Off jeg er sikkert barnslig, men også skuffet(angående arv)

[Anonym bruker]

Min mormor døde i fjor og min morfar flytter nå på sykehjem. De eier et hus med mange antikke møbler som skulle bli fordelt på oss i familien. Min morfar ville at min mor som er enebarn skulle få førsterett og velge seg ut det hun ville ha. Så skulle vi barnebarna, altså min bror og jeg få velge etter henne. Resten skal selges.

 

Saken er det at det er en ting i den huset som har betydd mye for meg opp gjennom barndommen. Det er mormors sminkebord. Min mor ringte meg igår og opplyste om denne såkalte tømmingen av huset. Jeg sa at det eneste jeg ville ha var dette sminkebordet. Da ble hun stille og sa: " nei men det har din bror hentet i forrige uke, sammen med en hel del andre ting". Jeg skjønte ingenting, hva skulle min bror med et sminkebord, han har jo aldri brydd seg om dette. Vel sa min mor, det var samboeren hans som valgte ut tingene de skulle ha. Jeg fikk sjokk! Var det ikke meningen at min bror og jeg skulle bli enige om tingene, altså slik at det ble rettferdig.

Men det hadde ikke min mor tenkt på. Neivel, kjemperettferdig at min brors samboer får velge ut ting før jeg i det hele tatt får muligheten. Det er jo like urettferdig som at min samboer skulle velge ting før min bror fikk mulighet. Dette hadde jeg jo aldri gått med på.

 

Nei off jeg er skikkelig irritert kjenner jeg. Ikke bare hadde de tatt sminkebordet. De hadde tatt senga(ikke madrassene, men hodegavl osv)+ piano+ sølvtøy osv.

Eller min bror var ikke interessert så min brors samboer hadde plukket ut det hun ville ha. ARG!! Jeg skjønner ikke ta min mor gikk med på dette. Altså dette er jo skikkelig urettferdig. Jeg blåser i alle de andre tingene. Jeg ville ha sminkebordet, men istedenfor så får min brors samboer det!

 

Mest lyst til å lage et helvete for de alle nå og kreve dette sminkebordet. Det er faktisk arv og min bror har ingen nytte av det. Det er jo hans samboer som har fått dette sminkebordet. Enda min morfar sa at vi barnebarna skulle bli enige oss i mellom før vi tok ting. Dette har tydligvis min mor blåst i, og latt disse to folka gribbe til seg før jeg i det hele tatt får beskjed om slike fordelinger skal finne sted.

[Anonym bruker]

Synes IKKE du er det minste barnslig her. Jeg ville stått på krava og insistert på at alle ting skulle flyttes tilbake og så går du og din bror igjennom dem ALENE og blir enige. Hans samboer har INGEN rettigheter her. Her er det din mor som har driti seg ut...Snakk evt med din morfar om hvordan du føler det. Det er jo egentlig hans ting fremdeles siden din mor jo ikke arver før han er borte...

[Anonym bruker]

Fortell dem at det betyr mye for deg og at du gjerne vil ha det.

Tror ikke de har lov til å ta ting uten at du er tilstede. Spør en advokat.

[Anonym bruker]

Blir sint på dine vegne! Dette hadde ikke moren min sluppe unna med, såpass er sikkert. Jeg synes gribbing over eiendeler er ufint, men akkurat denne var drøy. Dessuten er det prinsippet, det var din mormor sitt sminkebord! Ikke damen til din bror sin mormor... som om du får noe når hennes mormor flytter på gamlehjem????

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke plage min morfar med dette. Han er veldig dårlig og er nå på sykehus mens han venter på sykehjemsplass. Han ville jo bare være snill han. Og han trodde det holdt med å si hvordan det skulle gå riktig for seg. Jeg var der når han sa dette, men det ble ikke aktuelt før forrige uke da legene besluttet at han ikke kunne reise hjem igjen. Men dette visste jeg ikke før igår når min mor sa det. Og da fikk jeg selvfølgelig sjokk når min bror og hans samboer allerede hadde vært å grafset til seg det de ville ha. FØR jeg i det hele tatt visste at huset skulle tømmes og selges.

