Gravid på p-piller

[Anonym bruker]

Noen som har blitt gravide mens de har gått på pillen her? Er det mulig å bli det ved å glemme bare en pille? Må det klaffe til riktig tid i måneden da eller?

[Anonym bruker]

Nå er ikke jeg blitt gravid på pillen, men har hørt om flere som har blitt det.

Ingen prevensjonsmiddel er 100% sikkert, men p-pille regnes som en av de sikreste. De fleste som blir gravid på pillen, blir det fordi de har glemt en pille eller har hatt omgangssjuke eller lignende.

[Anonym bruker]

Jeg har en liten i magen som ble til på p-piller. Ikke hadde jeg glemt noen heller.

Så blir en liten atpåklatt på oss gitt. Det var tungt til å begynne med, og abort ble sterkt vurdert.

Men går greit nå, og begynner så smått å glede oss.

[Anonym bruker]

Jeg har nemlig "glemt" ganske mange.... uten å bli det..hehe... men har ikke så veldig hyppig sex akkurat... Fælt å si det, men jeg skulle gjerne blitt gravid på pillen.... det er den eneste måten jeg kan få ett barn til på.

[Anonym bruker]

For å være helt ærlig, så syns jeg ikke noe om å lure mannen ved å "glemme" piller.

En ting er om man blir gravid på pillen ved et uhell, en annen ting er om man gjør det med vilje....

[Anonym bruker]

Det er jo ikke så bra da. Lure mannen er ikke lurt, ganske så dårlig gjort faktisk.

 

Jeg er ganske så fruktbar, og blir veeeeldig lett gravid til vanlig. Så kanskje derfor jeg ble gravid på p-piller, jeg vet ikke.

 

Hilsen hu på tjukke på pillen lenger oppe her

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig.. ikke noe greit å gjøre i det hele tatt. Beste hadde jo vært å fått ett barn som begge var enige om. Men det kommer ikke til å skje... mannen nekter plent. Og jeg kommer til å være ulykkelig resten av livet pga det. Så litt desperate tanker her...

[Anonym bruker]

eh, men vil han ikke skjønne det da?

[Anonym bruker]

Jo det kan jo hende. Det får jeg bare tåle. Men bare så det er sagt, jeg kommer ikke til å bli gravid, for jeg har ikke samvittighet til å glemme den så ofte.

[Anonym bruker]

Et lite spørsmål, du snakker om "et barn til", hvor mange har dere fra før?

Hvor gammel er du? Syns det nesten høres du som om du er 30-35 og hører tikk-takk, tikk-takk.

Uansett, ikke gjør det, kjenner ei som prøvde det, og mannen fant ut av det. Brått en dag kom han hjem å sa hun kunne få lov til å slippe å glemme piller. Han hadde vært å snipp-snipp. Ville ikke under noen omstendigheter ha en til. 2 år senere angret han...

 

Poenget mitt er, smør deg med tålmodighet.

[Anonym bruker]

Hos oss var det JEG, kvinnen, som sa at nok er nok med to barn..Og jeg synes så synd i de menn som konstant må leve med en kvinne som VIL ha flere barn, og frykt for at hun skal bli gravid "ved uhell" uten at han kan påstå det ene eller andre, bare svelge den bitre pillen, tro på at det VAR et uhell, men aldri riktig vite...JEG slipper iallefall unna det.

 

Jeg har hatt mine diskusjoner med mannen HVORFOR jeg ikke vil ha flere...Det er ikke pga tunge svangerskap, redd for fødsel eller tung barseltid..Snarer tvert imot, har ELSKET det....Og det har gjort det enda vanskeligere og argumentere for at jeg ikke vil ha flere..Jeg mener, kvinner som har "nok barn" bruker jo ofte det å få "kroppen sin tilbake", ha kroppen for seg selv, tungt svangerskap osv som argument for at nok er nok, men uten det argument, så er det vanskelig..Og tanken på at menn ikke har den "unnskyldnign" for å ikke få flere barn, så er det visst mange kvinner som mener de ikke har noe de skulle ha sagt mtp antall barn..Det er kvinnen som lider mest, ergo bør hun få bestemme...

 

Men igjen, det går an og føle at nok er nok uten at det er fysiske grunner til det...Heller ikke økonomien er årska til oss. Det er rett og slett bare sånn at to er nok. To barn er det jeg føler JEG har kontroll på, oversikt over og er istand til å følge opp på en måte JEG vil følge opp barna mine..Om jeg blir alenemor ser jeg for meg at to barn skal jeg takle, selv om oppfølgingen nok vil bli litt mer mangelfull enn hva jeg beregner den er med TO foreldre,mer enn det så vil jeg slite noe veldig...Jeg føler at mine to barn er "skapt for meg" og føler ikke BEHOV for flere....Jeg har "Mine barn" og selv om jeg fortsatt er ung, så hadde jeg ALDRI fått et barn til om jeg hadde fått ny mann de nærmeste år.....

 

Jeg synes kvinner bør tenke over HVORFOR de vil ha flere barn...Fordi det er koselig, hvor koselig kan det være om mannen ikke vil ha flere? FOr å ha barn i "reserve" om noen skulle dø ung? Eller bare for å ha noe og gjøre, fordi man helst ikke vil være ute i arbeidslivet.....Jeg mener, hvrofor ikke respekter mannen. Jeg hadde nok dratt min vei om min mann ikke hadde godtatt at to er nok, slik at han kunne oppfylt sitt ønske om flere barn..Og det blir kanskej slik visa ender om du ikke kan slå deg til ro med de barn du har heller......Hadde mannen kunne "narret kvinnen "gravid, og det blitt gjort mot meg,- uten at jeg kunen bevise at det var lureri (som er tilfelle for noen menn) så hadde jeg uansett dratt fra mannen tror jeg..Hadde ikke kunnet levd med den uvissheten....Og følelsen av og bli lurt.....selv om det kanskje ikke var lureri............

[Anonym bruker]

Har ett barn, og ja jeg er 30-35 og hører TIKK TAKK TIKK TAKK hele dagen lang. Synes det er fryktelig å bare skulle få lov til å få ett barn- Jeg er kvinne, lever ett liv, er skapt til å få barn, elsker å være mor. Men fordi jeg traff samboer sent og han har barn fra før må jeg straffes for det. Ja jeg er bitter!!

[Anonym bruker]

Ja det var et langt svar anonym 09:26. Jeg skjønner deg, du er kvinnen og du bestemmer.

Jeg har ingenting å si i mitt eget liv. Jeg vet vi kunne taklet ett barn til. Jeg ønsker meg ett barn fordi det var det mest fantastisk jeg har opplevd. Både å gå gravid og å føde, barseltiden var herlig. Og det og bli mor er fantastisk. Jeg har alltid slitt med mye oppgjennom livet, har aldri funnet meg selv og har følt meg utenfor. Etter jeg fikk barn har jeg funnet meningen med livet, jeg elsker å tilbringe hver våkne time med barnet mitt, jeg gleder meg til hver dag jeg får lov til å nyte å være mor. De fleste andre kvinner kan velge selv hvor mange barn de vil ha, men det kan ikke jeg. Jeg opplever veldig liten forståelse for situasjonen fra kvinner som har mer enn ett barn. Jeg kjenner veldig få som kun har ett barn ut fra eget valg... kjenner ingen faktisk. Og jeg tror de fleste kvinner velger å få mer enn ett barn - fordi de har muligheten til det, fordi man vil ha søsken til barnet, fordi man vil at barnet ikke skal være enebarn. Mitt barn vil ikke være enebarn for det finnes halvsøsken. Men skulle jeg og samboer gå fra hverandre, så blir det mer enebarn enn å ha søsken vil jeg si. Vårt barn er allerede mye enebarn, og elsker å ha søskenene sine rundt seg de gangene de er hos oss. Skulle gjerne gitt ham "ekte" søster eller bror som kan følge han resten av livet.