Anonym bruker Skrevet 1. november 2010 #1 Skrevet 1. november 2010 Hvis dere (gud forby!) skulle miste enten mann eller barn, hva ville vært verst å leve uten?
Anonym bruker Skrevet 1. november 2010 #2 Skrevet 1. november 2010 Jeg tror de aller fleste mener at de elsker barna høyest. Også jeg mener dette.
Anonym bruker Skrevet 1. november 2010 #3 Skrevet 1. november 2010 uten tvil barna! Elsker mannen min og, men ikke på samme måte som jeg elsker min sønn <3
moota m storebror&lillebror Skrevet 1. november 2010 #4 Skrevet 1. november 2010 Barna mine går over absolutt alt annet, også kjæresten =)
moota m storebror&lillebror Skrevet 1. november 2010 #5 Skrevet 1. november 2010 eller mannen, bf eller hva du kaller det da =P
Anonym bruker Skrevet 1. november 2010 #6 Skrevet 1. november 2010 elsker mannen min, men forguder mitt barn så barnet!!
Anonym bruker Skrevet 1. november 2010 #7 Skrevet 1. november 2010 Du moota, du er ganske så aktiv her inne. Er du ikke?
Anonym bruker Skrevet 1. november 2010 #8 Skrevet 1. november 2010 jeg elsker så klart ungene mine aller mest. selvsagt elsker jeg samboeren min men ikke på samme måten som barna våre. jeg hadde ofret han for barna for å si det sånn... samme som jeg hadde ofret meg selv for dem
Anonym bruker Skrevet 1. november 2010 #9 Skrevet 1. november 2010 Hvordan skal man klare og velge mellom noe slikt? Altså skal 2 foreldre miste det aller kjæreste di har, eller skal en mor miste sin mann, sin støttespiller, store kjærlighet, og et barn miste sin far som elsker barnet, gir trygghet, omsorg og et godt og stabilt liv? Jeg hadde ikke klart og se mitt barns sorg over og miste sin far, eller min manns sorg over og miste sitt barn.
PrinsesseHengepupp Skrevet 1. november 2010 #10 Skrevet 1. november 2010 Fra et statistisk (og logisk) synspunkt så er det faktisk en større sorg å miste en livsledsager enn ett barn, fordi man har noen å dele sorgen med når man mister ett barn. Men jeg er ikke enig med vitenskapen, jeg vet jeg vil sørge, men leve videre uten min mann, men jeg vet at mister jeg bitt barn vil kampen tilbake til livet bli langt mer smertefull og lang.
Anonym bruker Skrevet 1. november 2010 #13 Skrevet 1. november 2010 Jeg kan ikke gradere kjærlighet på den måten. Er jo også bare tull å skulle fundere på!
Tigergutt Skrevet 1. november 2010 #14 Skrevet 1. november 2010 To ulike former for kjærlighet! Det er umulig å sammenlikne voksen kjærlighet og kjærlighet til barnet/barna sine!
Anonym bruker Skrevet 1. november 2010 #15 Skrevet 1. november 2010 Jeg er gravid med min første, og gleder meg voldsomt til jeg har to å elske. Men ser ikke for meg at det skal bli hverken mer eller mindre enn jeg elsker min mann. Antar jeg setter dem på delt førsteplass.
Anonym bruker Skrevet 1. november 2010 #16 Skrevet 1. november 2010 Nå er jeg ikke sammen med faren til barna mine, men har kjæreste og et godt forhold til BF likevel. Men som jeg alltid har sagt, barna mine kommer foran alt uansett... så om jeg måtte velge mellom barna mine og en livspartner, så hadde jeg rett og slett ikke kunne sagt noe annet enn barna mine... de betyr rett og slett alt for meg!!
Anonym bruker Skrevet 1. november 2010 #17 Skrevet 1. november 2010 HI her, Jeg er selv enig i at det er det dummeste spm her inne noen gang, ville bare se om jeg fikk noen reaksjoner på det eller om alle svarte barna sine. Vi er nemlig en jentegjeng som samles en gang i mnd, hvor 3 av 9 har barn (jada, jeg har barn!). Og der begynte de barnløse å diskutere dette, og ingen av dem kunne tenke seg å ofre mannen sin for sine fremtidige barn noen gang....
Anonym bruker Skrevet 1. november 2010 #18 Skrevet 1. november 2010 Barnet mitt er den viktigste personen i livet mitt.
Anonym bruker Skrevet 1. november 2010 #19 Skrevet 1. november 2010 Dette er jo et "lett" spørsmål,hadde oftert ALT for ungen min. Og håper virkelig at om mannen min måtte velge om jeg eller ungen vår skulle dø,så hadde han sluppet meg å sendt meg inn i evigheten. Jeg mener at de som hadde valgt mannen over barnet ikke kan være riktig kloke,tenk å velge en mann over et uskyldig lite barn. Ditt eget kjøtt og blod!
Anonym bruker Skrevet 1. november 2010 #20 Skrevet 1. november 2010 ungene, selvfølgelig. Og det samme gjelder heldigvis for han..
moota m storebror&lillebror Skrevet 1. november 2010 #22 Skrevet 1. november 2010 Jeg er her inne litt ja. Er deltidsstudent og alenemamma, så blir en del data og tv når barna har lagt seg om kvelden. Er også noe inne når de er i bhg, er jo på data/nett når jeg gjør lekser.
Sweet Amber Skrevet 1. november 2010 #23 Skrevet 1. november 2010 Jeg ville blitt trist om det hadde skjedd mannen noe. Det ville vært tungt men livet ville gått videre. Om jeg hadde mistet ungene mine ville derimot livet IKKE gått videre. Det hadde jeg bare ikke klart. Elsker barna høyest og håper og tror at mannen føler det samme:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå