Til alle som har høyere utdanning

[Lillejonas Mekkemikkel]

Jeg skriver en oppgave som omhandler de forskjellige kulturene innad i universitet og høyskoler. Det ville være til stor hjelp om du kunne fortelle på hvilken måte din utdanning har vært:

1) kvalifiserende

2)sosialiserende

3) individualiserende.

 

Jeg er ute etter likheter og forskjeller i forskjellige fagdisipliner. Med kvalifiserende menes på hvilken måte utdanningen har gjort deg kvalifisert i faget, sosialiserende refererer til måten man blir sosialisert inn i diverse tenkemåter og -mønstre. Og til sist, i hvor stor grad er det tillatt å være individualistisk i utdanningsløpet?

[Anonym bruker]

Jeg er sosionom (bachelor) regnes det som høyere utdanning?

 

1) Jeg synes utdannelsen er litt for teoretisk, eller, det er kanskje feil betegnelse. Har ingenting i mot teori, men det er mye vi ikke får bruk for ute i jobb, mens det er andre ting jeg savner, og ser i ettertid at jeg kunne lært mer om på skolen. Men for all del, i en utdannelse som favner om så mange ulike retninger er det sikkert ikke lett å sette sammen den "perfekte" kombinasjonen, og man lærer vel så mye ved å være i arbeidslivet:)

 

2/3) Til en viss grad har utdanningen formet måten jeg forholder meg til ulike situasjoner og hvordan jeg reagerer på hendelser i jobbhverdagen. Mest fordi kunnskap om faget gir innsikt i hvordan en kan handle mest mulig hensiktsmessig i ulike situasjoner.

Men vi blir ikke en ensartet gruppe av å ha samme utdannelse. Jeg tror individualiteten er mer fremtredende:)

 

(Jeg vet ikke om dette er et svar du kan bruke, kanskje du kunne laget et par generelle underspørsmål på hvert av punktene dine, så er det lettere å forstå nøyaktig hva du er ute etter.)

[Lillejonas Mekkemikkel]

Hehe, litt usikker. Oppgaven er som følger:

 

" Hva bør universitetet være?

 

a. Gjør rede for noen sentrale aspekter ved dannelsen i ditt fag i forhold til dannelsens kvalifiserende, sosialiserende og individualiserende aspekter.

 

b. Vurder kritisk fagets måte å danne studenter på opp mot universitetets samfunnsrolle® og formål. Hvilke bredere samfunnsmessige utviklingstrekk påvirker universitetet og måten studenter dannes på i dag?

 

c. Hvilken plass har refleksivitet og mer fagovergripende problemstillinger i ditt fag? Er det, og i så fall hvorfor er det, viktig eller uviktig for ditt fag, for universitetet og for samfunnet å utvikle en ”refleksiv kultur” og diskutere slike problemstilinger innenfor faget eller over ulike kulturer ved universitetet?

 

d. Til slutt: Ta utgangpunkt i eget fag og egne erfaringer som student og

foreslå endringer i måten dannelsesløpet ved universitetet gjøres på i dag. Vurder hvilke konsekvenser disse endringene vil kunne ha og drøft

svakheter og styrker ved egne endringsforslag opp mot hva du mener

universitetet bør være."

 

En uhorvelig vanskelig oppgave med andre ord. Jeg er fremdeles på a. Jeg har selv bakgrunn i allmennlærerutdanning og velger å skrive med utgangspunkt i det, men jeg tenkte det ville være lettere å skrive om egen utdanning med andres utdanning som sammenligningsbakgrunn. Det blir litt vanskelig å se flisen i ens eget øye.

 

Generelt kan man vel si at det kvalifiserende aspektet har fått relativt stor vektlegging som et resultat av at samfunnet blir mer og mer opptatt av hva man kan produsere og hva universitetene kan produsere. Man beveger seg i en retning hvor man som student og arbeidstaker er en "human resource" hvor man er verdt det man kan prestere kvantitativt.

 

Sosialisering er en dannelsesprosess som nærmest kommer automatisk i utdanningsløpet fordi man omgås fagfeller i det daglige. Man lærer seg feks at enkelte faglige meninger er "politiske ukorrekte" innad i denne kulturen, mens andre er det ikke.

 

Dette blir ofte satt opp mot det individualiserende aspektet ved en utdanning fordi for stor vektlegging på å kunne pensum og for mye sosialisering sjelden gir det enkelte individ et særpreg. Derav påstanden: Universitetet har blitt en "pølsefabrikk".

 

 

[Lillejonas Mekkemikkel]

Hehe, litt usikker. Oppgaven er som følger:

 

" Hva bør universitetet være?

 

a. Gjør rede for noen sentrale aspekter ved dannelsen i ditt fag i forhold til dannelsens kvalifiserende, sosialiserende og individualiserende aspekter.

 

b. Vurder kritisk fagets måte å danne studenter på opp mot universitetets samfunnsrolle® og formål. Hvilke bredere samfunnsmessige utviklingstrekk påvirker universitetet og måten studenter dannes på i dag?

 

c. Hvilken plass har refleksivitet og mer fagovergripende problemstillinger i ditt fag? Er det, og i så fall hvorfor er det, viktig eller uviktig for ditt fag, for universitetet og for samfunnet å utvikle en ”refleksiv kultur” og diskutere slike problemstilinger innenfor faget eller over ulike kulturer ved universitetet?

 

d. Til slutt: Ta utgangpunkt i eget fag og egne erfaringer som student og

foreslå endringer i måten dannelsesløpet ved universitetet gjøres på i dag. Vurder hvilke konsekvenser disse endringene vil kunne ha og drøft

svakheter og styrker ved egne endringsforslag opp mot hva du mener

universitetet bør være."