 

Off ble bare så skuffet og lei meg igår, men idag er jeg mer sint. Er jo min mor som har driti seg ut her. Men uansett forstår jeg ikke hvordan disse to kan gjennomføre dette. Hadde min mor sagt til meg at jeg og min samboer kunne ta det vi ville ha, så hadde jeg spurt om min bror kunne komme så vi kunne bli enige. Det kunne aldri falt meg inn å gjøre det på denne måten.

 

H.I

[Anonym bruker]

De har vel lov til det fordi min mor sikkert har fått fullmakt over tingene, og når hun da godkjenner at de tar ting så er det vel greit?!

 

Mamma prøvde å smiske seg på meg og sa jeg kunne få noen av sølvtøyet og smykker som var igjen, for det skulle visst kompansere for summen av verdi. Men søren heller jeg gir blanke f..... i penger. Jeg ville ha det sminkebordet!!! Svarte bengen altså. Jeg driter lang marsj i sølvtøy og hele pakka, jeg ønsket den ene tingen som betydde noe for meg. Alle de stundene jeg og mormor har hatt ved dette sminkebordet. Hun døde brått i fjor og dette var liksom den siste tingene igjen fra henne som virkelig minner meg om henne og den ene tingen som betyr og har betydd ufattelig mye for meg. Jeg husker til og med jeg spurte mormor når jeg var liten om jeg kunne få dette sminkebordet når hun ikke trengte det lenger, og det lovet hun. Men huff slik ble det ikke. Nå sitter min brors samboer og nyter det. Så hun hadde lagt det ut på den jævla bloggen sin også..æsj jeg spyr

 

H.I

[Anonym bruker]

Har du i det heletatt snakket med din bror og hans samboer?

 

Hun har sikkert bare trodd at hun kunne plukke ut det hun ville, og har sikkert ikke noe i mot å levere det tilbake, hvis du forteller hvor viktig det er for deg.

 

Mora di har driti seg ut, men det betyr jo ikke at det ikke kan løses på en enkel og udramatisk måte heller.

[Anonym bruker]

Ikke sant!! Jeg kviet meg til og med for å si at jeg ønsket dette sminkebordet, for jeg følte det var litt gribbing i og med min morfar fortsatt lever. Men siden huset må selges så tenkte jeg at jeg visste jo at min mormor ville at jeg skulle ha det. Men jeg slo den dårlige samvittigheten for å ønske meg dette sminkebordet fort bort når jeg fant ut at disse folka allerede hadde vært å gribba halve huset.

 

En ting er sikkert og greit og det er at dersom de går fra hverandre igjen, så får ikke den kjerringa ta med seg det sminkebordet.

 

H.I

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke du er barnslig i det hele tatt! Dette var veldig frekt gjort! Selvfølgelig må du og broren din bli enige om hvem som skal ha sminkebordet. Din brors samboer har ingenting i den debatten å gjøre. Siden broren din nå har fått "førstevalget" på alt annet som seng, piano, sølvtøy osv bør du få sminkebordet. Du må ringe han med en gang og ta den samtalen!

 

Først prøver du den "myke" veien. Hvis det ikke går og dette er svært viktig for deg kan prøve den "harde" veien med en advokat. Men da må selvsagt først vite hva det evt kan gjøre med forholdet til broren din og hva det forholdet betyr for deg. Uansett hvor urettferdig ting er er det ikke alltid det er verdt å sett søskenforhold på prøve for materielle ting.

[Anonym bruker]

Nei jeg har ikke snakket med de. Jeg fikk vite dette i går kveld.

Min mor sa at det ikke var aktuelt at de skulle levere noe tilbake så det kunne jeg bare slå fra meg.

 

Jeg synes det er rart at hun tror og min bror tror at de bare kan komme å plukke seg ut ting før meg. Min morfar sa til oss alle at vi måtte bli enige oss imellom når vi skulle fordele ting. Så kjenner jeg de rett så har de grabbet til seg så fort de fikk muligheten.

 

H.I

[Anonym bruker]

Nå kjenner jeg at jeg ble skikelig forbanna!

 

Her må din mor gå til din svigerinne og beklage at hun ike hadde tenkt å spørre deg. Si det som det er at du burde få velge først, og at bl.annet dette sminkebordet betyr mye for deg!

 

 

Hadde klikket om det var min mor!!!!!

