmefra.

 

Jeg kan virkelig ikke se noe negativt med mange søsken i det hele tatt jeg, kan oppriktig talt ikke huske at jeg noen gang i oppveksten tenkte at det var negativt. Vi kranglet selvfølgelig, men vi hadde masse glede av hverandre, fine ferier, masse minner fra hverdager og høytider. Nå i voksen alder kunne jeg ikke tenkt meg livet uten søskenen mine, jeg elsker å samle masse familie rundt meg, hele storfamilien.

 

Har selv valgt å få fire barn, hadde jo ikke gjort det om jeg syntes det var fælt å vokse opp med mange søsken.

 

Tror ikke ungene mine lider noen nød heller, de har masse glede av hverandre og de to elste kan rett som det er finne på å spørre om det ikke er på tide med en baby igjen snart

[Ranveig R]

Både eg og mannen har tre søsken. Mannen min treffer sine søsken i familiesamankomster (bursdagsbesøk, juleselskap) i snitt kanskje 1 gong pr mnd. Er visst heller ikkje interessert i meir. Mannen er eldst, brødrene er 4 - 10 år yngre, ein er singel, dei to andre har små barn.

 

Eg/vi treffer mine søsken betydeleg oftare, og vi oppsøker kvarandre gjerne "utan grunn", f.eks. er det relativt ofte at eg + ungane og broren min + guten er saman om laurdagane når "våre bedre halvdelar" er på jobb. Broren min er to år eldre enn meg (og har ein liten gut), og så har eg to foreløpig barnlause søstre som er 5 og 7 år yngre.

 

Vi fire søsken likar å tilbringe tid med kvarandre, trivs godt saman, finn alltid tonen. Synest det virkar utruleg trist å vere einebarn/ha lite kontakt med søsken...

 

Sjølv har eg to barn så langt, men vi tenker på å få eitt til med tid og stunder. Skulle gjerne hatt ein stor barneflokk, men trur 3 får vere nok. Det er slitsomt nok med to til tider, trur ikkje eg har overskudd til det dobbelte ;o)

[abella]

Jeg er nr 3 i en søskenflokk på 4. Vi er også relativt tett i alder, 1,5-2 år mellom oss alle.

 

Synes det er kjempekjekt med søsknene mine og har vel alltid synes det. Følte aldri at vi fikk for lite oppmerksomhet fra foreldrene våre. Faren min jobbet mye, moren min var hjemmeværende til jeg var 9-10 år. Men moren min synes nok det var litt slitsomt med fire så tette barn.

 

Vi har også veldig god kontakt i dag. De er mine beste venner. Nå har vi alle fått egne barn på relativt lik tid, så gutten min får masse kontakt med sine søskenbarn.

 

Det kanskje først og fremst en fordel for barna selv med flere søsken tror jeg. Hvis man ser det fra foreldrenes side så blir det jo selvsagt mer arbeid desto flere man får. Men hvis man synes arbeidsmengden er overkommelig, er det jo ikke noe problem! :-)