 

En uhorvelig vanskelig oppgave med andre ord. Jeg er fremdeles på a. Jeg har selv bakgrunn i allmennlærerutdanning og velger å skrive med utgangspunkt i det, men jeg tenkte det ville være lettere å skrive om egen utdanning med andres utdanning som sammenligningsbakgrunn. Det blir litt vanskelig å se flisen i ens eget øye.

 

Generelt kan man vel si at det kvalifiserende aspektet har fått relativt stor vektlegging som et resultat av at samfunnet blir mer og mer opptatt av hva man kan produsere og hva universitetene kan produsere. Man beveger seg i en retning hvor man som student og arbeidstaker er en "human resource" hvor man er verdt det man kan prestere kvantitativt.

 

Sosialisering er en dannelsesprosess som nærmest kommer automatisk i utdanningsløpet fordi man omgås fagfeller i det daglige. Man lærer seg feks at enkelte faglige meninger er "politiske ukorrekte" innad i denne kulturen, mens andre er det ikke.

 

Dette blir ofte satt opp mot det individualiserende aspektet ved en utdanning fordi for stor vektlegging på å kunne pensum og for mye sosialisering sjelden gir det enkelte individ et særpreg. Derav påstanden: Universitetet har blitt en "pølsefabrikk".

[Anonym bruker]

Jeg er adjunkt med tillegg. 5 år på skole, har tatt fag og ppu tilslutt.

 

1) Ja, jeg er da en kvalifisert lærer i dag. Fagene ga meg masse ny kunnskap og PPU ga meg pedagogisk erfaring, slik at jeg etter 5 år på skole kunne føle meg klar og kvalifisert for yrkeslivet.

 

2) PPU var da det, men ikke når jeg kun tok fag. Da jeg tok PPU ble vi "tvunget" inn i ulike situasjoner med andre mennesker som ga meg god innsikt i bla. samarbeid.

 

3) Fagene jeg tok var i stor grad individualiserene, da det hele tiden var min utvikling som var i fokus. Det var også svært lite gruppearbeid, så det dreide seg mye om meg og mine erfaringer, vurderinger, analyser, min søken etter ny kunnskap osv.

 

I mitt utdanningsløp har jeg blitt oppfordret til å være individualistisk, da jeg bla. har tatt kunstfag. Jeg må utvikle MITT talent, og finne MITT "språk" i kunsten. Selv så mener jeg at det er svært viktig å finne sitt eget språk osv, for å kunne hjelpe andre til å finne sitt. Jeg har også studert religion, men der var det litt for mange hensyn å ta, så det var litt mer vanskelig der. Likevel mener jeg at jeg det er viktig å være individualistik også her, da det er bra å ha et rotfeste og elevene vil også lettere forstå det, når de vet hvor de har deg.

[Anonym bruker]

Veterinær

1) Godt kvalifisert, men erfaring kommer med utøvende yrkeserfaring. Selv om det er et langt studie (6 år), så må man få erfaring for å bli flink (og ettertraktet som arbeidstaker). Man får utdanning innen flere felt, men det er ikke slik at man er like attraktiv innen alle felt, bare pga utdannelsen. Det er yrkeserfaringen som teller. Har man jobbet innen mattilsynet, så får man ikke jobb som smådyrveterinær.

 

2) Man blir drillet i å tenke kasus og helhetlig. Det er også stor fokus på vitenskapelige bevis, og at man helst ikke skal bevege seg ut på behandlinger (f.eks) som er omdiskutert eller lite utprøvd. Det er også en del fokus på å søke støtte hos de som har mer erfaring enn en selv, og det er mye (for mye?) respekt for de som har lang fartstid i bransjen. Heldigvis er dette et yrke som stadig leter etter bedre måter å gjøre ting på, så mye forskning skjer. Det er bra! Man oppfordres også til å holde seg oppdatert på det siste innen dette. Samtidig må man følge gjeldende lover og regler, selv om det av og til kan føles ulogisk og til tider urettferdig.

 

3) I utdanningen er det begrensede muligheter for å være individualist. Man kan "albue seg frem" innenfor aktuelle fagområder, men det går mest på det sosiale/relasjoner/bygge nettverk. Det er lite rom for valg av hva man helst vil legge vekt på ifht egen læring. Man må jo bestå alle eksamener, om man synes det er kjedelig eller ikke. Eneste området der man kan velge (til en viss grad) hva man kan fordype seg i, er avsluttende hovedoppgave.

[Lillejonas Mekkemikkel]

Men vil du ikke si at en del meninger man har av hva som er å anse for god pedagogikk er bestemt av andre på sett og vis. Man bruker gjerne store mengder av tid på reflektere over fordeler og ulemper ved en del pedagogiske perspektiver, men samtidig er det underforstått at det finnes konklusjoner som er "korrekte" og konklusjoner som er "ukorrekte". Man kan foreksempel ikke påstå at man bruker for mye tid på tverrfaglighet i skolene, samme hvor god argumentasjon man kan legge frem for synspunktet.

 

Det var kanskje litt feil av meg å si at sosialisering nødvendigvis skjer i samvær med andre mennesker. Det kan like gjerne være at man plukker opp sosiale regler innenfor et fag gjennom pensum, forelesninger og oppgaveskriving. Måten du vurderer og analyserer på er også eksempler på sosialisering.

[Anonym bruker]

Regner med du bruker Bourdieu her?

[Lillejonas Mekkemikkel]

Nei, men takk )

 

Her hjelper alt, jeg har skrivesperre.