Da er det over, jeg blir alene...

[Anonym bruker]

Etter nesten 7 år sammen er det slutt, har ikke vært gift i mer enn 6 mnd men det var nok en måte å prøve å redde ting på selv om vi visste at det ikke kom til å gå..

 

Jeg vet ikke hva jeg skal føle, føler meg så sinnsykt forvirret! Vi er fortsatt gla i hverandre og skilles som venner, men det gjør så jævla vondt! Flytte fra huset som vi har brukt lang tid på å bygge opp og gjøre personlig.

Fordeling av ting og tang og div.

 

Tankene flyr på hvordan jeg skal få penger til alt, jeg kommer til å ha hovedomsorgen for barna og jobber nå 50% natt så det blir og vanskelig å få til, må høre med sjefen min om jeg kan bli flyttet på dag eller noe.

 

Tanken på å ikke ha noen som kommer hjem fra jobb kommer til å bli grusom tror jeg, at når ungene har lagt seg så er det bare jeg der, det kommer ikke til å komme noen hjem..

 

Beklager survete og rotete innlegg, måtte bare få det ut.

[Anonym bruker]

Gratulerer! Misunner deg jeg..

 

Lykke til videre. Det går nok så bra skal du se, når du har fått kommet i orden med den nye hverdagen. Alt er bare en overgang, og det er dette også. Er ikke sikkert at det vil gå over til noe annet som er verre enn det forholdet og hverdagen som dere har hatt sammen.

[Gjøkeredet③]

Jeg kan dessverre ikke bidra med så mye mer enn å ønske deg lykke til.. Håper det ordner seg in the end )

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre hvorfor det blir slutt ? Hva gikk galt ?

[Adele Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

Velkommen i alenemor-klubben:)

 

Det er slett ikke sikkert det blir så ille som du tror. Jeg trives virkelig alene med sønnen min, og det sier jeg ikke for å trøste.

 

Den første tida kommer til å bli kjempetøff, klart du er redd for å være alene etter 7 år. Men hold ut, det blir bedre, garantert!

 

Sender deg en stor klem!