 

Lykke til, dette må du ikke gi deg på! Din mor MÅ ordne opp!

[Anonym bruker]

Min mor sa at det var ikke aktuelt å gi tilbake sminkebordet, fordi de hadde fått senga og senga hører til sminkebordet(samme type materiale osv) så det kunne jeg bare glemme.

 

Min bror har alltid blitt kuet av denne dama så selv om han faktisk er verdens snilleste bror så blir han overstyrt av henne. Så jeg risikerer å miste han vis jeg går i mot hans samboer. Hun er veldig streng og skal ha ting på sin måte hele tiden.

 

For de er det kun en materiell ting, for meg er det mer enn det. Verken min bror eller hans samboer har noe forhold til denne gjenstanden. Derfor synes jeg at vi hvertfall burde få tatt en diskusjon på dette før noen fikk den. Blir kvalm av at min brors samboer har spredd sine ekle ting utover min avdøde mormors sminkebord, desverre har hun lagt ut masse skrytebilder på bloggen sin om alle disse tingene "DE" har arvet. Jøss meg i ¤¤¤¤¤¤¤¤

 

H.I

[Anonym bruker]

Desverre må jeg nok ta denne kampen selv. Min mor er en person som skyr konflikter selv om hun ofte starter de, for så å gjemme seg i skapet.

Hun tør aldri i verden å be denne dama levere dette sminkebordet til meg. Jeg vet at det aldri skjer.

Min mor har allerede prøvd å smiske meg med andre ting av verdi, men jeg vil ikke ha noe av det. Det blir helt feil for meg. Jeg vil ikke ha penger eller andre ting.

 

Jeg må nok prøve å tenke ut hvordan jeg skal løse dette ja. Jeg vil helst løse det på en rolig måte.

 

H.I

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg veldig godt jeg!

 

Men det er nå di nor som i første rekke er arving etter sine foreldre - ikke du og didn bror. Hva hun velger å gjøre med de tingene hun arver er helt opp til henne....Desverre.

 

Ellers synes jeg godt din mor burde ha hørt på din morfar og oppfylt hans ønske.

[Anonym bruker]

Ja men så er ikke min morfar død ennå så han er fortsatt eier av tingene.

Men uansett min mor har sagt det siste ordet for å si det sånn. Mistet den siste respekten jeg har for henne.

 

H.I

[Gjest]

Prøv å være høflig med direkte ovenfor din svigerinne da... Gjerne med din pinglete mor til stede....! En hver med litt vett i skall burde fårstå at dette betyr mye for deg...!

 

ÅÅÅÅÅ, blir så frustrert på dine vegne altså! Skjønner ikke hvordan du kan ta det så fattet! Jeg hadde banna og steika! (Og det er ikke noe jeg gjør ofte!)

[Anonym bruker]

Ja jeg får reise ned en helg å ta en prat med de. Bor noen timer unna så er ikke så lett å bare stikke innom.

Jeg har banna og steika, sov nesten ikke i hel natt heller. Drømte til og med om dette sminkebordet, at de hadde tatt det og at jeg ikke fikk det. Hadde en skikkelig dårlig natt for å si det sånn. Dette her kunne vært unngått hvis alle hadde fulgt morfars sine ønsker. Min mor sa for en stund siden at når det ble aktuelt å selge huset skulle jeg og min bror møtes og bli enige, etter at min mor hadde tatt det hun ville ha. Og så skjer dette?! Det var jeg absolutt ikke forbredt på. Enda kvalmere blir jeg når jeg gikk inn på bloggen hennes og så at hun skrøyt av alle de flotte skattene de hadde funnet hos vår morfar. Så at de hadde tydeligvis tatt mer enn min mor hadde sagt(hun hadde lagt ut bilder) de har tydeligvis trodd at dette var greit for meg, men skjønner det virkelig ikke. JEG hadde aldri gått hen å gjort dette uten å være enig med min bror først.

 

H.I

[Anonym bruker]

Du er IKKE barnslig! Moren, broren og svigersøsteren din har opptrådt frekt og urettferdig rett og slett! Det var jo nettopp du og din bror som skulle velge ut ting som har affeksjonsverdi for dere og at din bror lar samboeren velge ut ting på vegne av han uten å bli enig med deg først er rett og slett uhørt! I tillegg er det merkelig at du har blitt opplyst om tømmingen 1 hel uke etter at din bror ble det, har dere kanskje ikke like mye rett til tingene? Det er jo tross alt du og din bror SAMMEN som skal bli enig om fordelingen uavhenig av andre.

 

Hadde dette vært meg hadde jeg troppet opp hos min bror og sagt at sminkebordet fikk han være så god å levere hos meg innen så-så kort tid. I tillegg hadde jeg sagt meningen min om denne "fordelingen" og forlangt en unnskyldning.

[Anonym bruker]

Før du lager helvete av allt også videre ta en snakk med broren din og samboern hans samtidig. Fortell dem at du fatksik er veldig lei deg da du ønsket akkurat dette sminkeboredt resten kan de bare ha det var kun den tingen du ønsket deg og fortell hvorfor.

Det er tydelig at du ikke kommer overens med din brors samboer men det behøver ikke bety at hun er hjerteløs.

kan hende hun til og med helt av seg selv mener at du da bør få det når hun forstår hvor mye det betyr for deg.

Det er jo ikke deres feil at moren din lot dem plukke ut ting uten deg tilstede og uten å høre med deg hva du ville ha. De aner sikkert ingenting om at du ønsket deg dette og hvorfor.

 

Om de ikke vil la deg ha det etter å ha snakket med de så får du heller lage et helvete om du ønsker det. Men jeg ville nok vært like mye om ikke mer sint på min mor i dette tilfelle. høres ut som hun er mer opptatt at broren din skal få ting en du, da han fikk plukke ut uten deg.Moren din skjønner tydeligvis ikke at det er den sentimetale verdien du setter pris på og ikke pengene siden hun vil blidgjøre deg med å gi smykker og sølvtøy istede for å snakke med broren din.

 

Jeg må inrømme at om jeg sto i dine sko hadde jeg snakket med de og om de nekter å gi det fra seg når de selv ikke har slike minner knyttet til det hadde jeg sagt til både de og moren at jeg var veldig såret over dette og trekkt meg bort fra både mor og bror/samboer.

Men jeg er ikke den som orker å bruke energien min på å lage bråk, da forsvinner jeg heller bort og lar de klare seg uten meg.

Det kommer alikevel ingenting godt ut av å krangle og styre men jeg hadde heller ikke orket å være rundt mennesker som ikke kan tenke seg om i hele tatt. og som kan såre slik.

 

[Anonym bruker]

Utrolig dårlig gjort av din mor, og veldig korttenkt av din bror og samboeren å ikke ta med deg når de skulle velge tingene. Støtter deg 100% i denne saken!!

 

Men tror dessverre ikke det er noe å gjøre med hvis ikke du selv vil konfrontere din bror og hans samboer. Tror du må innfinne deg med at disse gjenstandene er tapt siden du ikke vil lage mer styr av det. Jeg tror nok jeg ville sagt på en rolig men direkte måte at jeg syns det var dårlig gjort av dem å ta dette uten å avklare med deg først, og at det kun var sminkebordet som betyr noe for deg og at du er skuffet og trist over hele saken. Kanskje går det et lys opp for dem da? Er verdt et forsøk, og jeg mener at de uansett bør få høre det, hvis ikke går de kanskje rundt å tror at alt er i skjønneste orden? Ville sagt det, også får de selv avgjøre hva de vil gjøre med det.

 

Huff, synes synd på deg!!

[Anonym bruker]

Da hadde jeg lagt til en kometar i bloggen henens at du syntes det var trist at de kunne ta ting uten å spørre deg om det var noe du ønsket. Og at de hadde vært å tatt akkurat den ene tingen du faktisk ønsket deg,(hva det er og lagt ut et eller annet minne) Og at de godt hadde kunne spurt deg først, ikke bare grabbet til seg ting uten at du i hele tatt fikk høre at det var på tide å tømme huset. Og at du faktsik er lei deg for at det blir slik.

 

Alltid fint å få det litt offentlig så andre kan reagere på det som kjenner henne.

Få folk litt på din side

[Anonym bruker]

Men jeg vet ikke om jeg klarer å lage en stor sak ut av dette. Jeg synes fortsatt at min mormors død er vond å forholde seg til(mye av det handler også om hvordan og når jeg ble informert om hennes plutselige død, fordi min bror ble informert dagen før og fikk være der mens hun døde, men jeg ble ringt opp av min bror 5 minutter etter at hun var død) altså jeg ble holdt utenfor. Enda de visste at jeg ville være der mens hun døde og jeg vet at min mormor ville ha meg der for det sa hun da hun ble ganske dårlig. Men to dager før hun døde ringte jeg for å høre hvordan det gikk og da sa mamma og det gikk fint. Dagen etter var hun veldig dårlig og da fikk de vite at hun trolig ikke levde natten over. DA kunne de ringt meg! Hun døde da dagen etterpå ved tolv tiden, på min bursdag i tillegg.

 

Jeg som lovte mormor å være der da hun døde(har alltid hatt et nært forhold til henne siden min mor har vært ganske passiv i alle år) Det siste jeg fikk se av min mormor var på syning på begravelsesbyrået. Jeg har slitt lenge med at jeg ikke fikk vært der på slutten. Derfor av hensyn til mormor vet jeg ikke om jeg har samvittighet til å ta opp kampen om dette sminkebordet(jeg kjenner min brors samboer så godt at jeg vet hun gir ikke dette fra seg uten kamp) Og av hensyn til morfar også... vil jeg lage splid i familien pga dette... stakkars mine besteforeldre, de ville bare det beste for alle, men så skaper vi uvennskap pga ting.. nei huff.. hvil i fred kjære mormor, jeg tror ikke jeg orker å ta denne kampen altså. Blir bare mer og mer lei meg nå av å tenke på å krangle om ting. Selv om den tingen er det siste av mormor, den tingen som virkelig ville fått meg til å føle at mormor var med meg.. på en måte..i hjertet liksom..

 

Får ta meg en lang prat med samboer ikveld og gråte litt og få litt trøst. Er egentlig det eneste jeg tror hjelper nå egentlig.

 

H.I

[Anonym bruker]

Tror jeg hadde tatt det opp med min bror og sagt at han godt kunne ha snakket med deg før han dro før deg og forsynte seg, eller rettere sagt samboeren forsynte seg!

[Anonym bruker]

Jeg kommer nok ikke til å lage noe bråk nei. Det er ikke sånn jeg er

Men inni meg er jeg både forbanna, skuffa og lei meg. Min mor dreit seg ut, men syns at hun kunne fikset opp i dette med en gang. Istedenfor å skyve det bort og gi faen liksom.

 

Men som sagt, jeg bor noen timer unna så flyr ikke akkurat dørene ned der, så slipper å forholde meg til familien på daglig basis. Men jeg er bare skikkelig lei meg.

 

H.I

[Gjest Antarctica]

Det eneste riktige nå er enten:

 

at mor di ringer bror din, sier til han (UTEN at samboer hører på) at dette ble helt galt, at hun beklager, at hun egentlig hadde lovet sin far at dere to skulle få se på ting sammen, og at det ble feil å la en ikke-arving velge - og i alle all velge først. HUN bør si til din bror at hun beklager alt krøll, men at hun bare glemte seg - alle tingene må tilbake på plass, og barnabarna må dele på nytt uten samboere til stede. Hvis hun ikke "tør" må hun slå ei plate og si at mormor hadde lovet deg bordet og noen flere ting, og at det ikke ble nevnt i forbifarten. Surmuler paret, må mor di si at det ikke er deres ting; det er faktisk fortsatt morfars ting, og deretter hennes ting.

 

eller:

at du selv snakker med bror din (UTEN dama til stede først, så ikke hun kan kommentere eller begynne å påvirke før han har hørt din versjon), og sier til han at dette ble veldig sårende, særlig fordi du vet at tingene ikke er kommet i hus på HANS ønske (hvis han selv hadde veldig forhold til noe, måtte dere jo trekke lodd) og at du syns det kan sammenlignes med å dra din egen samboer inn uten at din bror får se først.

 

Syns skikkelig synd på deg, og syns egentlig innerst inne at mor di har vært ei megge som bør rydde opp i sitt eget rot sjøl. Hun hadde ikke blitt invitert på julaften, om det var min mor i alle fall!